torsdag 29. september 2022
Ukraina - Litauen handler våpen - Defense News
Støre fikk nå en hanske å ta opp, nemlig den til orlogskapteinen som uttrykte at Norge øyeblikkelig må mobilisere alle fartøyer som har ROV, altså undervannsdrone om bord. Disse må starte jobben med å se etter objekter koplet til rør etc. Jeg tror dessverre at byråkratiet kan ta knekken på oss. Litauen kaster ikke bort tiden med skattetull og avgifter når det gjelder. (Red.)
Lithuania
boosts defense budget to buy HIMARS, trucks, drones
Sep 29, 09:16 PM
High Mobility Artillery Rocket
Systems, or HIMARS, participate in the Saber Strike exercise at Bemoko Piskie,
Poland, in 2017. Lithuania wants to buy the weapons in the course of a defense-budget
boost. (Markus Rauchenberger/U.S. Army)
WARSAW,
Poland — The Lithuanian government has decided to allocate additional funds for
the country’s Defence Ministry this year, paving the way for the purchase of
High Mobility Artillery Rocket Systems, or HIMARS, Oshkosh joint light tactical
vehicles (JLTVs) and Switchblade drones from the United States.
In
response to Russia’s invasion of its neighbor Ukraine, Lithuania has decided to
expand its military budget by some €148 million (US$144.5 million) this year.
In total, the government plans to earmark 2.52 percent of the country’s 2022
gross domestic product for defense.
“In
the context of the war started by Russia, we are increasing funding for
defense, consistently implementing the agreement of the parliamentary parties,”
Finance Minister Gintarė Skaistė said in a press release.
The
country’s Ministry of National Defence said in a statement that “Lithuanian and
U.S. officials are planning to sign contracts on acquisitions that are
important to Lithuania this year” including deals to buy “HIMARS missile
systems, Switchblade combat drones, and JLTV armored combat support all-terrain
vehicles.”
Since
the war’s outbreak, Lithuania has transferred some 50 M113 armored personnel
carriers to Ukraine, and the JLTV acquisition is designed to backfill this
capacity.
With
Ukraine using U.S.-supplied systems to combat Russia’s aggression, Lithuania is
one of the region’s countries who plan to buy Lockheed Martin’s weapon to boost
their rocket artillery capabilities. Last July, neighboring Latvia sent a letter of request to buy an undisclosed number of
M142 HIMARS launchers, two months after Poland filed a letter of request to
order about 500 such weapons.
Orkanen Ian tar for seg blant småfly i Florida - AVweb video
Ian-Spawned
Tornado Wrecks Dozens Of Aircraft Hurricane Ian hadn’t even officially hit Florida when its fringe effects caused millions of dollars in damage to aircraft at North Perry Airport north of Miami. Late Tuesday afternoon a tornado, possibly two, spawned by a line of thunderstorms created[…] Read this article |
Sjekk video her: https://tinyurl.com/ytd3d7rb
Nordstream - Russere observert nær rørledningen - CNN
Denne er sendt meg av min korrespondent på Byhaugen i Stavanger. (Red.)
First on
CNN: European security officials observed Russian Navy ships in vicinity of
Nord Stream pipeline leaks
By Katie Bo Lillis, Natasha Bertrand and Kylie Atwood, CNN
Updated 2:42 AM EDT, Thu September 29, 2022
Video Ad Feedback
CNN —
European
security officials on Monday and Tuesday observed Russian Navy support ships in
the vicinity of leaks in the Nord Stream pipelines likely
caused by underwater explosions, according two Western intelligence officials
and one other source familiar with the matter.
It’s
unclear whether the ships had anything to do with those explosions, these
sources and others said – but it’s one of the many factors that investigators
will be looking into.
Russian
submarines were also observed not far from those areas last week, one of the
intelligence officials said.
Three US
officials said that the US has no thorough explanation yet for what happened,
days after the explosions appeared to cause three separate and simultaneous
leaks in the two pipelines on Monday.
Russian
ships routinely operate in the area, according to one Danish military official,
who emphasized that the presence of the ships doesn’t necessarily indicate that
Russia caused the damage.
Gas is pouring
out of the Nord Stream pipelines. Here's what you need to know
“We see
them every week,” this person said. “Russian activities in the Baltic Sea have
increased in recent years. They’re quite often testing our awareness – both at
sea and in the air.”
