tirsdag 21. januar 2014

UAV`er over Lærdal - God artikkel

Hvorfor fløy det droner over brannen i Lærdal?

Fullastet med våpen på skarpe oppdrag i krigssoner. Styrt av datamaskiner og personer i en bunker under Pentagon. Med navn som Predator og Reaper. Dette er hva mange mennesker først og fremst tenker på når ordet drone blir nevnt. Så også de fredelige bestemødrene i «The Granny Peace Brigade» som demonstrerte mot dronekonferansen jeg deltok på i New York i høst.
The Granny Peace Brigade demonstrerer mot konferanse om sivil bruk av droner.
The Granny Peace Brigade demonstrerer mot konferanse om sivil bruk av droner.

Da vi inviterte dem inn og forklarte dem at dette handlet om sivil bruk av droner. Og at den eneste militære dronen vi hadde sett så langt var modellen som bestemødrene selv hadde satt opp utenfor endret de litt på sin oppfatning av dette ganske belastede ordet. Vi snakket blant annet om overvåkning av kornåkre, søk etter savnede, levering av medesiner og utstyr samt journalistisk bruk for å avdekke miljøkriminalitet og komme inn i ellers farlige områder.
For mange av brukssituasjonene vi snakket om vil det ikke engang være riktig å bruke betegnelsen drone. Det finnes ikke noen global og bransjemessig enighet om nøyaktig hva som skal ligge bak definisjonen på en drone, men de fleste er enige om at vi da snakker om ubemannede fartøy som styres uten visuell kontakt og basert på instrumenter og datamaskiner.

Hva med Lærdal?

Media rapporterer at det fløy droner over Lærdal under og etter brannen. Slik at de var til fare for slukningsarbeidet. Politiet måtte sette inn flyforbud.
Var det Pentagon som styrte Predatorene sine inn over Lærdal? Nei. Det var ikke engang snakk om droner i ordets rette forstand. Det var snakk om ganske små fjernstyrte helikopter av multirotortypen utstyrt med kamera.
Sansynligvis glade amatører som har vært i modellflybutikken og kjøpt et quadcopter med GoPro. Og som har sett hvor spektakulært flotte bilder du kan få fra luften om du freser det nyinnkjøptet vidunderet 50-100 meter opp i luften med kamera igang.
Og de har helt rett. Denne teknologien gir helt fantastiske muligheter rent fotografisk. Både det at du kan få unike kamerabevegelser som ville vært vanskelig på annen måte og fordi du kan komme til på steder som ellers ville vært umulig. For uoversiktlige situasjoner som brannen i Lærdal gir et kamera i luften usedvanlig tydelige og nyttige bilder for publikum. Det er dessuten mye billigere enn å leie inn et bemannet helikopter med pilot og det hele.

Men hva er problemet?

Så langt bare en solskinnshistorie. Billig og brukervennlig teknologi som lar deg og meg filme luftfoto på høyde med de feteste hollywoodproduksjoner.
Problemet er bare at denne virksomheten kan være farlig. I verste fall livsfarlig. Vi er flere i NRKbetaredaksjonen som er lidenskapelig opptatt av denne typen teknologi. Vi har sett mulighetene rent profesjonelt og sett gleden ved å sysle med fjernstyrte dingser som en lærerik og givende hobby. Men vi har også sett at knivskarpe propeller som roterer med flere tusen omdreininger pr. minutt fort kan gi deg dype kutt. Og vi kan forestille oss hva som kan skje om et helikopter får en to kilos fjernstyrt flygende dings i halerotoren eller et fly får den midt i frontruten.
Og det var faren for denslags sammenstøt som gjorde at politiet gikk ut og advarte mot bruk av fjernstyrte farkoster over Lærdal i går.

Dette burde jo vært forbudt?

Ny teknologi løper ofte fra lovgivning. Men det finnes likevel en del lover og regler. Fjernstyrte fly og helikopter har eksistert i mange år. De er fullt lovlige og er for mange en svært givende hobby. Man flyr over åpne jorder og steder uten mange mennesker og holder seg under 400 fot (ca 120 meter). Ganske enkelt. Veien inn i denne hobbyen har vært rolig og ganske lang. Bygging, reparering og tålmodig opplæring sammen med andre for å klare å fly.
Så har billigere og bedre teknologi senket terskelen betraktelig. Og gjort at du fort kan være mer enn hundre meter opp i luften bare minutter etter at du pakket ut din nye farkost. Du kommer ikke inn i hobbyen sammen med andre som har erfaring og kan fortelle deg hvor ugunstig det er å få din nye dings i hodet. Så du tar den opp rett utenfor huset og flyr en tur over barn og voksne i nabolaget.
Heldigvis går det stort sett bra. Kanskje du kapper en finger i en propell eller bulker naboens bil. Så lærer du og blir mer forsiktig du også. Enten du sykler, står slalom, hopper i fallskjerm eller leker med kjemisettet ditt hjemme så er det potensielle farer involvert. Men vi forbyr ikke sykler, ski, fallskjermer og kjemisett likevel.
Norge trenger flinke ingeniører og for mange er en lidenskapelig hobby veien inn. Om lek med spennende teknologi forbys vil vi tape mer enn vi vinner. Så vi vil fortsatt oppfordre folk til å følge vår artikkelserie der du både lærer å bygge din egen farkost og også lærer mer om lover, regler og farer.
Men for situasjonen i Lærdal var det mer på spill og vesentlig mer uansvarlig å fly. Og faktisk så var nok mesteparten av det som ble gjort ulovlig allerede før politiet satte inn flyforbud. Journalisten.no har mer informasjon om hva som skjedde og hvilke medier som brukte bildene.
Hjemmesnekret quadcopter med kamera.
Hjemmesnekret quadcopter med kamera.
For i Lærdal var det bilder folk ville ha. Bilder og video som de kunne se på selv og eventuelt selge til profesjonelle.
Fotografering fra luften er regulert gjennom forskrift om fotoflyvning, forskrift om fotografering mv fra luften samt luftfartsloven kapittel VIII.
Så med mindre de som fløy over Lærdal hadde flyfototillatelse fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet så brøt de lover og regler der og da. Uavhengig av flyforbud. Og uavhengig av om du driver profesjonell virksomhet.
Om noen så gikk videre og solgte eller overleverte video og bilder til profesjonelle aktører så kreves enda en tillatelse. Den får du etter å ha søkt luftfartstilsynet om lisens til å drive profesjonelt med ubemannede luftbårne systemer. Du kan lese mer om krav og søknadsprosess på Luftfartstilsynet sine sider.
Og da har både du som person og de som kjøper bildene et ansvar.

