Forsvaret anmelder droneflygeren over Lærdal
Sjekk video her: http://tinyurl.com/nbepgmt
Luftforsvaret ønsker å statuere et eksempel og anmelder nå personen som fløy med en drone over branntomtene i Lærdal 19. januar. - Skadepotensialet var stort, sier general Finn Kristian Hannestad.
Generalinspektør for Luftforsvaret (GIL) bekrefter nå at det vil bli levert en anmeldelse av droneflygningen i forkant av redningsarbeidet ved den ukontrollerte brannen i Lærdal 19. januar.
- Vi må ivareta sikkerheten til våre egne piloter. Vi må reagere og gjør det med en anmeldelse, sier generalmajor Finn Kristian Hannestad til ABC Nyheter mandag.
Politiet i Sogn og Fjordane hadde ikke mottatt anmeldelsen mandag ettermiddag og ønsket ikke å kommentere denne direkte.
- Nei, det vil jeg ikke. Men jeg antar at Luftforsvaret har sine grunner til å gå til anmeldelse, sier politiinspektør Stig Inge Hauge, som leder det lokale politidistriktetes fellesoperative senter og var innsatsleder i Lærdal den aktuelle søndagen.
Hauge sier at han ikke sitter på opplysninger om hvem som fløy dronene på formiddagen før det ble innført flyforbud.
- Vi har egentlig ikke navn på droneoperatøren. Flyforbudet kom på bakgrunn av Forsvarets observasjoner, som vi fulgte opp ved hjelp av Avinor, sier politiinspektør Hauge.
I et brev til Luftfartstilsynet sier generalmajoren at manglende kontroll på droner i fremtiden kan føre til at mannskaper vurderer situasjonen som så usikker at de ikke vil bevege seg inn i området.
"Skrekkscenarioet vil være en kollisjon med en drone med et havari til følge. Det er av avgjørende betydning for Luftforsvaret, at vi under bistand til det sivile samfunn har en sikkerhet for at vi ikke møter ukoordinert dronetrafikk over skadested", skriver Hannestad.
Han mener ikke at Luftforsvaret overdriver farene ved droner.
- Nei, det gjør vi ikke. Skadepotensialet er så stort at dette ikke er å skyte spurv med kanoner.
- Vi har også diskutert saken, men velger å ikke å gå til anmeldelser denne gangen. Vi vil heller fokusere på informasjon og opplæring av aktørene, og jobber nå med en plan for dette, sier Tor O. Iversen, kommunikasjonsdirektør i Luftfartstilsynet, som likevel deler Luftforsvarets bekymringer.
- Jeg har forståelse for at en aktør som blir direkte berørt av dette vurderer dette annerledes. For en situasjon der man ikke har oversikt over aktiviteten i luftrommet over et skadested, er et skrekkscenario. Vi er ikke fornøyd med det som skjedde i Lærdal, sier Iversen.
Forsvaret understreker på sin side nødvendigheten av at pilotene kan operere trygt.
- Vi vil at dette skal være regulert, slik at vi kan utøve vår aktivitet på en trygg måte og ikke bruke tiden til å se etter mulige droner i et område. Vi må kunne operere trygt, sier generalmajor Hannestad som påpeker at det ikke er lov å fly droner over skadested eller katastofeområder.
I et nylig brev til Luftfartstilsynet skriver Hannestad at pilotene på de to Bell 412-helikoptrene ikke klarte å få kontakt med politiet på vei fra en mellomlanding i Gol og til brannområdet ved Lærdalsøyri, selv om man var klar over at det fløy droner der.
Forsvarets to helikoptre var de første som kom til stedet. De måtte lande uten at det var opprettet noen flyforbudssone. Dette kom først på plass etter at pilotene fikk kontakt med politiet.
"Aktiviteten viste seg ikke å være koordinert med lokal skadestedsleder, og politiet beordret droneoperatøren å lande. Droneaktiviteten ble av våre helikopterbesetninger ikke opplevd som noen direkte fare for egen flygning", skriver GIL.
