Slår alarm om ubåt- overvåking i nord
E-II i Nordflåten 1970- Foto: Per Gram
Russiske atomubåter kan bevege seg usett.
HEMMELIG KRITIKK: Framtiden til de norske maritime
overvåkingsflyene P-3 Orion blir nå utredet i hurtigtogstempo,
etter at E-tjenesten har slått fast at dagens løsning fungerer altfor
dårlig. Foto1969: Per Gram
- Må levere som før
Selv om Luftforsvaret er inne i en krevende omstilling, forventer Forsvarsdepartementet at Orion-flyene leverer samme antall flytimer som før.
Det skriver underdirektør Ann Kristin Salbuvik i Forsvarsdepartementet i en e-post til Dagbladet.
«Det er ikke kuttet i budsjettet til Luftforsvaret, og leveransekravene er ikke redusert i 2014 i forhold til de leveransekravene som ble stilt i 2013. Bevilgningen for 2014 er gitt, og det er en forventning om at alle budsjettansvarlige sjefer foretar nødvendige tverrprioriteringer for å nå de resultatmål som er knyttet til bevilgningene», skriver Salbuvik.
Hun vil ikke kommentere direkte Dagbladets spørsmål knyttet til Etterretningstjenestens vurderinger av situasjonen.
«Når det er sagt, vil jeg bare nevne at budsjettprosessen her i landet er ryddig og at nasjonale prosesser på regjeringsnivå er styrende», slår Salbuvik fast.
sendte i desember i fjor et brev til de tillitsvalgte ved Andøya flystasjon, etter at de hadde slått alarm om forholdene.
Her skrev hun at «maritime patruljefly er en viktig kapasitet for Norge» og la til:
«Regjeringen mener at norsk tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nordområdene skal sikres og at Forsvaret må ha god situasjonsforståelse og tilstrekkelig operativ evne i nord», slo Søreide fast og la til:
«Det er krevende å leve opp til ambisjonen for patruljering med maritime patruljefly samtidig med den pågående oppgraderingen av Orion, med planlagt vedlikehold kombinert med oppdukkende tekniske feil. Samtidig vil jeg minne om at Luftforsvaret, med støtte av hele Forsvaret, de kommende årene skal gjennomføre en omstilling inkludert investeringer uten sidestykke i det norske forsvarets historie. Nødvendig og stram budsjettstyring medfører at det ikke er rom for intern omdisponering av ytterligere ressurser til Orion i 2013. Nødvendig og målrettet prioritering vil også være en del av virkeligheten i årene som kommer.»
Det skriver underdirektør Ann Kristin Salbuvik i Forsvarsdepartementet i en e-post til Dagbladet.
«Det er ikke kuttet i budsjettet til Luftforsvaret, og leveransekravene er ikke redusert i 2014 i forhold til de leveransekravene som ble stilt i 2013. Bevilgningen for 2014 er gitt, og det er en forventning om at alle budsjettansvarlige sjefer foretar nødvendige tverrprioriteringer for å nå de resultatmål som er knyttet til bevilgningene», skriver Salbuvik.
Hun vil ikke kommentere direkte Dagbladets spørsmål knyttet til Etterretningstjenestens vurderinger av situasjonen.
«Når det er sagt, vil jeg bare nevne at budsjettprosessen her i landet er ryddig og at nasjonale prosesser på regjeringsnivå er styrende», slår Salbuvik fast.
Skrev brev
Forsvarsministersendte i desember i fjor et brev til de tillitsvalgte ved Andøya flystasjon, etter at de hadde slått alarm om forholdene.
Her skrev hun at «maritime patruljefly er en viktig kapasitet for Norge» og la til:
«Regjeringen mener at norsk tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nordområdene skal sikres og at Forsvaret må ha god situasjonsforståelse og tilstrekkelig operativ evne i nord», slo Søreide fast og la til:
«Det er krevende å leve opp til ambisjonen for patruljering med maritime patruljefly samtidig med den pågående oppgraderingen av Orion, med planlagt vedlikehold kombinert med oppdukkende tekniske feil. Samtidig vil jeg minne om at Luftforsvaret, med støtte av hele Forsvaret, de kommende årene skal gjennomføre en omstilling inkludert investeringer uten sidestykke i det norske forsvarets historie. Nødvendig og stram budsjettstyring medfører at det ikke er rom for intern omdisponering av ytterligere ressurser til Orion i 2013. Nødvendig og målrettet prioritering vil også være en del av virkeligheten i årene som kommer.»