Og hva så?

Denne teknologien har kommet for å bli. For medieselskaper gir det muligheter til å fortelle enda bedre historier og gi publikum enda bedre overblikk. NRK er i Lærdal med en av sine multirotorfarkoster og har dokumentert skadene for å gi folk et overblikk. Da selvfølgelig i tråd med gjeldende lover, regler og i samarbeid med operasjonsleder på stedet. Politiet og redningsmanskaper vil kunne bruke denne teknologien i søk og redningsarbeid. Det brukes allerede til inspeksjon av alt fra kraftledninger til bygninger.
For mange begrensninger i form av lover og regler for amatører vil bare føre til at vi får problemer med å få tak i skikkelig flinke folk til profesjonelle oppdrag. Og det vil legge unødvendige begrensninger på muligheten til å la seg inspirere av denne potensielt svært nyttige og lærerike teknologien. Men gitt de mulige farene er det viktig at deler av virksomheten er regulert. Det er forskjell på rekreasjonsflyging med en lett modell over en øde åker og et profesjonelt oppdrag med tungt utstyr i tettbygd strøk.
Både farlig amatørvirksomhet og ulovlig profesjonell virksomhet skyldes ofte mangel på kunnskap. Profesjonelle aktører bør ikke motivere til ulovlig virksomhet ved å kjøpe materiale av aktører uten tillatelsene i orden. Og de som driver med hobby- og rekreasjonsflyging bør tenke seg om og gjøre det i trygge omgivelser.
Så klarer vi å unngå både ulykker og behovet for et i overkant begrensende regelverk.
Vi vet at en del NRKbetalesere er både ivrige multikopterentusiaster og profesjonelle aktører. Hva tenker dere?

2 kommentarer

  1. Tillatelsen fra NSM dekker ikke sikkerhetshensyn, risikokartlegging eller teknisk kontroll av multikopteret. Det gjør derimot en RPAS-lisens, som kreves ved kommersiell virksomhet – salg av bilder og video. Dersom flygeren ikke hadde til hensikt å selge bildene, men f.eks kun dele på facebook eller egen blogg, ville vedkomne sannsynligvis ikke ha kjennskap til RPAS-rutinene.
    Brannen i Lærdal har lært oss at flyvende farkoster kan forstyrre helikoptere i arbeid. Det er forståelig da det er en viss risiko forsammenstøt. Følgende melding ble da gitt via NOTAM:
    Restricted flyzone Laerdal diam 4nm. Kun SAR, politi, helidoc og mil
    Beskjeden sier at det ikke lov å fly, unntatt, f.eks politi, SAR (Search and Rescue – Luftambulanse og SeaKing) og militæret. 4 Nautiske mil diameter med origo i Lærdalsøyri (1 Nm = 1852 m)
    Denne beskjeden var blant annet tilgjengelig via en app. Hvor mange av flyverne som hadde denne appen vet jeg ikke, men jeg må selv innrømmet at jeg ikke visste hva NOTAM var før sist helg.
    Hva trenger vi egentlig for å ivareta sikkerheten, personvernet og andre hensyn? Kunne vi hatt en slags ABC eller «ti bud»? Som ble distribuert i butikker og var lett tilgjengelig? Et par eksempler: link to copter.ardupilot.com
    link to flyingcameras.ca
  2. Bjørn Erik Danielsen

    Jeg tenker at folk som flyr multikoptere har et utrolig stort ansvar. Ettersom dere kan påvirke denne hobbyen i stor grad. Man må fly på en måte så det ikke blir alt for store konsekvenser for resten av de som driver med dette. Og det er det som er litt trist, at nå det som det har dukket opp muligheter for å tjene penger med denne teknologien. Så kommer lovverk til å begrense entusiastene, og begrense lisenser til proffe aktører. Dette er worst case scenario, men om det i såfall blir sånn så er det kjempetrist. For det er store potensielle farer når lufta er fyllt av flyvende gjenstander, når det til samme tid er feks fly eller helikoptere i lufta. Er bare snakk om tid før noe sånt vil skje…

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.