Helikoptersikkerhet - Stavanger Aftenblad

De største kundene til helikopterselskapene har et ansvar for helikoptersikkerheten. Konkurransen har vært ubarmhjertig for alle leverandører av tjenester, men noen bransjer er mer sikkerhetsutsatt enn andre. Helikopterbransjen er en slik. Oljeselskapene har et ansvar, selv om det ikke er uttrykt noe sted. En gang fløy jeg med samferdselsminister Ronald Bye. Han sa til undertegnede at Statoils vedtekter burde skrives om til også å omfatte tilbringertejensten. Dette ble som kjent aldri noe av. Han var allikevel inne på noe vesentlig. (Red.)De store passasjerhelikopterne er Nordsjøens arbeidshester, i skytteltrafikk mellom lufthavnene på fastlandet og installasjoner på sokkelen. Frem til ulykken på Turøy i april, hadde det ikke vært en dødsulykke med offshore-helikopter siden 1997 på norsk sokkel. FOTO: Jon Ingemundsen

Flertall: Oljekutt har påvirket helikopterturene negativt

- Nesten naivt å tro at kuttene ikke får konsekvenser, sier fagforening. Over 3000 helikopterpassasjerer er spurt om hvordan nedskjæringene har påvirket transporten.

Oppdatert: 05.jul. 2016 21:42

Publisert: 05.jul. 2016 06:52

Øyvind Lefdal Eidsvik, Rune Christophersen, Hanne Louise Åkernes

Prisfallet på olje og gass, Norges melk og honning, førte til kraftige kutt i oljenæringen.

Det, mener et flertall av over 3000 spurte arbeidstakere i bransjen, har ført til negative konsekvenser for arbeidshestene de er avhengige av i Nordsjøen: helikoptrene.
* 56 prosent av de spurte svarer «ja, negativt» på spørsmålet «opplever du at nedskjæringer i oljebransjen det siste året har påvirket helikoptertransporten?», skriver Bergens Tidende.
* 1 prosent svarer «ja, positivt».
* Mens 34 prosent svarer «nei». Resten svarer at spørsmålet ikke er relevant for dem.
Undersøkelsen er gjennomført av BT i samarbeid med fagforeningen Industri Energi. 16.000 av deres medlemmer i oljebransjen ble bedt om å svare.

Fakta: Undersøkelsen:

Bergens Tidende, i samarbeid med fagforeningen Industri Energi, har undersøkt hvordan arbeidstakere i oljenæringen opplever helikoptersikkerhet.

Spørsmålene er utarbeidet av Bergens Tidende, med innspill fra Industri Energi.

Undersøkelsen ble sendt ut i juni til 16.000 av forbundets medlemmer i oljenæringen.

3618 svarte på undersøkelsen. Resultatene som blir gjengitt er av de 3445 som oppgir å ha flydd en eller flere ganger i løpet av de siste 12 månedene.

Den samme undersøkelsen viste at en av tre har opplevd ubehagelige opplevelser på helikopterturene.
Tallene basert på de 3400 som oppgir at de har flydd helikopter minst én gang de siste 12 månedene. Undersøkelsen ble gjennomført i starten av juni, i etterkant av helikopterstyrten på Turøy 29. april.

Gullende rene etter ulykken

Blant de et par tusen skriftlige svarene i undersøkelsen skriver mange at de opplever at sikkerheten er blitt redusert:
«Slik det er i oljebransjen nå, sier alle selskaper at sikkerhet er det aller viktigste. Men realiteten er at dersom sikkerheten koster penger, blir det lagt til side inntil videre. Penger er det viktigste. Det kuttes nå overalt. Sikkerhet er viktigst hvis det ikke koster penger», skriver en av dem som svarte.
«Føler i dag at helikoptersikkerheten er så god som den kan få blitt. Men det er klart at når Statoil kutter kostnader, går det i neste ledd utover helikopterselskapene Bristow/CHC, som i alle fall frem til nå har utført jobben sin på en god måte», skriver en annen.
En av dem som har svart på undersøkelsen, og som BT har intervjuet, sier at det for ham virker som om det er blitt slurvet med en del av det synlige vedlikeholdet.

Fakta: Helikopterulykken

• Fredag 29. april, klokken 11.55, styrtet et helikopter ved Turøy mellom Fjell og Øygarden. Alle 13 om bord, 11 passasjerer og to piloter, omkom.
• Helikopteret var på vei fra Gullfaks B til Bergen lufthavn Flesland med olje­arbeidere som skulle hjem.
• Super Puma-helikopteret av typen EC225LP falt fra rundt 600 meters høyde, etter at rotoren løsnet.
• Havarikommisjonen har klassifisert ulykken som en teknisk ulykke, altså at det ikke ligger pilotfeil bak styrten.

- For eksempel er maskinen ofte sotet ned av eksos fra motoren, hodetelefonene virker ikke, eller det er løse deksler i kabinen. Det er et veldig uheldig signal når helt enkelt vedlikehold ikke blir utført. Det er veldig synlig for oss som flyr, og gir inntrykk av at de ikke bryr seg. Det får meg til å lure på om det blir kuttet i viktigere vedlikehold som vi ikke har mulighet til å sjekke, sier oljearbeideren, som ønsker å være anonym.
Ifølge ham har han merket seg at helikoptrene etter Turøy-ulykken har vært i tipp-topp stand, og gullende rene.

- Nesten naivt

Fagforeningene Industri Energi og Safe advarer mot at nedskjæringene i oljebransjen får følger for sikkerheten etter hvert.
- At over halvparten svarer slik, er urovekkende, sier Henrik Fjeldsbø i Industri Energi.