But the
sightings still cast further suspicion on Russia, which has drawn the most attention from
both European and US officials as the only actor in the region believed to have
both the capability and motivation to deliberately damage the pipelines.
US
officials declined to comment on the intelligence about the ships on Wednesday.
Both
Denmark and Sweden are investigating, but a site inspection has yet to be done
and details on exactly what caused the explosions remains sketchy. One European
official said that there is a Danish government assessment underway and it
could take up to two weeks for an investigation to properly begin because the
pressure in the pipes makes it difficult to approach the site of the leaks —
although another source familiar with the matter said the probe could begin as
soon as Sunday.
The prime
ministers for both Denmark and Sweden said publicly on Tuesday that the leaks
were likely the result of deliberate actions, not accidents, and Sweden’s
security service said in a statement Wednesday that it cannot be ruled out
“that a foreign power is behind it.” US national security adviser Jake Sullivan
on Tuesday evening also called the leaks “apparent
sabotage” in a tweet.
But senior
Western officials have so far stopped short of attributing the attack to Russia
or any other nation.
The Kremlin
has publicly denied striking the pipelines. A spokesman called the allegation
“predictably stupid and absurd.”
CNN has
reached out to the Russian Ministry of Defense for comment on the presence of
the ships.
Investigation into the leaks
The Danish
government is taking the lead on the investigation and has put in place an
exclusion area of five nautical miles and a 1 kilometer no-fly-zone, according
to European sources familiar with the matter.
Other than
Sullivan, US officials have been far more circumspect than their European
counterparts in drawing conclusions about the leaks.
“I think
many of our partners have determined or believe it is sabotage. I’m not at the
point where I can tell you one way or the other,” a senior military official
said Wednesday. “The only thing I know there is that we think the water is
between 80 and 100 meters [deep] at that location where the pipeline is. Other
than that, I don’t know anything more.”
F-104 har vi ikke lenger, men vi har F-16
Vi må gjøre som danskene; beholde dem inntil videre. Med andre ord, de må holdes operative med flygere. Aldri mer 9.april sier noen, men hva gjør Støre med det? Sikker gradert informasjon for ikke å skremme befolkningen. Hva gjør han med kystforsvaret, HV og alt det andre? P-3C må også kunne fly med fulle besetninger en stund inn i fremtiden.
onsdag 28. september 2022
Norge skal bli et tryggere land - Regjeringen
Olje- og energiministeren sa i går at oljeselskapene var ansvarlige for sikkerheten på sokkelen. Det må det ryddes opp i slik at sikkerhetsansvaret offshore plasseres ett sted, altså hos èn statlig myndighet. Som jeg påpekte når det gjelder beredskapskonferansen nylig, så er det tydelig at ansvaret for å sikre platformer mot droner ligger hos flere institusjoner. Det samme gjelder for russisk aktivitet i norske farvann hvor de har kunnet gjøre hva de vil, uhindret! (Red.)
Trygghet og bedre beredskap i hele Norge
Tale/innlegg | Dato: 28.09.2022
Av: Landbruks- og matminister Sandra Borch, Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl, Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Denne kronikken har stått på trykk i flere aviser i september 2022)
Å sørge for innbyggernes trygghet er statens viktigste oppgave. Styrket beredskap og økt forsvarsevne er en hovedsatsing for Senterpartiet og regjeringen. Erfaring har vist oss at alvorlige ulykker og hendelser kan skje når som helst og hvor som helst. Derfor er det så viktig at vi har tilgang til beredskapsressurser, personell og utstyr i hele Norge.
I vår bevilget vi 500 millioner til sterkere sivil beredskap. Med dette historiske løftet kan vi i større grad forebygge at noe skjer her i landet. Vi kan varsle folk i hele Norge bedre dersom noe har skjedd. Og vi vil være bedre forberedt på å håndtere situasjonen hvis noe først har skjedd.
Beredskap handler om å være forberedt på hendelser som kan sette liv, helse eller nasjonens sikkerhet på spill, og vurdere hvilken risiko vi som samfunn er villig til å akseptere. Det handler om alt fra den lokale beredskapen ved brann eller ulykker til hvordan nødetater og Forsvaret skal forebygge og håndtere dataangrep, terror og krig, eller hvilken egenberedskap av vann, mat og batterier du og jeg bør ha i skapet hjemme.
