Helikoptre i krig - Uten bilder

Jeg sender deg gjerne hele artikkelen med bilder per e-post.

KRIG, HELIKOPTRE OG NORGES BIDRAG

Av Per Gram

Undertegnede hadde aldri fløyet i helikopter før denne dagen, den 28. april 1968. Jeg skulle sitte på med Ragnar Næss fra Sola, hvor jeg var elev ved 718 skv., til Kjevik og retur. Ved avgang Kjevik havarerte vi rett utenfor kontrolltårnet. Halerotoren skar seg og vi roterte rett i kålåkeren. Vi var uskadde, og maskinen, en UH1B, ble senere bygget opp igjen. Jeg holdt meg unna helikoptre til oktober 1976 da jeg begynte i HS…..

Helikopterets utvikling har ikke fulgt flyets, av mange forskjellige grunner. Først like før 2. verdenskrig kan en si at helikopteret kunne benyttes til spesielle formål, og da naturligvis i krigsøymed. Siden den gang har helikopterets rolle blitt et vesentlig innslag i det sivile samfunn også, ikke minst i tjeneste ved naturkatastrofer, i ambulansetjeneste og søk- og redning. Denne artikkelen tar for seg den militære utviklingen og Norges bidrag.

Militære helikoptre er kjent for de fleste, men forbindes hos oss gjerne med typene Sea King, Huey og Hind. Under ser du et bilde av sistnevnte.

Foto: Per Gram – Gatow Flymuseum, Berlin 2008

Det synes å være enighet om at tyskernes Flettner F1 282 Kolibri var den første helikoptertypen som ble brukt operativt i krig i 1943. Prinsippet den brukte var det samme som finnes i Kaman Huskie og i K-MAX med to hovedrotorblader som synes å gå inn i hverandre (intermeshing). Prinsippet har ikke noe dreiemoment rundt vertikalaksen slik at en eliminerer den sårbare halerotoren. Sikorsky utviklet systemet med kun en hovedrotor som altså krever en halerotor. Dette prinsippet finnes i de fleste helikoptre i dag. Her er det imidlertid en spennende utvikling.

Under ser du bilde av Sikorskys første brukbare maskin. I bakgrunner henger tyskernes autogyro Focke-Angelis Fa330, som ble slept etter undervannsbåter i overflatestilling for å gi bedre oversikt.

Foto: Per Gram – Smithsonian 1986

Jeg skal ikke glemme Bell heller som kom med sin modell 30 i 1943.

Like etter krigen akselererte utviklingen av helikopteret ansporet av den første sivile sertifiseringen noen sinne. Det var Bell 47 som fikk den i mars 1946. Denne typen kjenner de fleste av oss i militær utgave fra TV-serien MASH som omhandlet staben i et feltsykehus under Koreakrigen. Norge deltok i denne krigen med nettopp et feltsykehus. Helikopteret fikk ingen annen tjeneste enn som ambulansehelikopter. Dette helikopteret ble en suksess og den siste utgaven ble bygget så sent som i 1976. Luftforsvaret hadde flere av typen fra 1953 til 1971 samt at virksomheten til Helikopter Service AS begynte med Bell 47 i 1956.

Foto: Privat (via B. Jæger) Bell 47G

Krigen i Indokina i perioden 1954 til 1962.

Franskmennene opererte Hiller H23, H19 og Westland WS51

Kampen om fjellfestningen Dien Bien Phu nord i Vietnam husker jeg godt fra Filmavisen. Franskmennene måtte bite i gresset under minst like dramatiske omstendigheter som de i Saigon i 1975.

Algeriekrigen i 1954 til 1962

Dette var en grusom krig med tortur og mishandling over en lav sko. Franskmennene opererte Piasecki H21, Bell 47, Alouette II og III, H19, Westland S55 og Sikorsky H-34.

UNOGIL Libanon 1958

En lite kjent episode, men den første hvor Norge stilte med flymannskaper. 4 flygere ble sendt til Beirut den 24. juni hvor de fløy ex amerikanske Bell 47 eller Sioux som den ble kalt. Norge hadde ikke kapasitet til å bidra med helikoptre, men vi tilbød Norseman og Safir. Dette holdt ikke for FN. Tjenesten var farlig og UNOGILs fly ble beskutt i minst 59 tilfeller og to flygere ble såret. De norske flygerne ble sendt hjem i desember samme år.

