ADS-B
Prisbelønnet radar plukkes ned etter få år
Den unike radarløsningen står i veien for utvidelse på Heidrun.
Publisert: 10. februar 2014 kl. 08:36
Det er bare tre år siden flyradaren på Heidrun ble satt i drift og sørget for kontrollert luftrom ut til Haltenbanken.
Men allerede om to år må den avanserte radarløsningen tas ned igjen.
Årsaken er at det i 2016 skal installeres utstyr for å prosessere gass fra Zidane-feltet. Den nye modulen må bygges der radarantenna står i dag.
Å plassere radardomen andre steder på plattformen vil ikke gi god nok dekning.
I møtereferatet står det at dette vil få konsekvenser for flyvningen i området, da operatørene har gjort det klart at det er uaktuelt å fly i området uten den servicen som eksisterer i dag.
Det er mye flytrafikk til og fra oljeinstallasjonene i Nordsjøen, og målet med å etablere flygekontroll er å øke sikkerheten.
En helikoptersikkerhetsutredning fra 2002 anbefalte etablering av kontrollerte luftrom for Heidrun- og Ekofiskområdene.
Opprinnelig var planen å basere seg på radarer, men i stedet ble det besluttet å la radarene på Heidrun og Gullfaks C suppleres med ADS-B lenger sør.
Nå ligger det an til å basere luftovervåkingen på ADS-B-teknologi også for Heidrun, når denne radaren forsvinner.
Den andre offshoreradaren som finnes, på Gullfaks C, feirer i disse dager 20-årsjubileum. Men alderen tynger, og radaren bedømmes av Avinor ikke god nok og vil også få ADS-B-avlastning.
Signalene sendes ut automatisk hvert halve sekund på 1090 MHz på et standardisert format (ED-102A/DO-260 B).
Etter flere utsettelser er målet nå at Ekofisk og Balder, som er slått sammen av Sleipner og Heimdal og ligger nord for Ekofisk, skal ha kontrollert luftrom fra oktober i år.
For Ekofisk og Balder er det et nettverk av ti ADS-B-bakkestasjoner, tre på land og sju på plattformer, som mottar signalene og sender dem videre til kontrollsentralen i Stavanger.
Noe av forsinkelsene skyldes tida det har tatt å få på plass offshoreinstallasjonene på Balder. Dessuten har det vært forsinkelser knyttet til ferdigstillelse og sertifisering av transponderenhetene for helikoptre.
Dette er blant de aller første kontrollerte luftrommene som benytter ADS-B som eneste overvåkingsteknologi.
Dagens satellittbaserte overvåkingssystem (M-ADS/ADS-C), som har vært operativt siden 2002, benyttes sammen med radar til såkalt flygeinformasjons- og alarmtjeneste, men oppfyller ikke kravene til et kontrollert luftrom og skal fases ut.
EU-krav gjør at alle nye luftfartøy over 5700 kg/250 knop må ha ADS-B-avionikk om bord fra 2015, mens eldre fartøy må installere det i løpet av 2017.
Helikoptrene som opererer i Ekofisk- og Balderområdene får altså krav på seg om å få dette på plass nå, og trolig i 2016 for maskinene som skal fly til Haltenbanken.
Men allerede om to år må den avanserte radarløsningen tas ned igjen.
Årsaken er at det i 2016 skal installeres utstyr for å prosessere gass fra Zidane-feltet. Den nye modulen må bygges der radarantenna står i dag.
Å plassere radardomen andre steder på plattformen vil ikke gi god nok dekning.
ADS-B erstatter radar
Saken er blitt drøftet av Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel (SF). Der ble det uttrykt bekymring for et eventuelt dekningshull rundt Heidrun.I møtereferatet står det at dette vil få konsekvenser for flyvningen i området, da operatørene har gjort det klart at det er uaktuelt å fly i området uten den servicen som eksisterer i dag.
Det er mye flytrafikk til og fra oljeinstallasjonene i Nordsjøen, og målet med å etablere flygekontroll er å øke sikkerheten.
En helikoptersikkerhetsutredning fra 2002 anbefalte etablering av kontrollerte luftrom for Heidrun- og Ekofiskområdene.
Opprinnelig var planen å basere seg på radarer, men i stedet ble det besluttet å la radarene på Heidrun og Gullfaks C suppleres med ADS-B lenger sør.
Nå ligger det an til å basere luftovervåkingen på ADS-B-teknologi også for Heidrun, når denne radaren forsvinner.
Den andre offshoreradaren som finnes, på Gullfaks C, feirer i disse dager 20-årsjubileum. Men alderen tynger, og radaren bedømmes av Avinor ikke god nok og vil også få ADS-B-avlastning.
Flere forsinkelser
ADS-B står for «Automatic Dependent Surveillance – Broadcast» og fungerer enkelt forklart slik at luftfartøyene kringkaster sin egen posisjon (basert på GNSS/GPS), identitet og andre parametere.Signalene sendes ut automatisk hvert halve sekund på 1090 MHz på et standardisert format (ED-102A/DO-260 B).
Etter flere utsettelser er målet nå at Ekofisk og Balder, som er slått sammen av Sleipner og Heimdal og ligger nord for Ekofisk, skal ha kontrollert luftrom fra oktober i år.
For Ekofisk og Balder er det et nettverk av ti ADS-B-bakkestasjoner, tre på land og sju på plattformer, som mottar signalene og sender dem videre til kontrollsentralen i Stavanger.
Noe av forsinkelsene skyldes tida det har tatt å få på plass offshoreinstallasjonene på Balder. Dessuten har det vært forsinkelser knyttet til ferdigstillelse og sertifisering av transponderenhetene for helikoptre.
Tidlig ute
Dermed vil det bli kontrollerte luftrom basert på ADS-B hele veien fra Heidrun og ned via Balder og Ekofisk om to år.Dette er blant de aller første kontrollerte luftrommene som benytter ADS-B som eneste overvåkingsteknologi.
Dagens satellittbaserte overvåkingssystem (M-ADS/ADS-C), som har vært operativt siden 2002, benyttes sammen med radar til såkalt flygeinformasjons- og alarmtjeneste, men oppfyller ikke kravene til et kontrollert luftrom og skal fases ut.
EU-krav gjør at alle nye luftfartøy over 5700 kg/250 knop må ha ADS-B-avionikk om bord fra 2015, mens eldre fartøy må installere det i løpet av 2017.
Helikoptrene som opererer i Ekofisk- og Balderområdene får altså krav på seg om å få dette på plass nå, og trolig i 2016 for maskinene som skal fly til Haltenbanken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.