Regjeringen har bevilget 200 millioner kroner til å forebygge, stoppe og håndtere digitale angrep på en rekke områder i samfunnet. Dataangrepene mot A-media og Østre Toten kommune er eksempler på at konsekvensene kan bli store. Kommunen mistet kontroll over drift av skoler og sykehjem og store mengder sensitive personopplysninger kom på avveie. Vi må være forberedt på flere slik dataangrep. Driften på sykehus, kommuner, vannforsyning eller andre kritiske funksjoner kan bli slått ut over lang tid.
Senterpartiet vil bedre politiberedskapen etter at Høyre sentraliserte politiet. Det siste året har vi opprettet over 140 nye politistillinger og kjøpt inn over 370 nye politibiler som kommer hele landet til gode. I løpet av høsten legger vi frem en opptrappingsplan for bedre polititjenester og beredskap i hele Norge, og vil opprette nye polititjenestesteder der det er behov for det.
Regjeringen vil også gjøre en ny, helhetlig gjennomgang av brann- og redningstjenesten. Det lokale brann- og redningsvesenet er avgjørende for å sørge for min og din trygghet som den mest desentraliserte nødetaten. I tillegg er den frivillige redningstjenesten en bærebjelke i vår sivile beredskap. Derfor har regjeringen sørget for 2000 nye nødnettsterminaler for frivilligheten.
Sivilforsvaret er til stede i hele landet og trår til døgnet rundt når det raser, flommer eller brenner. Regjeringen overtok et sivilforsvar som hadde gammelt utstyr og store etterslep på materiell. I 2022 tar vi igjen utstyrsetterslepet slik at Sivilforsvaret endelig har moderne og oppdatert utstyr til å bistå nødetatene og lokalsamfunn i krise.
I 2022 innfører regjeringen mobil befolkningsvarsling for å nå befolkningen raskt ved en krise. God beredskap og krisehåndtering krever rask og korrekt informasjon til befolkningen. Med det nye systemet kan myndighetene bruke mobilnettet til å sende ut varsel til alle som oppholder seg i Norge og har en mobiltelefon i løpet av sekunder.
Forsvaret er en vesentlig del av vår nasjonale beredskap, og ressursene i Forsvaret kan brukes i fredstid til støtte for øvrige beredskapsaktører. Samtidig, og først og fremst, er det Forsvarets ansvar å ha beredskap for de aller mest alvorlige hendelsene samfunnet kan rammes av. Med en pågående krig i Europa og økt spenningsnivå mellom Vesten og Russland, stilles det økte krav til vår forsvarsevne og til Forsvaret.
Regjeringen har derfor bevilget tre milliarder kroner ekstra til Forsvaret i år. Pengene går blant annet til beredskapstiltak som å øke beholdningen av ammunisjon, personlig utrustning, kritisk materiell og til å fylle opp drivstofflagre. Tiltakene vil gjøre Forsvaret bedre i stand til å reagere raskere og opprettholde aktivitet over lengre tid.
Forsvaret har økt aktiviteten i nord, samt trent og øvd mer både på land, til havs og i lufta. Dette gjør vi for å bygge beredskap som gjør oss i bedre stand til å håndtere en alvorlig krise best mulig.
Regjeringen har også styrket innsatsen på digital sikkerhet både i Forsvaret og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. I tillegg er Etterretningstjenesten styrket for ytterligere å øke evnen til situasjonsforståelse, særlig i nord. Kommunenes kapasitet til å håndtere cyberhendelser har blitt styrket med 50 millioner kroner ved at staten bidrar til at kommunene kan knytte seg til et cybersikkerhetssamarbeid. Tiltaket vil øke kommunenes evne til å oppdage, forebygge og håndtere digitale angrep.
Matforsyning er viktig for vår nasjonale beredskap. Etter den kalde krigens slutt har norsk matforsyning i stor grad belaget seg på internasjonal handel og import av varer vi ikke selv kan produsere i Norge hele eller deler av året. Regjeringen og Senterpartiet ønsker å styrke matforsyningsberedskapen og ruste oss mot usikkerheten klimaendringer og krig i Europa skaper i det internasjonale matvaremarkedet. Det vil vi gjøre gjennom økt matproduksjon og nasjonal matvareforsyning.
