Foto: NATO
Stoltenberg reiser Baltikum rundt på 30 timer for å berolige engstelige baltere
AMARI FLYBASE, ESTLAND (Aftenposten): NATO-fly har rykket ut 400 ganger det siste året for å avskjære russiske fly. Bare i østersjøområdet har det vært en tredobling siden i fjor.
Oppdatert:
To nederlandske jagerfly lå tett inntil flyet med NATOs generalsekretær da han fløy fra Brussel til Estlands hovedstad Tallinn nå i morges.
F-16-flyene eskorterte Stoltenberg underveis på hans første reise til de baltiske landene. Flyene er del av luftpatruljeringen som NATO har firedoblet det siste halvåret etter krisen i Ukraina.
Det er spesielt i Østersjø-regionen at NATO har registrert et økende antall nærgående russiske flyvninger. Stoltenberg sa i dag at NATO-fly har gått på vingene over 100 ganger i denne regionen det siste året på grunn av det de oppfatter som nærgående russiske fly.
Det er mer enn tre ganger så mye som i hele fjor. I hele NATO-området, som også innbefatter Norge, har det skjedd 400 ganger, som er 50 prosent mer enn i fjor, sa Stoltenberg da han kom til Amari flybase i Tallinn nå i formiddag.
- Det er et omfang og en adferd som vi ikke har sett på mange år. Det understreker den militære oppbyggingen vi ser fra russisk side, det økte militære nærværet, sier Stoltenberg.
De nederlandske flyene lå kloss inntil flyet med Stoltenberg. Kampflyene er del av luftpatruljeringen som foregår i de baltiske landene og er en påminnelse om den spente situasjonen langs NATOs østlige yttergrense. I de baltiske landene blir Stoltenberg tatt imot med åpne armer.
- Du skal til Baltikum, tre land på 30 timer. Det er ikke tilfeldig at du drar dit. Hva skal du si til balterne?
- Jeg skal si at NATO er der for å beskytte dem og forsvare dem. Å vise og understreke NATO-solidariteten er alltid viktig, men det er spesielt viktig i en tid som denne der vi ser at grenser er endret ved hjelp av militærmakt i Europa, og vi ser at en del av de grunnleggende prinsippene som har vært avgjørende for sikkerhet og samarbeid i Europa, brytes. Da er det voksende uro, ikke minst i land som har opplevd okkupasjon og undertrykkelse. Derfor er det ekstra viktig at vi er i de baltiske landene.
- Har balterne grunn til å være engstelige?
- Jeg ser ingen umiddelbar fare for militære angrep. Det skyldes blant annet at NATO har en sterk, avskrekkende kraft. Vi har jo sett at land som Georgia, Moldova, Ukraina, deres territorielle ukrenkelighet er blitt krenket. Det er tre land i Europa der Russland ikke har respektert deres uavhengighet og selvstendighet. De baltiske landene er NATO-medlemmer. Det betyr at de er del av det kollektive forsvaret, de har sikkerhetsgarantien NATO handler om, én for alle, alle for én. De får en trygghet gjennom det, sier Stoltenberg.
- Alt vil bli tolket. Det vil være stor medieoppmerksomhet rundt hans besøk, sier han til Aftenposten.
- Han møtes med store forventninger. Han regnes som en av Vestens ledere og kommer hit til grensen mot Russland. Men folk flest ser nok ikke at det er forskjell på ham og en politisk leder som Barack Obama, sier Lobjakas, og peker på at Stoltenberg er bundet av et NATO i fellesskap blir enige om.
LES OGSÅ: Engstelige for hva Putin kan finne på
Alle de tre landene har betydelige russiske minoriteter. Den russiske presidenten Vladimir Putins retorikk om «Nyrussland» (Novorossiya) og at han vil beskytte russerne uansett hvor de befinner seg, bekymrer balterne.
Lobjakas sier at folk flest føler de kan gjøre lite med det overordnede spørsmålet om hva som kan skje i kjølvannet av krisen i Ukraina. Derfor har debatten glidd over i en diskusjon om den russisktalende minoriteten i landet.
I den spente situasjonen nå ulmer det under overflaten en skepsis til hvor deres lojalitet egentlig ligger, hos Estland eller Russland. For et par uker siden gikk den estiske finansministeren av etter at han hadde skrevet på Facebook at utdanningsministeren, den første statsråden med russisk bakgrunn, «som har innvandringsbakgrunn (...), skulle være veldig forsiktig».
De hadde deltatt i en TV-debatt om hvor mye sovjettiden har skylden for at dagens situasjon i Estland.
- Men tror esterne at Estland og naboene risikerer det samme som Ukraina?
- Det er en blanding av følelsen av at det kan ikke skje, og at man husker sovjettiden, da alt var mulig. Det er sikkerheten knyttet til EU- og NATO-medlemskapet på den ene siden og erfaringen fra sovjettiden på den annen, sier Lobjakas.
F-16-flyene eskorterte Stoltenberg underveis på hans første reise til de baltiske landene. Flyene er del av luftpatruljeringen som NATO har firedoblet det siste halvåret etter krisen i Ukraina.
Aftenpostens korrespondent Ingeborg Moe
Det er mer enn tre ganger så mye som i hele fjor. I hele NATO-området, som også innbefatter Norge, har det skjedd 400 ganger, som er 50 prosent mer enn i fjor, sa Stoltenberg da han kom til Amari flybase i Tallinn nå i formiddag.
