- Vi er trygge på tallene som lå til grunn for regjeringens anbefaling og Stortingets beslutning. Tallene bygger på et solid, faglig grunnlag og en rekke innspill, og har vært gjenstand for grundig, ekstern kvalitetssikring i tråd med Finansdepartementets retningslinjer, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.
Senterpartiets konsulentrapport tar utgangspunkt i en analyse fra tidlig i 2016, før langtidsplanarbeidet hadde konkludert med en løsning. I rapporten er en rekke potensielle merkostnader tatt med for Evenes, mens det ikke er tatt med slike potensielle merkostnader i alternativet som inkluderer Andøya. Merkostnadene sammenfaller i stor grad med påstander som har versert i media.
- I arbeidet som ledet frem til regjeringens anbefaling og Stortingets vedtak, var det svært viktig at alle alternativene ble behandlet likt. Det er en opplagt forutsetning for at man skal kunne peke på forskjeller mellom dem, men det er ikke gjort i denne rapporten, sier forsvarsministeren.
 
Når det gjelder det rapporten omtaler som «mulige tilleggskostnader» på Evenes, er de fleste allerede kommentert offentlig av Forsvarsdepartementet, og det er funnet løsninger innenfor den økonomiske rammen på Evenes. Tallene tas likevel inn i rapporten av SØ som «mulige merkostnader» for Evenes-utbyggingen. Eksempelvis inkluderer Senterpartiets rapport en ekstrakostnad på 4,7 milliarder kroner til et helt nytt banesystem. Bakgrunnen er en påstått mulig konflikt med sivil luftfart. Som Forsvarsdepartementet skriftlig har redegjort for til Stortinget, er dette ikke en aktuell problemstilling, da det ikke vil være sivil virksomhet ved basen under en eventuell væpnet konflikt.
Konseptvalgutredningen som pågår nå vurderer løsninger for hvordan basen skal utformes. Her går Forsvarsdepartementet enda dypere og mer detaljert inn i kostnadsberegningene. Det er så langt ingenting i beregningene som er gjort som tyder på at det ligger an til kostnadssprekk knyttet til Evenes, eller som gir grunn til å mene at en ny baseutredning ville ført til noen annen konklusjon enn vedtaket Stortinget fattet høsten 2016.
Forsvarsdepartementet har ikke fått spørsmål om å verifisere beregningene eller å oppklare avvik Samfunnsøkonomisk analyse mener å ha funnet. Dette på tross av at Forsvarsdepartementet har hatt møte med firmaet der slike avklaringer hadde vært mulig. Samfunnsøkonomisk analyse har heller ikke tatt hensyn til innspill om aspekter som vil kunne øke investeringsbehovet på Andøya vesentlig.
Stortinget vedtok i behandlingen av ny langtidsplan for forsvarssektoren høsten 2016 å flytte hovedbasen for de nye maritime patruljeflyene P8 til Evenes, og samlokalisere den med den framskutte basen for kampfly. Som en konsekvens vil Andøya flystasjon bli lagt ned når de nye flyene overtar etter dagens P3 Orion.  

Konkret om påstandene i rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse:  

1. Om behov for oppdatering av ammunisjonsområde

Det er stor kapasitet til lagring av eksplosiver i Evenes-området, og det er gjennom KVU-prosessen ikke avdekket at det er behov for noen økning slik Samfunnsøkonomisk analyse AS hevder i sin rapport. Det er heller ikke riktig at Evenes blir «Nord-Norges eneste militære flybase for mottak av allierte flyskvadroner.” Det foreligger ingen planer om nedleggelse av Bardufoss flystasjon. Ammunisjonsutvalget har kommet med en innstilling til eksplosivhåndteringen på Evenes. Denne er lagt til grunn i kostnadsestimatene som er gjort i KVU-Evenes. Det er ikke fremkommet kostnader som gir noe behov for å øke rammen for etableringen.