16. mai 2022 inngikk staten ny jordbruksavtale med jordbruket på 10, 9 milliarder kroner. Budsjettøkningene som vi er blitt enige om i årets jordbruksavtale er store, og viser regjeringens tydelige prioritering av norsk jordbruk og matproduksjon i eget land. Jordbruksavtalen vil bidra til at jordbruket kommer over kostnadsbøygen på kort sikt, og samtidig skaper vi trygghet for norsk matproduksjon og matberedskap på lengre sikt. I tillegg vektla årets jordbruksoppgjør betydningen av jordbruksnæringen i nord med et eget Nord-Norge-løft og områderettede tiltak for de tre neste årene. I et langstrakt land der det tar tid å frakte varer fra et sted til et annet, er et levende landbruk i hele landet viktig i beredskapssammenheng. Regjeringen har besluttet å gjeninnføre beredskapslager for korn for å sikre stabil tilgang til kornvarer. Dette har lenge vært en viktig prioritering fra Senterpartiet, og nå er dette arbeidet i gang.
For å stake ut veien for hvordan samfunnet skal arbeide videre med beredskap og forsvar i de neste tretti årene har regjeringen oppnevnt en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon. Disse kommisjonene skal fremme forslag til utvikling i sivile beredskapssektorer og i forsvarssektoren. Rapportene skal leveres i 2023 og forventes å bidra til nye satsinger og tiltak for å styrke den nasjonale beredskapen. Norsk beredskap og forsvarsevne skal styrkes videre i årene som kommer.
Nordstream - Teknisk Ukeblad
Forsvarsforsker
refser Norges beredskap: – Fullstendig naivt
Russiske skip har drevet arbeid på norsk sokkel. Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen mener Norge burde patruljert områdene rundt kablene for å se etter sprengladninger.
28. sep. 2022 - 12:32
Russiske skip kan i lang tid ha drevet med
kartlegging av norsk undersjøisk infrastruktur i det skjulte, påpeker
forsvarsforsker. Han refser Norges beredskap.
– Den beredskapen er ikke mye å skrive hjem om,
sier forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen til VG.
Beredskapen på norsk sokkel er skjerpet
etter de store gasslekkasjene i Østersjøen. Equinor har
hevet beredskapsnivået på sine anlegg i Norge.
Men Norge er ikke godt nok forberedt på et
potensielt angrep mot norske gassledninger, mener Ulriksen.
– Alle russiske skip regnes blant
statens instrumenter
Han påpeker at russiske skip har blitt hyret inn
til å drive arbeid på norsk sokkel og at det er grunn til å tro at de også har
benyttet anledningen til å kartlegge norsk undersjøisk infrastruktur. Noen av
skipene får til og med lov til å seile fritt uten los, legger han til.
– Vi vet at russerne ikke skiller mellom sivilt og
militært, eller mellom privat og statlig, slik vi gjør. Alle russiske skip
regnes blant statens instrumenter. Det er naivt å tro at slike fartøy ikke
brukes i spionasje og kartlegging, og kanskje også til forberedelse av
sabotasje. Fullstendig naivt, understreker han.
– Vi har en sårbarhet som enkelte av oss har
advart om i mange år. Jeg synes det er frustrerende at det ikke er tatt
ordentlig tak i det.
Etterlyser patruljering
Ulriksen mener Norge burde kartlagt og patruljert
områdene rundt kablene, og slik kunne man oppdaget eventuelle plasserte
sprengladninger og utstyr.
– Da vil man oppdage avvik og kan reagere fort på
dem. Vi trenger altså mange ulike sensorer som mater data inn til et
hovedkvarter.
Bilde sakset fra Associated Press
Svar til
Ref:
"A Russian military vessel has twice last night violated Danish territorial waters A deeply irresponsible, gross and completely unacceptable Russian provocation in the middle of #fmdk
Bullying methods do not work against Denmark ...
Sitat-Tweet
Jeppe Kofod
@JeppeKofod
·
Et russisk militærfartøj har i nat to gange krænket dansk territorialfarvand
En dybt uansvarlig, grov og fuldstændig uacceptabel russisk provokation midt under #fmdk
Bøllemetoder virker ikke mod Danmark
Russiske ambassadør hasteindkaldt i Udenrigsministeriet
#dkpol #WeAreNATO