Flere fikk øye på et litt uvanlig skybilde i nærheten av Sola
flyplass i Rogaland tidligere denne uka. Erik Larsen spurte
oss om hva som er årsaken til disse skyformasjonene?
Vi har ikke noe godt norsk navn på denne skyformasjonen.
Men på engelsk? Punch-Hole Cloud!

Sky av underkjølt vann

Bildet viser et forholdsvis jevnt dekke av altocumulusskyer,
eller rukleskyer på norsk. Dette er bittesmå cumuluslignende
skyer som er fanget opp under et lag med stabil luft, en såkalt
inversjon. Like under inversjonen er luftfuktigheten så høy at
vanndampen kondenserer og danner skylaget vi ser. På grunn
av inversjonen ovenfor klarer ikke skylaget å vokse oppover i
høyden, og blir i stedet til et relativt jevnt teppe av små
skyballer.
Disse skyene består oftest av underkjølt vann. Det vil si at
skyene inneholder mikroskopiske vanndråper som har en
temperatur på under null grader, men ikke ispartikler. Som
oftest kreves en temperatur på minst 12-15 minusgrader før
slike små skydråper begynner å gå over til ispartikler av seg
selv.


Hull i sky - FOR EI UNDERLIG SKY: På bildet kan vi se iskrystallene som de litt trevlete skystripene i midten av hullet. Disse er i ferd med å falle ned og ut av skyen. - Foto: Erik Larsen /
FOR EI UNDERLIG SKY: På bildet kan vi se iskrystallene som de litt trevlete
skystripene i midten av hullet. Disse er i ferd med å falle ned og ut av skyen.
FOTO: ERIK LARSEN

Kan skyldes fly

Det som har skjedd er at et fly under avgang har gått gjennom
skylaget. Man kunne da tenke seg at dette er hele forklaringen.
Men det er mer som ligger bak her!
Omkring et fly i fart vil det være områder både med overtrykk
og undertrykk. Der det er undertrykk kan det plutselige
trykkfallet føre til at luften og dermed skydråpene den
inneholder momentant kjøles ned til under -12 grader som er
grensen for at de går over til is av seg selv. Akkurat der flyet
nettopp har passert gjennom skyen kan vi derfor få et område
med iskrystaller, i stedet for underkjølte vanndråper som resten
av skyen består av.

Dominoeffekt

Dette er imidlertid en ustabil situasjon, som har sin forklaring
i at det er ulikt metningstrykk over en ispartikkel og en
vannpartikkel. Teorien er litt komplisert, men resultatet er i
hvertfall av vanndråpene omkring ispartiklene vil begynne å
fordampe, og vanndampen slår seg i stedet ned på ispartiklene.
Disse vil dermed begynne å vokse, og etter hvert falle ut av
skyen på grunn av sin egen tyngde. Lenger nede kan de eventuelt
fordampe og bli borte igjen.

Det skjer dermed en slags dominoeffekt som starter der flyet
passerte, og som brer seg utover i sirkelform, slik at hullet i
skyen blir stadig større. Naturen er ganske fascinerende i blant,
særlig når vi hjelper den litt.