Bare tilfeldigheter hindret en alvorlig ulykke med Norwegian-fly.


NYE RUTINER: Den svært alvorlige nestenulykken med en Boeing 737-800 maskin fra Norwegian, har fått flyfabrikken til å innføre nye rutiner når flyene skal avisen. Foto: NORWEGIAN
NYE RUTINER: Den svært alvorlige nestenulykken med en Boeing 737-800 maskin fra Norwegian, har fått flyfabrikken til å innføre nye rutiner når flyene skal avisen. Foto: NORWEGIAN

SAS-fly styret i romjulen

•Nestenulykken i med Norwegian-flyet i Finland vekker minner om ulykken som rammet SAS 3. juledag i 1991.

•Også dette flyet hadde blitt stående over natten, i kalde omgivelser.

•Da MD-81-maskinen Dana Viking, OY-KHO, neste morgen tok av fra Arlanda, ble klar is fra vingene sugd inn i begge motorene, slik at disse stoppet. Flyet styrtet i Gottrröra, bare 25 sekunder etter take off.

•Alle de 129 passasjerene overlevde selve flystyret.
• Flere reisesaker på db.no/reise.
(Dagbladet): Det var på hengende håret at ikke Norwegian-flyet LN-DYM steilet (mistet løftet) og styrtet under innflyvning til den finske byen Kittialä 26. desember i fjor.

Flyet tok plutselig kontrollen over seg selv. I 12 sekunder beveget høyderoret seg, uten at verken flyverne eller den innkoplede autopiloten hadde gitt bekjed om dette.

I 12 sekunder gikk roret og fikk flyet til å fly oppover.

Nye prosedyrer


Flyet tilhørte Norwegians base i Helsinki og var på vei nordover på innenriksflighten om formiddagen 26. desember.
Under instrumentinnflygingen i skyer, begynte plutselig flyet å fly oppover, med full motorkraft.

Foreløpige undersøkelser fra Statens Havarikommisjon avdekker hittil ukjent faremoment når verdens mest utbredte fly, Boeing 737, skal avises.

Nå skal flyene bygges om, mens nye forskrifter og rutiner i mellomtiden skal forhindre ulykker.

Mistet kontrollen

Det ett år gamle flyet av typen Boeing 737-800 var på innflyging i drøyt 3000 fot, da flygerne ikke lenger hadde kontroll over maskinen.

Uten at verken flygere eller den innkoplede autopiloten ga beskjed, begynte høyderoret plutselig å gå.

Gikk rett opp

Som følge av at flynesa plutselig pekte brått oppover, ga flyets automatiske systemer full gass. Dette førte til ytterligere bratt stigning, med påfølgende tap av hastighet i forhold til bakkeplan.

På det meste var flyets stigning hele 38,5 grader.

Hastigheten sank til 118 knop, før nesestillingen sakte begynte å synke igjen.

Presset på stikka

Pilotene må ha reagert instinktivt med å presse hardt på stikka, i et håp om å få den villstyrige maskinen under kontroll igjen.

Undersøkelser viste at flygerne brukte hele 94 kilos press mot stikka, før flyets systemer reagerte.

Mens dette pågikk, gikk både stikkealarmen og steilealarmen i fire sekunder.

På håret

Senere utregninger viser at flyets steilehastighet var 121 knop, mens maskinen altså var helt nede i 118 knop på det verste.

Havarikommisjonen forklarer den alvorlige hendelsen med at man såvidt unngikk steiling, fordi vingebelastning var ørlite mindre enn belastningen som ville medført steiling, altså tap av oppdrift.

Løsningen

Havarikommisjonen bemerker at flyets autopilot ville ha koplet seg ut, dersom flygferne hadde valgt å enten kople ut det automatiske gass-systemer eller kjørt høyderoret manuelt, slik at nesen ble trimmet nedover.

I dette tilfellet var den den enorme belastningen mot stikka som fikk systemene til å fungere igjen.

Frøs fast

Nå har kommisjonen offentliggjort en foreløpig rapport, som avdekker at det var rester av avisningsvæsken som førte til at vitale deler frøs fast igjen.

Norwegian-flyet hadde stått parkert i tre døgn i Helsinki etter at det hadde sin siste flight på lillejulaften i fjor.

På andre juledag måtte flyet deices fordi det lå 25 centimeter snø på flyet.

Temperaturen var på dette tidspunkt 17 minusgrader.

For å få bort all snø og is, ble det brukt så mye som 1807 liter varmtvann og 1136 liter glykolblanding under avisningen.

Like etter nestenulykken, ble Norwegians øvrige 737-maskiner sjekket, uten at det ble funnet noen feil.

Fant feilen

Kommisjonen gjorde deretter en omfattende simulering av avisning fra forskjellige vinkler mot flyets horisontale stabilisator og høyderor.


Det var da man avdekket at det rant tildels betydelige mengder værske inn i et rom, som kalles "tail cone compartment".

Deretter ble liknende tester utført på to andre 737-fly og resultatene var de samme.

Nye prosedyrer

Oppdagelsen fikk flyprodusenten til å endre prosedyrene for avisning. Inntil flyene blir ombygd, skal heretter høyderoret alltid stå i takeoff-posisjon under avisning.

Dessuten skal avisningsvæsken sprøytes forfra og ikke fra siden.

Havarikommisjonen varsler at den vil fortsette undersøkelsene før den endelige rapporten presenteres.