fredag 8. juni 2012

Petromagasinet om innkjøpsprosessen av nye helikoptre

Jeg minner også om......

.... at NAWSARH også var en forsinkende prosess fra 2003 til 2005 da innstillingen Norsk all-værs SAR helikopter til Justisdepartementet, NAWSARH ble levert i september 2005. Et forsinkende makkverk som ser ut til å være bestilt av Forsvaret.
Så til artikkelen i Petromagasinet:

Brukte tre år på å bevise helikopterbehov

Justisdepartementet (JD) brukte tre år og 30 millioner kroner på å bevise Norges helikopterbehov i redningstjenesten. Unødvendig, sier avdelingsdirektør i JD, Ole Hafnor.
aw 101 merlin krediter agusta westland.jpg
Agusta Westlands AW 101 Merlin, har en rekke-
vidde på 880 nm, en maksimum cruisehastighet
på 150 knop og kan frakte 25 personer, men har
plass til 30 seter i tillegg til pilotene.
nh90 krediter nh industries.jpg
NH industries med sitt NH-90, har Forsvaret kjøpt
inn til Kystvakten. NH-90 har en rekkevidde
på 530 nm, en cruisehastighet på 162 knop og
kan frakte opptil 25 personer.
eurocopter 225 krediter eurocopter.jpg
Eurocopter og deres EC725, eller EC225 som
den sivile versjonen heter. Denne typen
finnes det mange av i Norge allerede, ettersom
EC225 er hittilsiste skuddet på Super
Puma-stammen. Pumaen, eller Cougaren som den
militære varianten heter, har en rekkevidde
på 471 nm, maksimum cruisehastighet på drøye
148 knop og kan frakte opptil 25 personer.
s-92 krediter sikorsky .jpg
Sikorsky og deres S92, er et helikopter
det allerede flyr mange av i Norge, ettersom
både Bristow og CHC har modellen i sine flåter.
Sikorsky er selskapet bak Sea King, dagens norske
redningshelikopter, som ble produsert på lisens av
Westland. I følge produsenten meden rekkevidde på
539 nautiske mil (nm), en maksimum cruise-
hastighet på 151 knop og kan frakte opptil
25 personer.
(Petromagasinet, utgave 4 2012)
- Personlig mener jeg at denne prosessen ikke var nødvendig. Svaret var gitt på forhånd, sier Ole Hafnor.
- Men det er min subjektive mening, understreker han.
Måtte bevise helikoptrene
Hafnor er avdelingsdirektør for samfunnssikkerhet og beredskap i Justisdepartementet, og det han snakker om er den ene delen av det såkalte kvalitetssikringsregimet (KS). I korte trekk dreier KS seg om at alle offentlige investeringer over 500 millioner kroner, skal kvalitetssikres gjennom to faser: KS1 og KS2. Siden de nye redningshelikopteranskaffelsene blir liggende på omkring 17 milliarder kroner, var KS et byråkratisk must.
- KS1 ville i vårt tilfelle si at vi i Justisdepartementet måtte bevise at redningshelikoptrene var nødvendige. Vi måtte ta for oss og utrede alle andre alternativer, for å bevise at vi trengte helikoptrene. I vår naivitet trodde vi at vi ikke behøvde å gjøre dette. Politisk sett var det jo helt umulig at vi ikke skulle få redningshelikopter, sier han.
Hurtigbåter, fly eller helikopterDet ble tidlig klart at man ikke behøvde å vurdere hurtigbåter som sannsynlig alternativ, men flere andre konsepter ble grundig tatt for seg. Stasjonære flytende baser/sjøbunnsmonterte baser ble vurdert. En annen mulighet var å ta i bruk Forsvarets fartøy med helikoptre i fastsatte seilingsmønstre i deler av norsk redningsansvarsområde (NRAO). Forsvarets fly ble også sett på som et alternativ, og det ble vurdert om luftambulansen skulle overta redningsansvar helt eller delvis. I tillegg så man på om en ny beredskapsorganisasjon var aktuelt, eller om andre organisatoriske tiltak kunne gjøres, for eksempel ytterligere samordning med andre land eller med private ressurser og ubemannede fly.
Dog, av de viktigste konseptene som ble redegjoprt for var forskjellige varianter av redningshelikoptertjenesten (se egen boks). Til slutt falt valget på det som var utgangspunktet, det såkalte allround-konseptet, som "søker å fange opp i seg behov både på land og sjø, men avbalanserer ulemper knyttet til størrelse på utstyr mot landingsmulighet i ulendt terreng og ved sykehus. Konseptet bygger på bruk av en enhetlig flåte av store helikoptre."
Tre år, 30 millioner
Å komme frem til dette, tok til sammen tre år, fra 2007 til 2010. Prislappen ble på omkring 30 millioner kroner. Ifølge Hafnor gikk pengene blant annet til fire fast ansatte i prosjektet, samt utstrakt bruk av konsulenttjenester.
- Fire-fem konsulentselskaper gikk inn og ut etter behov, samt at et eksternt konsulentfirma til slutt skulle kvalitetssikre rapporten. I tillegg ble det kjøpt tjenester utenfra, blant annet fra Christian Michelsens institutt. Forsvaret var også inne med tre-fire mann, men de dekket kostnadene selv, sier Hafnor.
Han mener at store deler av KS1 var unødvendig.
- Det dukket jo opp noen problemstillinger som ble diskutert en del, men jeg mener at svaret mer eller mindre ga seg selv på forhånd, sier han.