Kongo 1960 til 1965

Norske flygere, i hovedsak fra Luftforsvarets støttevinger ved hovedflystasjonene, fløy Otter og Sikorsky H-19D, Totalt tjenestegjorde 1173 nordmenn her og ett liv gikk tapt. Dette var en stor operasjon. Fra Luftforsvaret stilte følgende mannskaper:

Flygere/navigatører: 64
Teknikere/mekanikere ved flyavdelingene: 160
Stabspersonell ved FNs staber i Kongo: 241
Luftvernartillerister: 325

LVA avdelingen ble sendt hjem tidlig etter at svenske jagerfly ødela hele den Katangesiske flystyrken tidlig i konflikten.

Foto: Privat (Olav Inge Johansen) H19D Tyngre vedlikehold

Tjenesten i Kongo var særdeles spesiell. Personellet fikk liten eller ingen informasjon om hva oppdraget gikk ut på før de reiste. Det var store mangler ved utstyret som ble sendt nedover og det som alt befant seg på Kaminabasen i Katangaprovinsen. Det var for eksempel ganske unødvendig å sende med mannskapene «Anton» vinterfrakk…. Operasjonene var veldig vanskelig og H-19D var en ganske lunefull maskin, spesielt kjent for oljelekkasjer. Typen ble kalt for «Oljeoksen» og tilhørte amerikanerne. Norske flygere som ikke var utsjekket på typen fikk kurs i USA. Det var nødlandinger og motorskifte i bushen. Flygere ble også tatt til fange. En av disse var Steinar Fredriksen som kom fra det uten mén. Han var i HS og opplevde der et havari på havet med tap av menneskeliv og en nødlanding på sjøen, så han har fått sin dose. Det ble bok av Kongofangenskapet: Skaret, Olav Birger og Fredriksen, Steinar: ”Norske offiserer i dramatisk fangenskap under FN-oppdrag i Kongo vinteren 1961-62”, En førstehåndsberetning.

Flyger Per Bøe Karlsen og mekaniker Olav Inge Johansen ble utnevnt til riddere av St. Olavsordenen etter et redningsoppdrag hvor de satte eget liv på spill for å evakuere belgiske nonner og misjonærer under dramatiske omstendigheter. USAs president Lyndon B. Johnson mente i 1964 at redningsoperasjonen burde hylles av hele verden.

Foto: Privat (Olav Inge Johansen) H19D med nonner

60-tallet

Undertegnede ved en UH1B i Cu Chi, Vietnam 1994

1960 regnes som året da Vietnamkrigen begynte. Det var den store helikopterkrigen. Vi husker åpningssekvensen i filmen Apokalypse Nå; fredelig jungel, så et helikopter, så flere og scenen går over over i et napalmhelvete. Krigens gru, men realiteter. Det store helikopternavnet er Huey. Denne maskinen kom i et utall av varianter og Norge fikk modellen UH1B Iroquis i et antall av 13 under våpenhjelpen i 1963. Senere kjøpte vi 24 maskiner. Hueyfamilien inkluderer også Cobra varianten, et såkalt gun-ship som er slutten på Huey sagaen. I Norge hadde og har vi flere varianter, ikke minst 206, 214B, 214ST og 212. Vi bygget på lisens 412SP i perioden 1986 til 1990. 19 maskiner ble bygget for Luftforsvaret i regi av Helikopter Service AS i verkstedet i Sola Sjø. Verkstedet var for øvrig i en tyskerhangar som nå huser videregående skole, flyteknisk linje og flymuseum. Denne krigen så også andre nye helikoptertyper i bruk, hvorav «Jolly Green Giant», HH31, en variant av Sikorsky S-61, kanskje er den mest kjente. Storebror CH53, er en tremotors kjempe, utvikles i disse dager til en enda større variant, CH53K. For nøyaktig 50 år siden fløy også CH47 for første gang. Også den bygges fremdeles. Mine kolleger Ralph Arnesen og Jim Spyker har fortalt mange war stories fra ARMY/CIA operasjoner i Laos og Vietnam.

Libanon 1978 – 1979

Oppdraget var i regi av FN for UNIFIL, United Nations Interim Force in Lebanon. Den norske luftkontingenten besto av 4 helikoptre med flygende personell, bakkemannskaper og admin. fra beredsskapsenheten NORAIR. Den 1. april 1978 ble alt stuet i en C-5 og fløyet nedover. Enheten ble forlagt ved basen Naqoura ved kysten helt sør i Libanon. Det var ambulanse- og transportoppdrag til Beirut og Jerusalem. En maskin havarerte den 3.2.79 etter å ha truffet et kraftspenn og alle fire ombord omkom, alle norske: Flyger Fenrik Per Frode Eriksen, maskinist Løytnant Kjell Edgar Ruud, lege Major Egil Kjeldaas og sykepleier Løytnant Jostein Berg

Foto: Privat (Leif Inge Torkelsen) Det havarerte helikopteret

Helikopteret hadde ikke wire-kutter installert. De tre resterende helikoptrene ble senere skutt i stykker av falangistene på bakken. To ble sendt hjem med Hercules fra Beirut for å bli reparert og et ble fikset på stedet. Maskinene hadde armering i setene og besetningen hadde flak-vester. Helikopterets ytelse i varmen var så som så…. I intervju sier Leif Inge Torkelsen som du ser på bildet under, at støtten hjemmefra var god. Det var en utfordrende og spennende tjeneste som du kan skjønne av kulehullet i et rotorblad. NORAIR-gjengen skal ha 35 års reunion på Gardermoen i september.

