Maritime Patrol Aircraft i søk- og redning

Det som fremkommer under stiller jeg meg noe tvilende til, altså at de norske flyene ikke deltar i redningsoppdrag. I "gamle dager" ver det ganske vanlig. Spesielt husker jeg assistansen ved MS Wennys forlis i juli 1969 hvor flyet slapp en redningspakke som besto av to gummiflåter med tak og en utstyrspakke. Slippet var perfekt, men på grunn av en eller annen misforståelse på en flåte fra fartøyet, så ble linen kuttet fra flåten og alt utstyret for avgårde. 9 omkom og mange av disse frøs i hjel. Dernest var det tråleren Gaul som vi brukte adskillig med timer på å lokalisere. Den var gått ned med mann og mus, 36 omkomne. Det var i 1974. Flere ganger kikket vi etter havarister i mer eller mindre organiserte former.

P-3B Orion anno 1970 - Foto: Per Gram

Orionflyene har god redningskapasitet, men brukes i dag primært til overvåkning.

Disse flyene er overlegne i en nødsituasjon, men brukes ofte til helt andre ting

De beveger seg langt raskere enn kystvaktskipene og kan fly lengre enn Seaking-helikoptrene. Likevel kan man ikke regne med at Orionflyene rykker ut for å hjelpe folk i nød.

Av

Journalist Hilde Mangset Lorentsen

Journalist Lars-Bjørn Martinsen

Publisert i dag, for en time siden

De norske Orionflyenes primæroppgave er overvåkning og flyene er i dag stasjonert på Andøya flystasjon i Vesterålen.
Men i tillegg til å være overvåkningsfly, er Orionflyene utstyrt med overlevelsespakker og flåter som kan brukes i nødsituasjoner.
Med tanke på at flyene også beveger seg raskt og har bred rekkevidde, kunne flyene vært et viktig bidrag til dagens søk- og redningsberedskap, mener en forskergruppe ved Universitet i Nordland.

– Kunne spilt en viktig rolle

Det er bare ett problem. Orionflyene har ikke denne beredskapsoppgaven. Derfor kan ikke personer i havsnød eller i andre nødsituasjoner stole på at et Orionfly skal kunne bli satt inn i redningsarbeidet. Flyene skal nemlig primært brukes til overvåkning.
– Orionflyene overgår alt annet innen søk- og redningsarbeid. De har langt bedre rekkevidde enn Seaking-helikoptrene og beveger seg mye raskere enn kystvaktskipene. Derfor vil det kunne være svært verdifult å benytte seg av disse egenskapene på enn bedre måte enn i dag, sier professor Odd Jarle Borch ved Universitet i Nordland.
Orionflyene har i dag alltid med seg redningsutstyr når de er på overvåkningstokt, men kan ikke alltid rykke ut i nødsituasjoner.
– Vi mener det er verdt å vurdere om dette bør endres og at Orionflyene får spille en mer sentral rolle i framtidens beredskapssituasjon innen søk og redning, sier Borch.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

Statsminister Erna Solberg besøkte nylig flystasjonen på Andøya. Der fikk hun en flyvetur med forsvarets Orionfly.
Foto: Christensen, Marte / NTB scanpix

Mer aktivitet i de nordlige havområdene

Økte temperaturer, mer issmelting og ny teknologi gjør at de nordlige havområdene blir stadig mer attraktive for ulike typer næringsaktivitet.
– Det gjør det svært viktig å få på plass en bedre beredskap enn vi har i dag, sier Borch.
Blant annet fører mindre is i Arktis til at torskens oppvekstareal utvides, og siden 2004 har fangstmengdene i Nord-Norge økt med 50 prosent.
– Vi ser at fiskere trekker stadig lengre nordover i Barentshavet. I tillegg fører issmeltingen til økt skipstrafikk og cruiseturisme i disse havområdene.
Borch peker også på at ny teknologi gjør det mer interessant for olje- og gasselskapene å trekke nordover.
– I disse områdene ligger det store ressurser og flere søker om tillatelse til kunne drive næringsvirksomhet der.

Solberg: – Kan ikke love endring

Statsminister Erna Solberg besøkte nylig flystasjonen på Andøya. Hun sier hun lytter til rådene, men at regjeringen ikke kan love at Orionflyene skal få et utvidet beredskapsoppgave.
– Vi vil utrede hvilke oppgaver Orionflyenes oppgaver i fremtiden. Flyene har en viktig oppgave i norsk forsvar og gjør søk- og redningsoppdrag i tillegg til andre oppgaver. Hvor mye de skal drive med dette i framtiden skal utredes godt, sier Solberg.

P-3B Orion anno 1969 - Foto: Per Gram

Det norske luftforsvaret har totalt seks P-3 Orion, derav fire P-3C og to P-3N.