(Dagbladet): Ledelsen i E-tjenesten orienterte i fjor vinter Forsvarsdepartementet om den dramatiske situasjonen.
Det forteller uavhengige forsvarskilder til Dagbladet.
Flyene driftes av 133 Luftving på Andøya flystasjon i Nordland.
For å avverge at russiske strategiske atomubåter kan snike seg ubemerket ut i Barentshavet, har USA finansiert flere lyttekabler i havet utenfor Nord-Norge. Etterretningskilder forteller til Dagbladet at det likevel har vært flere hendelser med russiske ubåter som har sneket seg tett inntil den amerikanske østkysten, uten å bli oppdaget.
For å levere pålitelige etterretningsrapporter, er E-tjenesten helt avhengig av å kunne supplere med avlesninger, såkalt «cuing», fra sonarbøyer som slippes ut fra de norske overvåkingsflyene. Orion-flyene bruker også magnetometer, såkalt Magnetic Anomaly Detector (MAD) i jakten på ubåter.
Bare i fjor ble det kuttet 300 av et totalbudsjett på 2100 flytimer. En reduksjon på 14 prosent. I år kan det komme nye kutt.
På slutten av året stod de norske overvåkingsflyene stort sett på bakken sammenhengende i nesten seks uker.
I et brev til forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide 2. desember, slo de tillitsvalgte ved 133 Luftving på Andøya flystasjon fast at luftvingen lå med brukket rygg.
- Jeg er kjent med at E-tjenesten har vurdert å droppe betydelige investeringer i utstyr i Orion-maskinene, fordi de ikke får tilgang til nok flytid, sier Håvoll til Dagbladet. Han er selv tidligere Orion-operatør.
E-tjenesten betaler vanligvis for den delen av utstyret i Orion-maskinene som brukes til å innhente etterretningsdata som tjenesten er interessert.
NUPI-forsker og tidligere ansatt i Etterretningstjenesten, Vegard Valther Hansen, slår fast at Orion-flyene spiller en helt avgjørende rolle for at E-tjenesten skal være i stand til å gjøre jobben sin.
- Maritim overvåking av nordområdene er en av de aller viktigste oppgavene som USA og NATO forventer at Norge skal levere og være gode på. Dette gjelder spesielt å følge med på den russiske Nordflåten, sier Valther Hansen.
Fra andre kilder har Dagbladet fått opplyst at Etterretningstjenesten har påpekt mangelen på maritim overvåkingskapasitet i lang tid. Men situasjonen ble satt på spissen i fjor vinter.
E-tjenestens rasling med sablene, sammen med de tillitsvalgtes opprør i desember, har imidlertid fått konsekvenser. Arbeidet til en intern arbeidsgruppe i Forsvaret, ledet av Forsvarssjefens strategiske planstab, har de siste par månedene skutt alvorlig fart. Norske byråkrater har vært i USA i flere omganger for å se på mulige løsninger. Skissen til løsning skal etter planen være klar til påske.
Dagbladet har vært i kontakt med Etterretningstjenesten for å få en kommentar til saken. Etterretningstjenesten har ikke besvart Dagbladets henvendelse om å få en kommentar direkte fra etteretningssjef Kjell Grandhagen.
- Forsvarssjefens strategiske planstab i FD utreder på oppdrag både kortsiktige og langsiktige løsninger innenfor kapasiteten maritim overvåkning. På kort sikt ser man på løsninger for å bedre dagens situasjon. På lang sikt må Forsvaret allerede nå se på ulike fremtidige alternativer for å erstatte P-3 Orion, skriver Aamoth i en e-post og legger til:
- I disse to prosessene støtter planstaben seg på ulike fagavdelinger i Forsvaret, og har dialog med både leverandører og allierte.
Det forteller uavhengige forsvarskilder til Dagbladet.
Sonarbøyer
Viktige etterretningsoppdrag, som Norge gjør blant annet på forespørsel fra den amerikanske marinens Office of Naval Intelligence (ONI), er ikke blitt utført som en konsekvens av budsjettkutt og redusert antall flytimer for den norske flåten på seks P-3 Orion-fly.Flyene driftes av 133 Luftving på Andøya flystasjon i Nordland.
