Bjørn Kjos: nesten den forurettede

Foto: Ole Åsheim

Artikkelen i Dagbladet fredag er en PR stunt. Kjos fremstår som den gode samaritan, og snakker om sin egen familie og sin tålmodige kone. Et bilde over to sider viser Kjos med Unicef T-skjorte i et fly stappet med nødmidler til Den Sentralafrikanske Republikk. Han stiller fly og mannskaper gratis til disp for FN og gir i tillegg 500 000,-. Flott det, men naturligvis påkrevet som et resultat av ekstemt dårlig omdømmeplassering etter skandalen med Dreamliner.

Det har nå gått et år siden han var ute med sitt brev til sine ansatte flygere om å gå over til det nye selskapet NAN fra NAS. Moderselskapet skulle slutte med operativt engasjement slik at alle måtte over i det nye selskapet på gamle betingelser. Dersom en ikke godtok det var en ute, altså  et fait accompli. Vi ser uten videre den motstand dette har skapt i fagforeningene internasjonalt. En ser at måten NAN opptrer på utenlands er særdeles negativt oppfattet, også av undertegnede. Det er enda ikke klart om NAN får operere til USA slik de ønsker, men etter interimsvalget nylig, så kan en anta et det vil gå i orden.

Jeg har for lang tid tilbake hevdet at en aldri må finne på å være launching customer eller kjøpe A-modellen av et fly eller helikopter. Kjos burde vært speseielt skeptisk da det ble kjent at batteripakken som skulle inn i det nye flyet, eksploderte under testing og bygningen der testen foregikk brant ned. Allikevel ble flyet sertifisert og fikk den amerikanske utmerkelsen Collier Trophy. Batteripakken ble sertifisert etter det jeg velger å kalle et avsteg til sertifiseringsbestemmelsene, nemlig noe som heter "extremely remote" prinsippet. For sammenlikningens skyld vil jeg ta med at Main Gear Box i Sikorsky S-92A helikopteret ble sertifisert etter "extremely remote" prinsippet. Det betyr at en alvorlig luftfartshendelse ikke skulle kunne inntreffe innenfor 1:10 millioner sykluser/timer. Det gjeler for batteripakken og for  MGB. I begge tilfellene skjedde slike alvorlige hendelser like etter at flyet og helikoptertypen var satt i drift. Sertifiseringsbestemmelsen er altså totalt uholdbar og har ført til tap av liv da en S-92A havarete på grunn av tap av all olje til MGB. Kjos burde ha visst dette.

Kjos har ikke forstått eller valgt å forstå, at passasjerenes oppfatning av selskapet betyr mye. Han sier i intervjuet at det ville han ha vært foruten. Han forstår passasjerenes reaksjoner på forsinkelsene. Nå har undertegnede et bestemt inntrykk av at de som klager ikke høres i tilstrekkelig grad. Økning i passesjertall er åpenbart det som teller mest for Kjos. Det er vanskelig å få passasjerer til å forstå at i motsetning til flyselskaper som er med i et større samarbeide, f.eks. Star Alliance, tar en sjanse når de flyr med Norwegian, spesielt på langrutene. Det ble satt ny Norgesrekord i forsinkelse med 92 timer for en tid tilbake. Det burde bli bedre kjent.

Kjos står for et forretningssyn jeg ikke kan utstå. Hans skrupelløse fantasi fører til undergraving av den enkeltes jobbsikkerhet samt at dag til dag arbeid innenfor hans system fører til voldsom slitasje på ansatte og familier til ansatte i flyselskaper i dag.