There and back again
De tre årene KS1 tok er i og for seg kun toppen av isfjellet. Sagaen om redningshelikoptre i Norge har nemlig holdt på lenge. I 1970 kom Sea King til landet, og Forsvarets 330-skvadron ble gjenopprettet for første gang siden 2. verdenskrig for å drifte redningstjeneste. Når de nye helikoptrene kommer på plass, er Sea Kingen 50 år gammel, og det har gått 23 år siden det først kom tydelig signal om at Norge hadde behov for bedre helikoptre.
1997. Fostervollutvalget konkluderte med at Sea King var moden for utskifting. Siden da har tannhjulene i systemet knirket og gått, stoppet litt, gått tilbake og startet opp igjen. Forsvaret bestilte 14 NH90 helikoptre i 2001, med opsjon på ytterligere 10 helikoptre. I 2002 ble Helikopterfaglig forum opprettet, og planen var at Sea King skulle fases ut innen 2008. Året etter, i 2003, kom forumet med sin utredning om fremtidige helikopterkrav. Disse kravene vraket NH90 som alternativ. Opsjonene ble derfor ikke benyttet, og man hadde rykket tilbake til start. I 2007, året da KS1 startet opp, ble Nawsarh-prosjektet opprettet (se faktaboks, nederst i artikkelen).
- Vi håpet da at det første nye helikoptret skulle være på plass i år, 2012. Der tok vi feil. Da KS1 tok tre år, og KS2 tok ett år, regner vi med at de første helikoptrene er på plass i 2016. Planen er at Sea King skal fases ut innen 2020, sier Hafnor.
Kontrakt i 2013
Prosjektleder for Nawsarh, Rune Haver, har ikke vært med i hele prosessen, kun de siste 2,5 -3 årene og som fungerende leder av prosjektet siden starten av 2012. Han sier at det har vært en lang og relativt tung prosess for Justisdepartementet. Men nå skal tidslinjen være klar.
- Prosessen har vært fin, men det er også forståelig at man vil ha helikoptrene på plass så fort som mulig. Sånn sett har prosessen vært lang og tung for JD, sier han.
Han forteller at man har kommet dit at de prekvalifiserte selskapene nå er på plass, og at neste steg blir å få sendt ut konkurransegrunnlaget slik at man i neste omgang kan få inn tilbud på helikoptre med nødvendig tilbehør og tjenester.
- Du kan si at de prekvalifiserte kandidatene er de eneste som har lov til å gi bud. I løpet av mai skal konkurransegrunnlaget være på plass. Deretter skal vi vurdere og behandle de forskjellige tilbudene vi får inn. Intensjonen er at det skal være underskrevet kontrakt i løpet av 2013, sier han.
Han vil ikke gå nærmere inn på hva som skal skje i denne prosessen, men sier at planen som nå foreligger er å få på plass de to første helikoptrene i 2016.
- Etter det skal vi ha Sea King faset ut senest i 2020. De nye redningshelikoptrene skal kunne tilfredsstille den vedtatte redningsambisjonen etter 150-20-2-regelen, som vil si at redningstjenesten i løpet av to timer, skal kunne ha igangsatt redning av 20 personer, på ethvert punkt 150 nautiske mil rett ut av grunnlinjen (Norges avgrensning mot havet, red.anm,), sier han.
Redningstjenesten skal fortsatt drives av Forsvaret, det skal kjøpes inn opp til 16 helikoptre (med opsjon på ytterligere seks), som skal stasjoneres på de seks basene som allerede eksisterer i dag.
Basene er: Banak lufthavn, Bodø lufthavn, Ørland flyplass, Florø lufthavn, Stavanger lufthavn, Sola og Moss lufthavn, Rygge.
Fakta Nawsarh
- Nawsarh (Norwegian all Weather Search and Rescue Helicopter) er Justisdepartementets anskaffelsesprosjekt for nye redningshelikoptre
- Prosjektet ble opprettet i oktober 2007, etter at NH90-helikoptrene Norge hadde opsjon på ikke kunne brukes til redningstjenesten
- Prosjektet styres av Rednings- og beredskapsavdelingen i JD
DETTE ER SAKEN- Fostervollutvalget, ledet av Alv Jakob Fostervoll, slo i 1997 fast at det var behov for å skifte ut Sea King redningshelikoptrene med noe nytt og bedre.
- Basert på utvalgets rapport, leverte Justisdepartementet stortingsmelding nr. 44 (2001-2002) "Om redningshelikoptertjenesten i framtiden".
- Stortinget opprettet i 2002 Helikopterfaglig forum for å gjennomgå fremtidige redningshelikoptre, og bestemte seg for å fase ut Sea King innen 2008.
- I 2003 leverte Helikopterfaglig forum dokumentet "Utredning om redningshelikoptre", med deres helikopterkrav. Da Luftforsvaret gikk til anskaffelser av 14 NH90-helikoptre ble det også tatt opsjon på ytterligere ti til bruk som redningshelikoptre
- Etter en reforhandlingsrunde viste det seg at NH90 ikke tilfredsstilte Helikopterfaglig forum sine krav, og anskaffelsesprosessen ble vedtatt startet på nytt.
- I 2007 ble Nawsarh opprettet.
- Utskiftningene er nå utsatt til innen 2020. Da er Sea King-helikoptrene 50 år gamle.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.