Mangelen på nedbør og sterk vind har ført til ekstremt stor skogbrannfare fra Rogaland til og med Nordland.
Det har ikke kommet nedbør på mange uker, og terrenget har tørket opp som følge av lange perioder med kraftig vind.

– Eksepsjonell værsituasjon

Meteorologene melder fortsatt lite nedbør og sterk vind i tiden fremover. Det gjør at DSB må ta høyde for flere skogbranner med potensial for store konsekvenser, forklarer avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i DSB.
DSB har derfor sendt et forhåndsvarsel om mulig bistand fra to brannfly fra EU. Ifølge Pedersen dreier det seg i så fall sannsynligvis om fly fra Frankrike.
– Dette er helt særskilt nå, på grunn av denne eksepsjonelt spesielle værsituasjonen. Vi har et så stort belte langs vestkysten, og helt opp til Nord-Norge, som er så tørt. Hvis vi får veldig mange samtidige hendelser, vil vi gjerne ha noe i beredskap, sier Pedersen til NRK.
Rygh Pedersen mener man har bra med helikopterressurser tilgjengelig i Norge, men velger likevel å gjøre dette som en ekstraforsikring.
Gjennom EU-samarbeidet for sivil krisehåndtering, planlegger landene hvordan de kan støtte hverandre ved hendelser som enten er så store, eller pågår over såpass langt tid, at nasjonale ressurser ikke strekker til.

Kun bedt om slik hjelp én gang tidligere

DSB forvalter dette samarbeidet i Norge. Et slikt forhåndsvarsel, som DSB nå har sendt, forplikter ikke Norge til å gjøre bruk av materiellet. Skulle Norge senere formelt be om bistand, må de landene som eier flyene først bekrefte at de er tilgjengelig for innsats.
– DSB har kun sendt forhåndsvarsel om bistand til EU én gang tidligere. Det var ved den store skogbrannen i Froland i 2008. Den gangen viste det seg at det ikke var nødvendig med bistand fra EU, sier Pedersen.
Det norske skogbrannhelikopteret, som skal være første helikopter på brannstedet, kan frakte 3000 liter vann.
I tillegg kan DSB sette inn ytterligere brannhelikoptre til enkeltoppdrag via helikopterselskapet Helitrans, og be om bistand fra Forsvarets Bell-helikoptre.
(Artikkelen fortsetter under grafikken)
Skogbrannfare i Norge - Det er stor skogbrannfare i Norge. De røde områdene angir hvor det er barmark, og ifølge Meteorologisk institutt mest utsatt. - Foto: Lene Sæter / Grafikk
Det er stor skogbrannfare i Norge. De røde områdene angir hvor det er barmark, og ifølge Meteorologisk institutt mest utsatt.
Foto: Lene Sæter / Grafikk

Tre storbranner på kort tid

Rundt 700 mennesker ble evakuert da flammene tok tak på Frøya i Sør-Trøndelag onsdag.
Brannen på Frøya startet bare halvannet døgn etter en voldsom brann i Flatanger i Nord-Trøndelag, som etterlot et helt lokalsamfunn i aske.
Bare halvannen uke er gått siden storbrannen i Lærdal.
Sterk vind gjorde det vanskelig å slukke brannene, og helikoptre ble satt inn i slukningsarbeidet i alle tre tilfellene.

Tenker «worst case»

Det er uvanlig tørre forhold nå, noe som gjør at gress-, lyng- og skogbrannfaren er svært stor langs hele kysten. Rygh Pedersen mener likevel ikke at man nærmer seg et kritisk punkt når det gjelder egne ressurser når det gjelder luftbistand.
– Men vi har i oppdrag å tenke «worst case». Hvis dette blir et verstefallstilfelle, vil vi være sikre på at vi også har mulighet til å be om bistand fra utlandet, sier Pedersen.
DSB har til enhvertid brannhelikopteret tilgjengelig i skogbrannsesongen, som er fra april til 1. august. At de siste storbrannene har skjedd utenfor denne perioden, kompliserer arbeidet noe, erkjenner Pedersen.

Derfor blir det nå vurdert om skogbrannhelikopteret også i tiden fremover. Pedersen sier det er en vurdering som gjøres «dag til dag».
– Værmeldinga framover er ikke i vår favør, for å si det sånn. Det er meldt fortsatt tørt og vind i rundt tre uker fremover, vi vil ikke slutte med den beredskapen nå, sier Pedersen.

Forsvaret kan bidra mer

Under den siste brannen på Frøya var seks helikoptre med i slukningsarbeidet, hvorav fire var Forsvarets. Forsvarets helikoptre er utstyr med brannbøtter som kan frakte 1000 liter vann hver.
Brenner det flere steder samtidig, må DSB prioritere hvor ressursene skal settes inn. Da vektlegges hensynet til liv og helse, bygninger, dyrkbar mark og lyng og kratt. Er det fare for spredning, bør helikopteret settes inn så raskt som mulig.
Skulle flere storbranner oppsto nå, har Forsvaret ytterligere helikoptre å bistå med.
– Vi har flere helikoptre som kan benyttes og forholder oss til de anmodningene som kommer fra politiet, sier Ivar Moen, oberstløytnant og pressetalsmann ved Forsvarets operative hovedkvarter til NRK.
I tillegg vurderer altså DSB om de skal benytte seg av avtalene som gjør at de kan rekvirere fly og helikoptre fra andre nasjoner