Foto: Per Gram - Leif Inge Torkelsen med del av hovedrotorblad fra hans helikopter, med kulehull

Irak – Iran krigen – Den første Gulfkrigen 1980 til 1988

Irak gikk til angrep, ble stoppet og utmattelseskrigen begynte. Begge parter brukte det de hadde av fly og helikoptre. Iran hadde en del Bell 214ST som var kjøpt inn til oljevirksomheten og AH1J Cobra angrepshelikoptre. Irak hadde Mi25 Hind, eksportversjonen av Mi24) som ikke bare er et angrepshelikopter, men som også kan huse et helt geværlag. En fryktinngytende motstander. Vel, etter krigen forble grensene de samme, men landenes politiske klima endret seg vesentlig.

Grenada 1983

Dette er en mye kritisert invasjon fra USA, men helikopterets rolle var voldsom. Øya var arena for et storstilet UH-60 Black Hawk angrep.

Kuwait 1990 til 1991 Den andre Gulf Krigen

Iraks invasjon ble fra luftsiden utført med Mi8, Mi25 (eksportversjonen av Hind), Mi17 som er en videreutvikling av Mi8, og Bell 412.

Bosnia

NORAIR; - en norsk helikopterving på fire helikoptre, ble etablert som del av UNPROFOR sommeren 1993 og opererte ut fra Blue Factory i Bosnia til høsten 1995. ”FNs krav var 3 av 4 operative helikoptre til enhver tid. Dette klarte NORAIR med god margin. Alle ettersyn på helikoptrene ble tatt der nede på betydelig kortere tid enn man normalt brukte hjemme. avdelingen gikk av beredskap ved juletider i 1995. Helikoptrene og hovedstyrken ankom Norge den 26. januar 1996, og markerte slutten på et detasjement som har høstet mange lovord både nasjonalt og internasjonalt”. Sitat fra heftet utgitt av LKSK i 2005, som er en del av LKSKs skriftserie. Utdrag fra skriftserien fortsetter under.

Bell 412SP ved Blue Factory

KFOR - Kosovo Force,  en helikopterenhet (2004–2005).

”KFOR ble etablert i juni 1999, etter ”Kosovo-krigen” hvor Norge også deltok med F-16 i den USA-ledede koalisjonen.

Luftforsvarets innsatsstyrker (LIS) ble opprettet, og under dette LIS/H (Helikopter). Det første oppdraget i Kosovo for LIS/H sin del varte fra mars til oktober 2001, og ble først

og fremst en realitet fordi den norske sjefen for KFOR i denne perioden, Generalløytnant

Thorstein Skiaker hadde bedt om det. Norge hadde rolle som ”ledelsesnasjon” i KFOR 5, og

dette forpliktet til innsats utover det normale. Skiaker ledet en NATO-styrke på 42 000

mann, og helivingen var et av de elementene som ble stilt til rådighet for at han skulle kunne håndtere sitt embete på best mulig vis. I tillegg til helivingen og den normale oppsetningen i

Kosovo stilte Norge med en sanitetstropp, et ”combat camera team”, hjemmebaserte

transportfly og en personlig stab til Skiakers (COMKFOR) rådighet i 6 måneder.

Også Erfaringsrapporten fra Bosnia lå der med en rekke anbefalinger, og man hadde muligheten til å få ting på stell når det gjaldt forberedelser til neste oppdrag. Likevel ser vi nok en gang at for Luftforsvaret kom julekvelden like brått på. Ingen stillinger ved Rygge Hovedflystasjon var øremerket for internasjonale operasjoner, slik at oppgaver relatert til dette bare var en tilleggsfunksjon for enkeltpersoner. Totalt var det ca 50 personer som deployerte til Lebane i Kosovo.

Disse skulle holde fire ”Bosnia-modifiserte” Bell 412 i lufta ca 200 timer i måneden. Oppdragene denne gang bar naturlig nok preg av å ha et større militært innhold enn tidligere, da det ikke var FN, men NATO som var direkte oppdragsgiver denne gang. Flyoppdragene var mye lik det som Bellmiljøet trener og øver på til daglig hjemme i Norge.

