Turboprop i vinden

Den ultimate turboprop: A400M Foto: Per Gram Farnborough 2010

Akkurat nå foregår en utvikling mot 90-seters passasjerfly som er interessant og spennende. Her i Norge kjenner vi godt militærfly av typen C-130J Hercules og P-3C Orion. Den siste som en videreutvikling av en sivil versjon nemlig Electra. Den hadde et artig sete helt bakerst, et såkalt club seat i en bue med plass til 7. Fred. Olsen fløy fraktversjonen. Partnair fløy to Convair 580, konverterte Metropolitans. På Fornebu så jeg både Vanguard og Viscount. Den førstnevnte med hele 139 seter. Noen husker også Twin Otter som ble brukt av både Forsvaret og Widerøe. Den nye Twin Otteren som produseres av Viking i Canada, selger godt. Widerøe opererer nå varianter av den såkalte Dash 8 som nå skal utvikles videre til en Q400 Stretch. Ja, jeg glemmer ikke Jetstream, Beech 200, SAAB 340, BAE ATP, Cessna Caravan og ATR42 som frekventerer vårt luftrom og flyplasser. Med andre ord et særdeles variert knippe fly, alle kalt propellfly, for det er jo det det er.

Propellfly - Et forsinkende element
På travle flyplasser er ikke propellfly særlig populære. Jeg leste akkurat at på Changi flyplassen i Singapore, kan en kun betjene en turboprop mot to jetfly innen samme tidsrom. Det indonesiske selskapet Firefly opererer ATR72 inn- og ut av Changi og har nå søkt om flere slots. Det får de ikke med den begrunnelse at flytypen klatrer ut for sakte. Det moment alene har ført til utviklingen av turboprop motorer av en ny type, rundt 6 700 shp eller 5 000 kw.

Field of Five
kaller AW&ST sin artikkel om 5 90-seters flytyper. Bombardier har fokusert på en lengre Q400 kalt Q400 NextGen.. Vel, personlig ser jeg på den som et vanskelig utgangspunkt, bl.a. fordi den ikke har plass til særlig med last i buken. Når man ser på en Q400 så er det første som slår en lengden på flyet og den smale vingen. En liksom lukter CG problemer og tail strikes her. En må iallefall ha god avising av haleflaten.... Bombardier var lenge i samtaler med KAI i Sør-Korea om utviklingen av typen, men nå har Bombardier tydeligvis nok med å konsentrere seg om CS serien passasjerfly. Det er derfor få tall å holde seg til når det gjelder den nye Q400.

ATR ser at det blir vanskelig å forlenge ATR72. De satser på en helt ny type med cruise på 300 kts. ATR mener at det er behov for 3 400 slike fly de neste 20 årene (AW&ST January 28 2013). Den nye motoren til Safran (Turbomeca/Snecma) vil passe det nye flyet godt. Kabinbredden blir 3,4m.

Tre andre kandidater planlegger fly som har lavere basiskapasistet, men nær 90 i forlenget versjon. En av disse er kinesiske Avic med sin MA700. Her planlegges basisversjonen med 78 seter og en lengre versjon hvor det ikke oppgis seteantall. Kbinbredde blir 3 m. Kina har ingen overvettes god status når det gjelder utviklingen av sivile fly. Som eksempel kan nevnes at typen ARJ21 som skal utvikles av datterselskapet Comac, ligger hele 7 år bak skjemaet. Enn videre har jeg her i bloggen pekt på flytypen som Kina har forært Papua NY Guinea som New Zealand nå anbefaler folk å holde seg unna....

Indias deltaker kommer fra produsenten RTA som sier de vil lansere prosjektet sitt i neste måned. Også de planlegger på å lansere sitt fly med 70 seter som skal i tjeneste i 2020. Dette lange utviklingstidsrommet skyldes at RTA har liten erfaring i å bygge fly av denne typen. Kabinbredden blir 3,3m

DRA er et Sør-Koreansk selskap. Lite er kjent om prosjektet, men det planlegges på en basismaskin som har 72 seter som kan utvikles videre til 88 seter. Cruise speed sies å bli Mach .6 med kabinbredde på 3m.

Til sist vil jeg nevne videreutviklingen av B-29, nemlig Tu-114 som holdt 473,5 kts over 5000km i 1960. Under ser du bildet av militærversjonen som flyr enda...... Litt av et propellfly!

Foto av Bear D - Per Gram