Tracking av fly i øde områder og ELT

Det er oppsiktsvekkende at en ikke kan bli enige om det enkleste systemet: ELT Category I som er festet til skroget og spretter av når en viss G-belastning overskrides og starter sending på nødfrekvensene automatisk. Et slikt signal vil bli fanget opp av COSPAS/SARSAT og en kan finne nøyaktig hvor senderen befinner seg. Jeg ber Lenning forklare for leserne av bloggen hvorfor dette synes å være vanskelig å få til.

P-3C søker etter MH370 - Foto: Straits Times

Det skal bli lettere å spore opp savnede fly

Flyselskapene kan bli tvunget til å bruke teknologi som med stor nøyaktighet gjør det mulig å følge fly som forsvinner fra radarskjermene.

Sveinung Berg Bentzrød , Thomas Olsen

Oppdatert: 31.des. 2014 08:01

Men utstyret er dyrt, og fortsatt krangler flyselskaper, myndigheter og lovgivere om standarder, kostnader og frister for implementering av utstyret.
Det tok over to døgn å finne Air Asia-flyet som forsvant fra radarskjermene natt til søndag, selv om det ble funnet bare ti kilometer fra stedet der det forsvant på radaren.
Hvorfor tok det så lang tid, når folk kan gjenfinne mobiltelefoner og biler med bare noen meters margin, med dagens GPS- og satellitteknologi?, spørres det fra flere hold.

I dag brukes kun nødpeilesender

I dag står en tradisjonell nødpeilesender sentralt når letemannskaper søker etter forsvunne fly. Pressesjef Henrik Edström hos SAS Sverige bekrefter overfor Aftenposten at selskapets fly kun har utstyr som er bygget inn fra flyprodusentene.
- Vi er ikke knyttet til andre sporingssystemer enn ELT (Emergency Locator Transmitter), som alle benytter oss av, sier Edström.

Det finnes langt bedre utstyr

Men det finnes utstyr og teknologi som kan gjøre det langt lettere å finne fly som forsvinner fra radarsystemene. Det hevder flere kilder overfor nyhetsbyrået Reuters.
Ifølge Reuters finnes tilgjengelig teknologi som med stor nøyaktighet kan følge et flys bevegelser også etter at det måtte forsvinne fra radarskjermene. Og at denne teknologien ville ha bidratt til å begrense søkeområdet. Men disse systemene er ikke implementert.

Trekker ut på grunn av uenigheter og kostnader

Ifølge Paul Hudson, medlem av en gruppe som arbeider med regelverksendringer i  det amerikanske luftfartstilsynet, Federal Aviation Authority, har man i over ti år kritisert at det har vært liten endring i måten fly blir overvåket på. Og at anbefalinger om endringer ikke har ført frem.
Ifølge artikkelen har oppgraderinger fra radar via GPS og satellittnavigasjon trukket ut som følge av uenighet mellom flyselskaper, myndigheter og lovgivere om standarder, kostnader og frister for implementering av utstyret.

• Les mer:  De forsvunne flyene  

Kevin Mitchell, grunnlegger og styreformann i Business Travel Coalition, sier at organisasjonen vil presse på for å få implementert denne type utstyr.
Mens Charles Leocha, styreformann for interessegruppen Travelers United, spår at en slik løsning er minst ti år unna, nettopp som følge av motvilje hos flyprodusentene til å implementere denne type utstyr, og vanskeligheter med å lage standarder.

Krav stilt etter Malaysian Airlines-forsvinningen

Kravet om bedre overvåking av flybevegelser ble reist etter at Malaysian Airlines flight MH370 forsvant i mars med 239 mennesker om bord. Det antas å ha styret i en avsidesliggende del av det indiske hav.
Ifølge IATA, den internasjonale organisasjonen for flyselskaper med hovedkvarter i Montreal, Canada, er det bestemt at alle fly skal kunne spores med en nøyaktighet av en nautisk mil.
En arbeidsgruppe er nedsatt, ledet av IATA, som skal se på sporingssystemer. Gruppen har anbefalt en frist på 12 måneder til å spre kunnskap om eksisterende sporingssystemer, men anbefalingen er ikke tatt til følge av IATA sentralt.

Bedre bokser eller nytt system

I Norge er det Luftfartstilsynet som følger utviklingen med nye sporingssystemer. Ttidligere pilot og flyoperativ inspektør i tilsynet, Frode Lenning. forteller at

To år etter at Air France-flyet styrtet i 2009 ble flyets registreringsbokser, såkalte «svarte bokser», funnet på 4000 meters dyp.

FOTO: HO

Det Europeiske Flysikkerhetsbyrået, EASA satte i gang arbeidet for å bedre flyenes sporingssignaler etter Air France-ulykken i 2009, der 228 omkom da flyet styret i Atlanterhavet.
De nye reglene vil gjelde for fly som skal benyttes over store havområder, og operere mer mer enn 180 nautiske mil, eller rundt 330 km, fra land.
- Først ble det laget et forslag til regelendring om at flyenes sorte bokser må få sterkere signal og øke batterivarigheten fra 30 til 90 dager.

• Les mer: Leter etter svarte bokser

- Nå er det kommet inn et alternativ i forslaget, at flyselskapene i stedet skaffer et nytt sporingssystem som registrerer flyets posisjon hvert minutt. Med dette vil et havarert fly kunne lokaliseres innen et område på seks nautiske mil eller 10 km på få timer, sier Lenning.
Han tror de fleste selskapene vil velge alternativet med å modifisere de sorte boksene i sine langdistansefly.

I europeiske fly først fra 2018/2019

Til å begynne med var planen at reglene skulle gjelde fly bygget etter 2005. Men etter Malaysian-ulykken vil EASA at alle fly må oppgradere de sorte boksenes sender eller skaffe nytt sporingssystem.
Når vil disse endringen bli gjennomført?
- Etter Malaysian-ulykken ble arbeidet intensivert og EASA har tre til fire års frist for å ferdigstille regelendringen. Det vil sannsynligvis vedtas av EU i 2015, og man vil bruke tid på å utvikle, godkjenne og installere utstyret, men endringene skal være gjennomført på alle kommersielle fly fra 2018-19, sier Lenning.

- Komplisert teknologi

Er ikke det lenge å vente på sikkerhetskrav etterlyste allerede i 2009?
- Det kan man jo være enig i, men man må huske at dette er utstyr til fly som reiser over store områder. Det er noe annet enn en mobil som kun virker over et svært begrenset område.