LIS/H fikk mye skryt både fra NATO-hold og fra Forsvarsministeren for gjennomføringen av

sitt første NATO-oppdrag. 1360 timer ble fløyet totalt, og igjen viste det norske

helikoptermiljøet profesjonalitet og evne til tilpasning også under en NATO-paraply.

Kosovo 2004-2005

Fra 2003 ble Luftforsvarets beredskapshelikoptre for internasjonale oppdrag en del av det som kalles FIST-L. FIST-L/Helikopter står på 30 dagers beredskap85 for eventuelle utenlandsoppdrag, og er innmeldt i tre ulike styrkebrønner; hhv til NATO, Norges regulære bidrag til FN, og SHIRBRIG. Dette medfører et stort ansvar så vel politisk som militært. For å være forberedt, kapable og troverdig krevde det økt fokus fra Luftforsvaret på

helikopteroperasjoner utenlands. - Også mellom oppdragene. Den består i dag (2005) av fire Bell 412 SP helikoptre og nærmere 150 personell.

KFOR 2

Mange folk med erfaring fra tidligere operasjoner var med for å drifte de 4 Bellhelikoptrene denne gangen. Også nå var hovedoppgavene støtte til sjef KFOR (COMKFOR). Transportstøtte til de taktiske manøverenhetene og spesialstyrker var høyt prioritert.  Oppdraget varte i ett år, og i sommer (2005) kom FIST-Luft/Helikopter tilbake fra Kosovo. Ca 1500 timer ble fløyet denne gang. Dette var sjette gangen Luftforsvaret deltok i

internasjonale helikopteroperasjoner i FN eller NATO-regi”.  Sitat fra heftet utgitt av LKSK i 2005, som er en del av LKSKs skriftserie.

OEF – Operation Enduring Freedom 2001 – 2014.

I 2008 deployerte vi for første gang tre helikoptre for medisinsk evakuering til Meymaneh (NAD) i Afghanistan. Disse har vært kontinuerlig stasjonert i Meymaneh frem til PRTet (Provincial Reconstruction Team) ble avviklet 1. oktober 2012. Helikoptrene var utstyrt med selvforsvarsvåpen av typen Minigun. Utenriksminister Espen Barth-Eide sa til Stortinget den 4. juni 2013 at Norges engasjement i Afghanistan skal avvikles i løpet av 2014.

Foto: Forsvaret. Bell 412SP i Afghanistan

Mobiliseringsforsvaret

Undertegnede deltok som lt./flyger under Operasjon Vipe i 1989 i 752 skvadron. Det var flere slike øvelser både i sør og i nord, men aktiviteten har stilnet vesentlig de siste 15 årene.

Foto: Per Gram - HS S-61N i Vatneleiren under demo for NATO

Utviklingen av helikoptre

Flere typer angrepshelikoptre er bygget; Apache, Mangusta, Aligator og Rooivalk.

Comanche ble skrinlagt fordi en mente at UAV`er, ubemannede helikoptre, ville greie jobben.

Hybride løsninger basert på Sikorsky X2 og Eurocopter X3 vil se dagslys i andre enn testutgaver fortere enn vi aner det.

Eurocopter X3 satte uoffisiell hastighetsrekord for helikoptre den 11. juni med 255kts.

Foto: Eurocopter

Russerne har for lengst fulgt opp med  Ka-52 som har Kamovs kjente rotorkonfigurasjon

Foto: Per Gram - Ka-50 Le Bourget 1995

NH90

Norge er i ferd med å introdusere NH90 på fregattene og oppsynsfartøyene. Det går usedvanlig tregt. Prosjektet ligger mange år etter programmet. Personlig tror jeg at maskinen passer godt til tjenesten den er best egnet for, nemlig på ovennevnte fartøy.

Foto: Per Gram – Andøya juni 2012

Ubemannede helikoptre

Foto: Per Gram – Farnborough 2008

Slike finnes i en lang rekke varianter fra Schiebel Camcopter, se foto, og SAABs Skeldar til større varianter som Boeings A160 Hummingbird og ikke minst K-MAX som utfører autonome (pre-programmerte – sensor betinget) transportoppdrag for US Marines i Afghanistan.

Redningshelikopter

Før Stortingsvalget om kort tid, skal Norge velge nytt redningshelikopter. Det er fire kandidater. Må det beste helikopteret vinne! Nærmest som en kuriositet tar jeg med V-22 Osprey som var en kandidat som ikke ble short listed. Tilt-rotor er uansett et spennende konsept.

Foto: Per Gram - Farnborough 2006

---ooo00O00ooo---