Ikke forvent støtte fra NATO dersom Norge blir angrepet - ABC Nyheter

Analyse: 500 nordmenn må dø om Nato skal hjelpe

Norge kan ikke stole på Nato-støtte

Et tenkt russisk angrep på Norge vil IKKE automatisk utløse alliert støtte fra andre Nato-land, lyder konklusjonen i en ny rapport fra Hæren.

Ola Karlsen

29. aug. 2019 11:17 – Oppdatert 29. aug. 2019 11:17

Del (28)TweetEpostKopier lenke

I begynnelsen av august sendte generalmajor Odin Johanessen ut en ugradert analyse og hovedfunn fra prosjektet «Hæren mot 2040».

Her har man blant annet analysert sannsynligheten for støtte fra andre Nato-land ved et tenkt russisk angrep på Norge. Konklusjonen er overraskende: Et mindre eller moderat angrep hvor færre enn 500 nordmenn dør, vil neppe utløse full enighet blant våre Nato-allierte om å sende styrker til hjelp.

Bak analysen står den norske statsviteren Asle Toje som er Frps medlem i Nobelkomiteen, professor Jacek Kugler fra USA og analyseselskapet Acertas Analytics. De har benyttet seg av en modell (Senturion) som – ifølge Hæren – også benyttes av blant andre US State Department, US Defense Department og en rekke etterretningsorganisasjoner.

Etterlyser Plan B dersom Norge ikke lenger kan stole på USA i en krise

LES SAKEN

Analysen skal være à jour pr 31. juli 2019, og man mener at først ved et russisk angrep med 500 norske drepte vil Nato kunne enes om å sende tropper. Men selv da vil det ta minst 12 uker før hjelpen kommer, konkluderes det.

Hærsjefen sier til avisa DN som først omtalte rapporten at den ga ham en aha-opplevelse. Generalmajoren mener det er nødvendig med en ny brigade for å svare på behovene.

Utfordrer Natos bærebjelke

Acertas analyse av tre mulige scenarioer ved et tenkt russisk angrep mot Norge. Foto: Acertas/ Forsvaret

I Acertas oppsummering heter det at en samlet og automatisk oppfyllelse av Natos artikkel 5 som regnes som alliansens bærebjelke. Kjernen er at et angrep på et medlemsland skal anses som et angrep på alle. Denne artikkelen har bare vært utløst en gang – etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 – og forutsetter enighet mellom alle.

Ved et mindre eller skjult angrep med få eller ingen drepte, så mener analyseselskapet at det er sannsynlig at Tyrkia og Ungarn vil legge ned veto mot bruk av artikkel 5. Hvorfor de vil motsette seg støtte til Norge analyseres derimot ikke i denne ugraderte rapporten.

Et slikt angrep kan gi seg uttrykk som påvirkningsoperasjoner, ødeleggelse av digital infrastruktur, eller en lav-nivå konflikt i Arktis utenfor fastlands-Norge.

Også ved et angrep hvor mellom 100 og 500 dør på norsk side vil møte politisk motstand fra hovedsaklig de samme to Nato-landene, men også Hellas og Bulgaria kan være tilbakeholdne.

Først ved et massivt angrep med flere enn 500 drepte vil føre til at artikkel 5 automatisk blir utløst, og et slikt scenario vil igjen føre til at russerne vil trekke seg tilbake fra Norge, heter det i rapporten.

Funnene er oppgitt å være med høyere enn 85 prosent sannsynlighet.

16 Nato-land vil svikte

Et scenario er et russisk cyberangrep på Norge samtidig som Norge og Russland krangler om suvereniteten over nye øyer som dukker opp i Arktis etter hvert som isen smelter. I dette mener analytikerne at de Nato-allierte vil være lite lysten på å hjelpe ettersom angrepet er på siden av eksisterende Nato-forpliktelser.

Det er også analysert hvilke land som vil være mest tilbakeholdne i forhold til å hjelpe Norge ved en mindre eller moderat konflikt. I tillegg til de fire før nevnte viser analysene at også Slovakia, Albania og Kroatia er i samme gruppe.

Man mener også at flere av disse landene kan bli snudd ved hjelp av aktiv inngripen fra politiske lederne i USA, Tyskland, Storbritannia og Frankrike. De tre førstnevnte regner man også raskt vil bidra med tropper og utstyr ved enhver type konflikt (sammen med Polen, Nederland og Danmark).

Derimot regner man med at 16 av Natos 29 medlemsland ikke vil leve opp til sine lovnader, enten fordi man mangler erfaring med arktisk krigføring eller har andre politiske og militære interesser.