- Et skadested eies av politiet. I det aktuelle tilfellet over Lærdal, så vil jeg absolutt ikke kritisere politiet. I vårt brev gir vi bare en beskrivelse av situasjonen der og da.
- Droner er bare i den spede begynnelsen og vi tror det vil eksplodere i tiden fremover, sier Hannestad som ønsker en prinsipiell avklaring.
- Min hensikt er ikke å få noen straffereaksjoner. Det viktige for meg er å få satt lys på problemet.
Luftfartstilsynets kommunikasjonsdirektør mener at man har lykkes med informasjon i forhold til et annet nytt problem for luftfarten: enkeltpersoners bruk av laser mot cockpit.
- Det er vanskelig å sammenligne. Men på dette området virker det som om at informasjon om risikoen ved slik bruk har nådd frem og at antallet registrerte hendelser har gått ned, sier han.
Tilsynet har planlagt dialogmøter med blant annet Presseforbundet otg Norsk Redaktørforening om bruken av droner. De har ikke grunnlag for å uttale seg om bildene fra droner over Lærdal var bestilt av media, eller om fartøyene var i lufta og filmet uten avtaler med media på forhånd.
- Det vi har registrert er at det ble publisert bilder som må være tatt fra droner over brannområdet. Men hvem som har gjort hva og i hvilken rekkefølge, har ikke vi noen informasjon om, sier Iversen.
- Uavhengig av dette har de som opererer dronene et selvstendig ansvar for å sette seg inn i regelverket som gjelder for dette, sier han.
Tall fra leverandører, som TV2 innhentet i fjor høst, tyder på at det kan finnes så mange som 5000 større og mindre droner i Norge i dag. I overkant av 50 har søkt og blitt godkjent som operatører.
- Det er derfor en ekstremt stor gruppe som vi ikke har oversikten over. Det er bekymringsfullt, sier Luftfartstilsynets kommunikasjonsdirektør.
- Vi må ivareta sikkerheten til våre egne piloter. Vi må reagere og gjør det med en anmeldelse, sier generalmajor Finn Kristian Hannestad til ABC Nyheter mandag.
Politiet i Sogn og Fjordane hadde ikke mottatt anmeldelsen mandag ettermiddag og ønsket ikke å kommentere denne direkte.
- Nei, det vil jeg ikke. Men jeg antar at Luftforsvaret har sine grunner til å gå til anmeldelse, sier politiinspektør Stig Inge Hauge, som leder det lokale politidistriktetes fellesoperative senter og var innsatsleder i Lærdal den aktuelle søndagen.
Hauge sier at han ikke sitter på opplysninger om hvem som fløy dronene på formiddagen før det ble innført flyforbud.
- Vi har egentlig ikke navn på droneoperatøren. Flyforbudet kom på bakgrunn av Forsvarets observasjoner, som vi fulgte opp ved hjelp av Avinor, sier politiinspektør Hauge.
Frykter havari
De to helikoptrene fra Forsvaret var de første som kom til Lærdal, og var på plass allerede klokken 10 om formiddagen. Etter at de hadde landet ble pilotene oppmerksomme på dronen som opererte i nærheten.I et brev til Luftfartstilsynet sier generalmajoren at manglende kontroll på droner i fremtiden kan føre til at mannskaper vurderer situasjonen som så usikker at de ikke vil bevege seg inn i området.
"Skrekkscenarioet vil være en kollisjon med en drone med et havari til følge. Det er av avgjørende betydning for Luftforsvaret, at vi under bistand til det sivile samfunn har en sikkerhet for at vi ikke møter ukoordinert dronetrafikk over skadested", skriver Hannestad.
Han mener ikke at Luftforsvaret overdriver farene ved droner.
- Nei, det gjør vi ikke. Skadepotensialet er så stort at dette ikke er å skyte spurv med kanoner.