For å avverge at russiske strategiske atomubåter kan snike seg ubemerket ut i Barentshavet, har USA finansiert flere lyttekabler i havet utenfor Nord-Norge. Etterretningskilder forteller til Dagbladet at det likevel har vært flere hendelser med russiske ubåter som har sneket seg tett inntil den amerikanske østkysten, uten å bli oppdaget.
For å levere pålitelige etterretningsrapporter, er E-tjenesten helt avhengig av å kunne supplere med avlesninger, såkalt «cuing», fra sonarbøyer som slippes ut fra de norske overvåkingsflyene. Orion-flyene bruker også magnetometer, såkalt Magnetic Anomaly Detector (MAD) i jakten på ubåter.
14 prosent
Å slippe ut sonarbøyer må skje raskt, før ubåtene smetter ut i Atlanterhavet. Men i dag flyr Orion-flyene som regel bare annenhver dag. Det er for sjelden, ifølge Dagbladets kilder.Bare i fjor ble det kuttet 300 av et totalbudsjett på 2100 flytimer. En reduksjon på 14 prosent. I år kan det komme nye kutt.
På slutten av året stod de norske overvåkingsflyene stort sett på bakken sammenhengende i nesten seks uker.
I et brev til forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide 2. desember, slo de tillitsvalgte ved 133 Luftving på Andøya flystasjon fast at luftvingen lå med brukket rygg.
- Kan kutte utstyr
Militæranalytiker ved Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA), Harald Håvoll, bekrefter enkeltdetaljer i den forsvarsinterne drakampen om luftvingens framtid.- Jeg er kjent med at E-tjenesten har vurdert å droppe betydelige investeringer i utstyr i Orion-maskinene, fordi de ikke får tilgang til nok flytid, sier Håvoll til Dagbladet. Han er selv tidligere Orion-operatør.
E-tjenesten betaler vanligvis for den delen av utstyret i Orion-maskinene som brukes til å innhente etterretningsdata som tjenesten er interessert.
NUPI-forsker og tidligere ansatt i Etterretningstjenesten, Vegard Valther Hansen, slår fast at Orion-flyene spiller en helt avgjørende rolle for at E-tjenesten skal være i stand til å gjøre jobben sin.
- Maritim overvåking av nordområdene er en av de aller viktigste oppgavene som USA og NATO forventer at Norge skal levere og være gode på. Dette gjelder spesielt å følge med på den russiske Nordflåten, sier Valther Hansen.
Intern briefing
Det slo ned som en bombe i Orion-miljøet på Andøya flystasjon da sjefen for 133 Luftving, oberst Gerhard Larsen, på en intern brief tidlig i januar i år orienterte om at «E-tjenesten vurderer andre løsninger». Larsen vil ikke kommentere hverken dette eller andre spørsmål om saken når Dagbladet tar kontakt.Fra andre kilder har Dagbladet fått opplyst at Etterretningstjenesten har påpekt mangelen på maritim overvåkingskapasitet i lang tid. Men situasjonen ble satt på spissen i fjor vinter.
E-tjenestens rasling med sablene, sammen med de tillitsvalgtes opprør i desember, har imidlertid fått konsekvenser. Arbeidet til en intern arbeidsgruppe i Forsvaret, ledet av Forsvarssjefens strategiske planstab, har de siste par månedene skutt alvorlig fart. Norske byråkrater har vært i USA i flere omganger for å se på mulige løsninger. Skissen til løsning skal etter planen være klar til påske.
Dagbladet har vært i kontakt med Etterretningstjenesten for å få en kommentar til saken. Etterretningstjenesten har ikke besvart Dagbladets henvendelse om å få en kommentar direkte fra etteretningssjef Kjell Grandhagen.
Blir vurdert
- Oberst Dag Rist Aamoth i Forsvarsstaben bekrefter imidlertid at den norske maritime overvåkingskapasiteten i nord blir vurdert.- Forsvarssjefens strategiske planstab i FD utreder på oppdrag både kortsiktige og langsiktige løsninger innenfor kapasiteten maritim overvåkning. På kort sikt ser man på løsninger for å bedre dagens situasjon. På lang sikt må Forsvaret allerede nå se på ulike fremtidige alternativer for å erstatte P-3 Orion, skriver Aamoth i en e-post og legger til:
- I disse to prosessene støtter planstaben seg på ulike fagavdelinger i Forsvaret, og har dialog med både leverandører og allierte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.