2.    Om behov for kapasitetsutvidelse av drivstoffanlegg  

Evenes flystasjon har et drivstoffanlegg som er dimensjonert for å forsyne både kampflyskvadroner og en alliert luftbro til Nord-Norge under en væpnet konflikt. Anlegget har de siste ti-årene kun vært delvis i bruk, og det er delvis forringet. Slik statsråden har påpekt ble det avdekket mangler under en NATO-inspeksjon i 2014. Det er nå gjennomført en tilstandsanalyse av anlegget, og en fornyelse av anlegget opp til full kapasitet er inkludert i kostnadsestimatene for KVU. Det er gjennomført oppdaterte beregninger av egne og alliertes behov, herunder behov for maritime patruljefly. Anlegget på Evenes vil bli satt i stand til å kunne håndtere dimensjoneringsgrunnlaget. Det er ikke fremkommet noe som tilsier at fornyelsen ikke kan gjennomføres innenfor kostnadsrammen. Det dermed ingen merkostnader til drivstoffanlegget.

3.  Om behov for  oppgradering av banesystemet  

Evenes flystasjon som mange andre flyplasser i Norge, herunder Bodø, har avvik i forhold til internasjonale standarder for sivile flyplasser. I praksis medfører avstanden mellom rullebane og parallellbane på Evenes at man for fly av de helt største typene har prosedyrer for ikke å takse samtidig med takeoff og landing. For øvrig har rullebanesystemet ifølge Avinor en kapasitet på inntil 15 fly i timen av fly inntil P-8 størrelse. Evenes flystasjon har også en parallell rullebane som kan anvendes som sekundær rullebane under en væpnet konflikt, da behovet for langt flere tokt enn i fredstid vil kunne oppstå. Det vil da ikke være sivil virksomhet knyttet til sivil terminal på Evenes. Disse forholdene har nå vært vurdert knyttet til politisk behandling av to langtidsplaner, og det er fortsatt ikke avdekket noe behov for merkostnader til oppgradering av banesystemet på Evenes.

4. Om økte offentlige kostnader knyttet til omstillingen  

Regjeringens anbefaling i Prop. 151 S (2015-2016) er ikke utelukkende basert på PwC sin samfunnsøkonomiske analyse. Dette er en av en rekke rapporter, råd og utredninger som ligger til grunn for proposisjonen. PwC har i sine kostnadsstrømmer inkludert både personell- og materialkostnader både på Andøya og Evenes fra dagens situasjon og ut levetiden. I langtidsplanen har Forsvarsdepartementet gjort egne beregninger av omstillingskostnadene, som er inkludert i langtidsplanen, og er hensyntatt kostnadsberegningen av både anbefalt og vedtatt forsvarsstruktur. Det er således ikke noe merkostnader for Forsvaret på dette området i forhold til planen.

5.    Om utvidelse av flyoperative arealer på Evenes tilsvarende det som er på Andøya i dag for å kunne ta imot allierte flystyrker  

Hverken da Stortinget vedtok å legge ned Bodø flystasjon i 2012, eller da Andøya ble vedtatt nedlagt i 2016 var det en forutsetning at arealet av de nedlagte flystasjonene skulle erstattes kvadrat for kvadrat på henholdsvis Ørland og Evenes. Det vil være flyplasser både i Bodø og på Andøya også i fremtiden, og det vil være mulig å nytte disse flyplassene til allierte fly i eventuelle fremtidige konflikter selv om disse ikke videreføres som flystasjoner eller beredskapsbaser. Dette er en viktig del av totalforsvaret. På Evenes er det lagt til grunn at det etableres operative arealer for Forsvarets fly samt at tilgjengelige arealer og fasiliteter for allierte fly ikke skal reduseres. Siden Evenes får oppdatert drivstoffanlegg, bremsewiresystemer for kampfly og vedlikeholdshangarer for moderne maritime patruljefly, vil flystasjonen få vesentlig bedre fasiliteter for å motta allierte forsterkninger enn i dag.
Oppsummert medfører denne langtidsplanen ikke at det blir noen færre flystasjoner i Nord-Norge, og det blir mer tilgjengelig oppstillingsområde i landsdelen enn det er i dag. Det at det etableres en beskyttet kampbase i landsdelen i tillegg til Ørland, som ble vedtatt etablert som den eneste i landet i siste langtidsplan, er et stort løft for den norske forsvarsevnen generelt, og også knyttet til evnen til raskt og kunne ta imot allierte styrker. På en beskyttet base kan allierte styrker umiddelbart iverksette operasjoner selv i høyintensive situasjoner. Det er således ikke relevant å legge inn kostnader for å erstatte arealer tilsvarende Andøya flystasjon på Evenes.