Vil heller informere
Hos Luftfartstilsynet har man valgt en annen tilnærmning enn Forsvaret:- Vi har også diskutert saken, men velger å ikke å gå til anmeldelser denne gangen. Vi vil heller fokusere på informasjon og opplæring av aktørene, og jobber nå med en plan for dette, sier Tor O. Iversen, kommunikasjonsdirektør i Luftfartstilsynet, som likevel deler Luftforsvarets bekymringer.
- Jeg har forståelse for at en aktør som blir direkte berørt av dette vurderer dette annerledes. For en situasjon der man ikke har oversikt over aktiviteten i luftrommet over et skadested, er et skrekkscenario. Vi er ikke fornøyd med det som skjedde i Lærdal, sier Iversen.
Forsvaret understreker på sin side nødvendigheten av at pilotene kan operere trygt.
- Vi vil at dette skal være regulert, slik at vi kan utøve vår aktivitet på en trygg måte og ikke bruke tiden til å se etter mulige droner i et område. Vi må kunne operere trygt, sier generalmajor Hannestad som påpeker at det ikke er lov å fly droner over skadested eller katastofeområder.
I et nylig brev til Luftfartstilsynet skriver Hannestad at pilotene på de to Bell 412-helikoptrene ikke klarte å få kontakt med politiet på vei fra en mellomlanding i Gol og til brannområdet ved Lærdalsøyri, selv om man var klar over at det fløy droner der.
Forsvarets to helikoptre var de første som kom til stedet. De måtte lande uten at det var opprettet noen flyforbudssone. Dette kom først på plass etter at pilotene fikk kontakt med politiet.
"Aktiviteten viste seg ikke å være koordinert med lokal skadestedsleder, og politiet beordret droneoperatøren å lande. Droneaktiviteten ble av våre helikopterbesetninger ikke opplevd som noen direkte fare for egen flygning", skriver GIL.
- Et skadested eies av politiet. I det aktuelle tilfellet over Lærdal, så vil jeg absolutt ikke kritisere politiet. I vårt brev gir vi bare en beskrivelse av situasjonen der og da.
Farligere enn laserbelysning
Han mener bruken av droner kan sammenlignes med laserbelysning som Forsvaret allerede anmelder.- Droner er bare i den spede begynnelsen og vi tror det vil eksplodere i tiden fremover, sier Hannestad som ønsker en prinsipiell avklaring.
- Min hensikt er ikke å få noen straffereaksjoner. Det viktige for meg er å få satt lys på problemet.
Luftfartstilsynets kommunikasjonsdirektør mener at man har lykkes med informasjon i forhold til et annet nytt problem for luftfarten: enkeltpersoners bruk av laser mot cockpit.
- Det er vanskelig å sammenligne. Men på dette området virker det som om at informasjon om risikoen ved slik bruk har nådd frem og at antallet registrerte hendelser har gått ned, sier han.
Tilsynet har planlagt dialogmøter med blant annet Presseforbundet otg Norsk Redaktørforening om bruken av droner. De har ikke grunnlag for å uttale seg om bildene fra droner over Lærdal var bestilt av media, eller om fartøyene var i lufta og filmet uten avtaler med media på forhånd.
- Det vi har registrert er at det ble publisert bilder som må være tatt fra droner over brannområdet. Men hvem som har gjort hva og i hvilken rekkefølge, har ikke vi noen informasjon om, sier Iversen.
- Uavhengig av dette har de som opererer dronene et selvstendig ansvar for å sette seg inn i regelverket som gjelder for dette, sier han.
Tall fra leverandører, som TV2 innhentet i fjor høst, tyder på at det kan finnes så mange som 5000 større og mindre droner i Norge i dag. I overkant av 50 har søkt og blitt godkjent som operatører.
- Det er derfor en ekstremt stor gruppe som vi ikke har oversikten over. Det er bekymringsfullt, sier Luftfartstilsynets kommunikasjonsdirektør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.