SAR - Rekkevidde, rekkevidde og rekkevidde må være de tre viktigste faktorene

Du har fulgt med på bloggen min og vet hva dette dreier seg om. Du har forstått at kravet til rekkevidde som er satt for de nye helikoptrene er for snaut. Barlindhaug vet dette, men har antakelig ikke hørt om AW101.

I Hoop-området øst for Bjørnøya er det nylig funnet olje i Wisting-prospektet og Statoil har store forhåpninger til Apollo som skal bores tidlig i sesongen neste år. Der kommer ikke helikoptere frem. Foto: Ann Kristin Balto, Norsk Polarinstitutt

Hit når ikke redningshelikoptere frem

Skjer det en ulykke på en oljeplattform nord for Bjørnøya, når ikke helikoptere frem. - Vi må tørre å lansere Bjørnøya som helikopterbase, mener Johan Peter Barlindhaug.

Anne Lindeberg

Publisert: 04.10.2013 - 19:22 Oppdatert: 04.10.2013 - 19:22

 

Is, mørke, bølger og havdyp er bare deler av oljebransjens utfordringer i Barentshavet. En fullverdig base for let og redning og to nye kommunikasjonssatelitter må til for at Barentshavet skal kunne bli en ny, norsk oljeprovins.

- Når vi skal jobbe oss inn mot Hoop-området, så er det ett svar som må komme. Det er at Bjørnøya må bygges ut som en fullverdig rednings-base, sa Johan Petter Barlindhaug, styreleder i North Energy på en konferanse om olje og økonomi nylig.

Tanken om en storutbygging i Barentshavet er mer sannsynlig enn noen gang. For en måned siden annonserte oljeselskapet OMV et storfunn på Wisting-feltet i Hoop-området, nord i de åpnede delene av Barentshavet. Det er store forventninger til to brønner i samme område som skal bores i løpet av et halvt år. I områdene lenger sør er det gjort en rekke funn den siste tiden.

 

Les mer: Her er Norges nye oljeprovins

Ikke noe å utsette
Barlindhaug er helt klar på at Barentshavet kommer til å bli bygget ut som en ny oljeprovins. Og da er best å ta tak i utfordringene det gir så fort som mulig, mener han.

- Oljebransjen kan bevege seg nordover i Barentshavet om ikke Bjørnøya blir bygget ut som redningsbase. Det er ikke noe poeng å utsette dette. Vi må tørre å lansere Bjørnøya som base. Jeg kan jo høre Frederic Hauges reaksjon på det, og man kan jo tenke seg diskusjonen som kommer i det øyeblikket Bjørnøya skal brukes. Men svaret til miljøbevegelsen er at vi tar ansvar, sier han.

Store deler av Bjørnøya er i dag fredet. En fullverdig base betyr bygninger som kan ta vare på mennesker som er reddet, skikkelig innflyging for helikopter og hangar.

- Det er ikke nødvendig å bruke områder som er fredet i dag. Det er plass nok i området rundt forskningsstasjonen som er der i dag, som er unntatt fredningsbestemmelsene, sier Barlindhaug.

Helikoperne når i dag til rett sør for Bjørnøya, men da har de ikke kapasitet til å plukke opp mange mennesker.

- Det er bare snakk om et par folk. Om det oppstår store problemer på en rigg har vi egentlig ingenting å stille opp med i dag, sier han.

Et bilde på kostandene
Barlindhaug er sterk tilhenger av at det designes fullstendige områdeløsninger der selskapene samarbeider, før utbyggingene starter som enkeltstående prosjekter. Petroleumstilsynet har sagt at det ønsker seg en helikopterbase på en eventuell utbygging på Johan Castberg-feltet som ligger mye nærmere land enn Hoop-området.

- Dersom det er et signal på avstanden mellom basene, må det bygges svært mange baser fordelt ut over Barentshavet for at hele havområdet skal dekkes, konstaterer Barlindhaug.

Les mer: Spår sammenhengende undervannsfabrikker i Barentshavet

 

23.09.2013 - 14:21

- Det er ikke bare et spørsmål om en utbygging her og en der i Barentshavet, sier næringslivsnestor Johan Petter Barlindhaug. Han ser for seg et nytt og mye mer krevende "Nordsjøen" i Barentshavet.

- Noe bedre bilde på de kostandene vi får oppi her, det finnes ikke, sier han om rekkevidden til helikoptere, og fortsetter:

- Jeg tror ikke det er mulig å tenke seg utvikling av Barentshavet uten betydelige fellestiltak for å redusere kostnader og risiko.

Utenfor rekkevidde
I en rapport laget for regjeringen som gjelder Barentshavet Sørøst, de tidligere omstridte områdene ved delelingen, beskriver konsulentselskapet Proactima problemet:

«Det vil være vanskelig å tilfredsstille kravet om å kunne evakuere skadet personell til sykehus på land i løpet av tre timer. De store avstandene innebærer at store deler av Barentshavet sørøst ligger utenfor rekkevidden for landbaserte helikoptre. Dette medfører at dagens beredskap ikke er tilstrekkelig for å kunne dekke store deler av Barentshavet sørøst. Alternative løsninger kan kompensere for dette, men store avstander og krevende klimatiske forhold vil uansett utgjøre en stor utfordring for den akutt medisinske beredskapen. Dette forsterkes ytterligere av redusert flytid, med bakgrunn i de krevende klimatiske forholdene man finner i Barentshavet sørøst», skriver konsulentselskapet Proactima i ekspertrapport til regjeringen. Det skrev DN i desember i fjor

Mangler to satelitter - Nord for 74 grader så har du ikke kommunikasjpn i sanntid og det er ikke mulig å drive redningsaksjoner på radio. Dette er ikke folk klar over, sier Barlindhaug. - Telenor er i gang med arbeidet, men noen må fortelle dem at det skal gjøres, sier han. Telenor Satellite Broadcasting, som tilbyr kommersiell satellittkommunikasjon, ha et spleiselag med staten for å gi brukerne bedre dekning, skrev DN i sommer.. Nye leteblokker på russisk side ligger i satellittskyggen, mens store deler av fiskevernsonen rundt Svalbard er også utenfor dekning. Årsaken er jordklodens krumming. Satellitter som går i bane over ekvator greier ikke å dekke Arktis. Dekningen begynner å skurre nord for 72. breddegrad og tar slutt ved 78.–79. breddegrad, ifølge Telenor Satellite Broadcasting, skrev DN i sommer