Sjekk luftfartstilsynet.no/selvbetjening/allmennfly/RPAS-FAQ/
Et lite utdrag:
- Flere betegnelser og forkortelser brukes for ubemannede luftfartøy og flyging med slike farkoster. Hvilken er riktig?
Det korte svaret er at det er flere benevnelser som kan være riktige, avhengig av hva som skal beskrives. Formelt er begrepet "ubemannet luftfart" det riktige å benytte for slik aktivitet.
På folkemunne benyttes ofte begrepet "drone", som tradisjonelt har vært benevnelsen på et fjernstyrt fly som blir benyttes som mål for luftmålsskyting i Forsvaret. Drone har imidlertid fått fotfeste i samfunnet etter at pressen i lengre tid har benyttet dette navnet for å beskrive alle typer operasjoner med både sivile og militære ubemannede luftfartøyer, utenom modellfly. En drone kan sannsynligvis kalles et "ubemannet luftfartøy" i den kontekst drone som oftest benyttes.
Det finnes også andre forkortelser som benyttes både i Norge og internasjonalt.
• UAV-Unmanned Aerial Vehicle. Beskriver egentlig kun den flygende delen av et UAS. Denne betegnelsen er på vei ut for sivile applikasjoner, men benyttes enda militært. Tilsvarer det norske begrepet "ubemannet luftfartøy"
• RPA-Remotely Piloted Aircraft. Den flygende delen av et RPAS. Tilsvarer også det norske begrepet "ubemannet luftfartøy"
• RPS-Remote Pilot Station. Bakkedelen av et RPAS der piloten styrer en eller flere RPA fra. Kan sammenlignes med en cokpit bare at den står på bakken.
• UAS-Unmanned Aircraft System. Beskriver hele systemet bestående av en bakkestasjon og det luftfartøy som styres derfra, samt alle komponenter som trengs for å operere systemet. Det kan være utskytningsutstyr, kommunikasjonsutstyr, utstyr for automatiske landinger, etc.
• RPAS-Remotely Piloted Aircraft System. Som UAS, men benyttes som en undergruppe av UAS, for å beskrive at det i disse systemene er en person som til enhver tid har kontroll på det fjernstyrte luftfartøyet.
Andre undergrupper av UAS som ikke har egne (kjente) forkortelser er:
- Automatic Unmanned Aircraft Systems. Et system der luftfartøyet flyr etter en forhåndsprogrammert rute og gjør forhåndsprogrammerte aktiviteter underveis. Ofte kan disse re-programmeres underveis, og graden av denne muligheten avgjør hvorvidt den kan kalles RPAS eller ikke.
- Autonomous Unmanned Aircraft Systems. Et system der luftfartøyet flyr etter forhåndsprogrammerte retningslinjer, og som tar "egne" beslutninger automatisk på bakgrunn av disse. Det er ikke mulig for en pilot å gi korreksjoner underveis når systemet opereres autonomt.
Foreløpig er sivile UAS operasjoner begrenset til "Remotely Piloted" systemer dvs. der en pilot på bakken til enhver tid kan ta kontrollen over luftfartøyet.
På folkemunne benyttes ofte begrepet "drone", som tradisjonelt har vært benevnelsen på et fjernstyrt fly som blir benyttes som mål for luftmålsskyting i Forsvaret. Drone har imidlertid fått fotfeste i samfunnet etter at pressen i lengre tid har benyttet dette navnet for å beskrive alle typer operasjoner med både sivile og militære ubemannede luftfartøyer, utenom modellfly. En drone kan sannsynligvis kalles et "ubemannet luftfartøy" i den kontekst drone som oftest benyttes.
Det finnes også andre forkortelser som benyttes både i Norge og internasjonalt.
• UAV-Unmanned Aerial Vehicle. Beskriver egentlig kun den flygende delen av et UAS. Denne betegnelsen er på vei ut for sivile applikasjoner, men benyttes enda militært. Tilsvarer det norske begrepet "ubemannet luftfartøy"
• RPA-Remotely Piloted Aircraft. Den flygende delen av et RPAS. Tilsvarer også det norske begrepet "ubemannet luftfartøy"
• RPS-Remote Pilot Station. Bakkedelen av et RPAS der piloten styrer en eller flere RPA fra. Kan sammenlignes med en cokpit bare at den står på bakken.
• UAS-Unmanned Aircraft System. Beskriver hele systemet bestående av en bakkestasjon og det luftfartøy som styres derfra, samt alle komponenter som trengs for å operere systemet. Det kan være utskytningsutstyr, kommunikasjonsutstyr, utstyr for automatiske landinger, etc.
• RPAS-Remotely Piloted Aircraft System. Som UAS, men benyttes som en undergruppe av UAS, for å beskrive at det i disse systemene er en person som til enhver tid har kontroll på det fjernstyrte luftfartøyet.
Andre undergrupper av UAS som ikke har egne (kjente) forkortelser er:
- Automatic Unmanned Aircraft Systems. Et system der luftfartøyet flyr etter en forhåndsprogrammert rute og gjør forhåndsprogrammerte aktiviteter underveis. Ofte kan disse re-programmeres underveis, og graden av denne muligheten avgjør hvorvidt den kan kalles RPAS eller ikke.
- Autonomous Unmanned Aircraft Systems. Et system der luftfartøyet flyr etter forhåndsprogrammerte retningslinjer, og som tar "egne" beslutninger automatisk på bakgrunn av disse. Det er ikke mulig for en pilot å gi korreksjoner underveis når systemet opereres autonomt.
Foreløpig er sivile UAS operasjoner begrenset til "Remotely Piloted" systemer dvs. der en pilot på bakken til enhver tid kan ta kontrollen over luftfartøyet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.