Helikopteret,, et Super Puma fra CHC Helikopter Service, styrtet ved en holme mellom Fjell og Øygarden, 29. april i år. Alle de 13 om bord døde i styrten, etter at rotoren løsrev seg fra resten av maskinen.

Rune Meyer Berentsen (Arkiv)

- Helikopterselskapene går med underskudd. Pengene de får inn går stort sett til drift. Det vet folk, og tenker at det umulig kan gå upåvirket hen. Det er vanskelig å se for seg at det ikke vil påvirke sikkerheten, sier Roy Erling Furre i Safe.
Begge peker på at det vil bli press hos selskapene: Kortere snutider er blitt vurdert (men er nå lagt på is etter ulykken), det er lavere betalingsvilje hos oljeselskapene og marginene blir lavere.
- Det er nesten naivt å tro at det ikke vil få en negativ konsekvens, sier Fjeldsbø.
Fjeldsbø sammeligner denne undersøkelsen med data fra Petroleumstilsynets årlige rapport om risikoen i oljenæringen. Der viser indikatorer samme tendens, der de ansatte opplever at helse, miljø og sikkerhet er blitt skadelidende.
Rapporten ble offentliggjort dagen før Turøy-ulykken, og fremhevet helikoptersikkerheten som noe av det beste på sokkelen.
«Samtidig gjør markedssituasjonen at krav til effektivitet øker, kostnader må kuttes, pilotene må fly mer og er under større press», skriver tilsynet.
- Det er et alvorlig signal vi må ta videre. Vi forventer at myndigheter og selskapene setter i gang aksjoner for å bedre dette, sier Fjeldsbø.

«Intenst press»

CHC og Bristow er de to store helikopteroperatørene på norsk sokkel. I et dokument til en konkursrett i USA skriver CHC selv at de fallende oljeprisene har ført til «et intenst press» mot leverandørene.
- Prissettingen på eksisterende kontrakter og nye anbud har gått ned etter hvert som kundene har innført kostnadsreduserende tiltak og betydelige avslag på prisen, skriver CHC i brev til retten i Dallas.
CHC har problemer med å betjene milliardgjelden sin, og har bedt om beskyttelse fra å gå konkurs.
Til BT skriver Elisabeth Skarsbø Moen, talsperson for CHC, at ingen av prosedyrene knyttet til vedlikehold og drift er endret på grunn av markedssituasjonen.
- Alle deler av luftfartsindustrien er svært strengt regulert for å ivareta flysikkerheten. Den objektive risikoen knyttet til offshore helikoptertransport er lav. Den gode sikkerhetsstatistikken et resultat av et langsiktig og målrettet samarbeid på tvers av helikopteroperatørene og oljeselskapene, og dette samarbeidet har blitt opprettholdt uavhengig av utviklingen i oljeprisen, skriver Moen.
Også Bristow har gått i minus de to siste årene. Der skriver direktør Heidi Wulff Heimark at de dårlige tidene påvirker helikopterbransjen, og at Bristow har gjennomført «nødvendige endringer». Men:
- Disse endringene er fremforhandlet og gjennomført på en måte som sikrer at sikkerhet alltid prioriteres høyest, og aldri blir kompromittert.

- Mindre bekvemt enn før

Tommy Hansen i bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass avviser at sikkerheten er blitt dårligere.
- Ikke noe selskap på norsk sokkel kommer til å prioritere kostnadskutt over sikkerhet. Sikkerhet vil alltid vinne. Det er ikke bare noe som blir sagt. Det er så sterk kultur for det, jeg vil nesten si instinkt, at en slik beslutning aldri vil bli tatt, sier kommunikasjonsdirektøren.

To helikopterselskaper står for det meste av transport på norsk sokkel. Både Bristow og CHC har gått med underskudd. Her fra Ekofisk-feltet i 2014. Personene på bildet har ingen tilknytting til undersøkelsen.

Jon Ingemundsen

Han forklarer svarene med at operatørene har prøvd å optimalisere bruken: Helikoptrene blir fylt opp i stedet for å fly med tomme seter. Dermed blir det trangere om bord og færre turer.
- Det blir dårligere plass, flere avgir varme, flere må vente. Det er konsekvenser som gjør det mindre bekvemt enn før. Men det handler ikke om sikkerhet, sier Hansen.
Ifølge ham er det fullt mulig å si nei til å fly om du ikke føler deg skikket til det eller ikke er i form.

Forstår økt uro

Morten Eek, mediekontakt i Statoil for norsk sokkel, sier at det er en «helt grunnleggende forutsetning» for Statoil at sikkerheten ikke skal bli redusert, også for transporten offshore. Han sier han etter ulykken forstår at det er økt uro blant dem som er avhengige av helikoptrene.

Informasjonsjef Morten Eek i Statoil.

Øyvind Hagen

- Jeg tror ingen på norsk sokkel har en naiv tilnærming til sikkerhet. På det området er ingen bedre enn de siste arbeidstimene som er levert. Det opplever vi det er ydmykhet og stor bevissthet rundt hos operatører og leverandører, sier Eek.
Selv om Statoil kutter i utgiftene, sier Eek at sikkerhet ikke er et område de kutter i.
- Der vi gjør endringer, gjør vi bevisste vurderinger i samråd med organisasjonen vår, og vi følger det opp i tråd med krav fra bransje og myndigheter. Vi vil aldri kompromisse på helikoptersikkerheten, verken i anbudsprosesser eller i utøvelsen av kontrakter, sier Eek.

Statoil gjennomfører sin egen gransking i etterkant av Turøy-ulykken, der den norske oljegiganten skal lete etter forbedringer i måten de organiserer helikoptertrafikken.