Stoltenberg: En risiko for sivil luftfart
- Det er et uttrykk for kraftig økning i militær tilstedeværelse, men det er også en type flyvninger som representerer en risiko for sivil luftfart ved at de flyr uten å kommunisere med sivil luftkontroll, de har skrudd av transponderne som gir signaler om hvor de er, sier Stoltenberg.- Det er et omfang og en adferd som vi ikke har sett på mange år. Det understreker den militære oppbyggingen vi ser fra russisk side, det økte militære nærværet, sier Stoltenberg.
De nederlandske flyene lå kloss inntil flyet med Stoltenberg. Kampflyene er del av luftpatruljeringen som foregår i de baltiske landene og er en påminnelse om den spente situasjonen langs NATOs østlige yttergrense. I de baltiske landene blir Stoltenberg tatt imot med åpne armer.
- Ekstra viktig at vi er i de baltiske landene
Stoltenberg vil i løpet av en tur på under 30 timer besøke de tre baltiske hovedstedene og deres presidenter og statsministre.- Du skal til Baltikum, tre land på 30 timer. Det er ikke tilfeldig at du drar dit. Hva skal du si til balterne?
- Jeg skal si at NATO er der for å beskytte dem og forsvare dem. Å vise og understreke NATO-solidariteten er alltid viktig, men det er spesielt viktig i en tid som denne der vi ser at grenser er endret ved hjelp av militærmakt i Europa, og vi ser at en del av de grunnleggende prinsippene som har vært avgjørende for sikkerhet og samarbeid i Europa, brytes. Da er det voksende uro, ikke minst i land som har opplevd okkupasjon og undertrykkelse. Derfor er det ekstra viktig at vi er i de baltiske landene.
- Har balterne grunn til å være engstelige?
- Jeg ser ingen umiddelbar fare for militære angrep. Det skyldes blant annet at NATO har en sterk, avskrekkende kraft. Vi har jo sett at land som Georgia, Moldova, Ukraina, deres territorielle ukrenkelighet er blitt krenket. Det er tre land i Europa der Russland ikke har respektert deres uavhengighet og selvstendighet. De baltiske landene er NATO-medlemmer. Det betyr at de er del av det kollektive forsvaret, de har sikkerhetsgarantien NATO handler om, én for alle, alle for én. De får en trygghet gjennom det, sier Stoltenberg.
Møtes med store forventninger
Det baltiske publikumet forventer klare forsikringer og sikkerhetsgarantier når den nye NATO-sjefen besøker de tre baltiske landene. Den estiske analytikeren Ahto Lobjakas ved Estlands utenrikspolitiske institutt, sier at hvert ord han sier på turen, vil bli studert nøye.- Alt vil bli tolket. Det vil være stor medieoppmerksomhet rundt hans besøk, sier han til Aftenposten.
- Han møtes med store forventninger. Han regnes som en av Vestens ledere og kommer hit til grensen mot Russland. Men folk flest ser nok ikke at det er forskjell på ham og en politisk leder som Barack Obama, sier Lobjakas, og peker på at Stoltenberg er bundet av et NATO i fellesskap blir enige om.
LES OGSÅ: Engstelige for hva Putin kan finne på
Store russiske minoriteter
De tre baltiske landene har vært blant de hardeste kritikerne av Russland etter annekteringen av Krim-halvøya og hybridkrigføringen i Ukraina. De er tilhengere av tøffe økonomiske sanksjoner mot Russland og ønsker også økt tilstedeværelse fra NATO i øst.Alle de tre landene har betydelige russiske minoriteter. Den russiske presidenten Vladimir Putins retorikk om «Nyrussland» (Novorossiya) og at han vil beskytte russerne uansett hvor de befinner seg, bekymrer balterne.
Lobjakas sier at folk flest føler de kan gjøre lite med det overordnede spørsmålet om hva som kan skje i kjølvannet av krisen i Ukraina. Derfor har debatten glidd over i en diskusjon om den russisktalende minoriteten i landet.
I den spente situasjonen nå ulmer det under overflaten en skepsis til hvor deres lojalitet egentlig ligger, hos Estland eller Russland. For et par uker siden gikk den estiske finansministeren av etter at han hadde skrevet på Facebook at utdanningsministeren, den første statsråden med russisk bakgrunn, «som har innvandringsbakgrunn (...), skulle være veldig forsiktig».
De hadde deltatt i en TV-debatt om hvor mye sovjettiden har skylden for at dagens situasjon i Estland.
- Husker Sovjettiden, da alt var mulig
Mange i den russiske minoriteten ser på russisk TV og får derfor den russiske versjonen av det som skjer i Ukraina. Det har i flere år vært debatt om behandlingen av denne minoriteten, og det at mange har såkalte "grå" pass, som ikke gir dem fulle borgerrettigheter. De baltiske landene er likevel forskjellig fra Ukraina på mange måter, og det er få som tror at det er noen fare for at de russiske minoritetene skal gjøre opprør som i Øst-Ukraina.- Men tror esterne at Estland og naboene risikerer det samme som Ukraina?
- Det er en blanding av følelsen av at det kan ikke skje, og at man husker sovjettiden, da alt var mulig. Det er sikkerheten knyttet til EU- og NATO-medlemskapet på den ene siden og erfaringen fra sovjettiden på den annen, sier Lobjakas.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.