Kina blåser i internasjonal domstol
Uansett hva voldgiftsdomstolen i Haag kommer frem til om konflikten i Sør-Kinahavet, akter ikke kineserne å ta hensyn til avgjørelsen.
En militarisert kunstig øy, liksom flere i de omstridte farvannene. Foto: USN
Kina har på sin side boikottet voldgiftssaken fullstendig.
– Søksmålet vil ikke på noen måte bidra til fred og stabilitet i regionen. Vi vil ikke godta noen beslutning som påtvinges oss, sier Hong Lei, pressetalsmann i det kinesiske utenriksdepartementet.
I stedet har kineserne denne uka på nytt provosert naboene i de omstridte farvannene ved å innlede en stor militærøvelse ved Paraceløyene, noe som betyr at havområdet er stengt for andre skip.
Samtidig har det kommet meldinger om at tre amerikanske krigsskip denne uken har patruljert i nærheten av det omstridte Scarborough-revet og Spratlyøyene lenger sør. Kina gjør krav på begge.
– Rå maktbruk?
USA mener at Kina må rette seg etter avgjørelsen i Haag-domstolen for å vise at landet respekterer internasjonal rett.– Avgjørelsen neste uke vil vise om fremtiden i den asiatiske delen av Stillehavet vil bli definert av internasjonale lover og normer eller av rå maktkalkuleringer, fremholdt Abraham Denmark, visestatssekretær for Øst-Asia i USAs forsvarsdepartement, i en høring i Kongressen torsdag.
Men verken han eller andre embetsfolk ville svare på om USA vil svare militært hvis Kina fortsetter med militære utplasseringer på omstridte øyer og holmer i Sør-Kinahavet.
Den republikanske politikeren Randy Forbes mener at verden i neste uke både vil følge med på om Kina oppfører seg som en ansvarlig part i det internasjonale systemet og på hvordan USA vil reagere hvis de ikke gjør det.
– Hva vi gjør eller ikke gjør for å støtte våre allierte og det regelbaserte internasjonale systemet i ukene som kommer, vil gi gjenlyd over hele regionen og i andre verdenshjørner, sier Forbes.
Bygger i havet
De siste to årene har Kina bygd en rekke kunstige øyer og militære anlegg ved øyer og holmer i havområder som også andre asiatiske land gjør krav på.Kina hevder å ha krav på mesteparten av det ressursrike havet, deriblant øyer som ligger langt fra det kinesiske fastlandet. Både Filippinene, Brunei, Malaysia, Taiwan og Vietnam mener å ha rett på noen av de samme områdene.
Kina baserer sine krav på kart som stammer fra 1940-tallet, og landet har de siste årene begynt å forsvare disse kravene mer og mer aggressivt.
Avisen Folkets dagblad, som regnes som et viktig talerør for kommunistpartiet, kom for få dager siden med en krass advarsel til amerikanerne.
«Det fins en grense i alle saker, og det vil være en pris å betale hvis den grensa krysses», skriver avisen på lederplass.
– Iscenesatt søksmål
«Hvis USA, til tross for prisen, velger å balansere på randen av krig ved å presse og true andre, vil det kun føre til én ting, og det er at USA vil måtte bære hele ansvaret for at spenningen fortsetter å stige i Sør-Kinahavet», advares det i Folkets dagblad.Den engelskspråklige avisen China Daily hevder at Filippinene og USA har iscenesatt søksmålet i Haag for å forsøke å tegne en karikatur av Kina som «et utskudd i det lovstyrte verdenssamfunnet».
I Global Times er konklusjonen at Kina må forberede seg på «militære konfrontasjoner» i Sør-Kinahavet.
Haag-domstol avviser Kinas krav i Sør-Kinahavet
Voldgiftsdomstolen i Haag avviser Kinas krav i konflikten med Filippinene i Sør-Kinahavet.
Saken er oppdatert.
Kina har ikke grunnlag for å kreve historiske rettigheter over øyer i Sør-Kinahavet, heter det fra domstolen. Domstolen avviser Kinas såkalte nipunkts linje, som vil legge beslag på om lag 90 prosent av Sør-Kinahavet.
Kina har også krenket Filippinenes suverene rettigheter ved å ikke hindre kinesiske båter i å fiske i sonen, heter det i kjennelsen fra domstolen. Den viser også til at Kina har bygget kunstige øyer i Filipinenes økonomiske sone og har forstyrret filippinsk oljeleting.
Filippinenes utenriksminister Perfecto Yasay sa til journalister i Haag at han ønsker avgjørelsen velkommen. Kina var raskt ute med å avvise den.
– Kina aksepterer ikke og anerkjenner ikke avgjørelsen, heter det fra Kinas statlige nyhetsbyrå Xinhua.
Uavklart sikkerhetssituasjon
– Det er lite sannsynlig at Kina vil trappe ned sin aktivitet i Sør-Kinahavet etter Haag-domstolens avgjørelse. Nå er det store spørsmålet hva dommen har å si for sikkerhetssituasjonen i området, sier Marc Lanteigne, seniorforsker og Kina-ekspert ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), til NTB.
Han mener det finnes to mulige utfall for utviklingen av konflikten videre. Det første er at konflikten trappes ned og at Kina forsøker å gjenoppta bilaterale samtaler med den nye filippinske regjeringen.
– Dette utfallet vil fortsatt by på en problematisk og uavklart sikkerhetssituasjon, men vil i hvert fall ikke føre til noen eskalering med det første, sier Lanteigne.
Den andre muligheten er at Beijing bestemmer seg for å trappe opp aktiviteten i området og på øygruppen Panatag-revene.
– Oppbygging av kinesiske fasiliteter her vil være urovekkende både for Filippinene og USA. I tillegg kan Kina komme til å innføre en forsvarssone i luftrommet over Sør-Kinahavet, sier Lanteigne.
Kina innførte dette over Øst-Kinahavet i 2013, noe som betyr at alle fly som krysser sonen, må etablere kontakt med kinesiske myndigheter.
«Chexit»
Demonstranter fra begge land samlet seg utenfor domstolens lokaler i Haag rett før avgjørelsen skulle offentliggjøres, og i Manila samlet det seg en folkemengde utenfor det kinesiske konsulatet. Her holdt de opp skilt med «Chexit» og ropte «Kina ut av filippinsk farvann!».
I Kina publiserte avisen Folkets Dagblad, allerede før kjennelsen, overskriften «Voldgift ugyldig». I over en måned har kommunistpartiet forsøkt å diskreditere FNs juridiske hovedorgan.
Krav fra 1949
Beijing hevder å ha krav på mesteparten av det ressursrike Sør-Kinahavet, deriblant øyer som ligger langt fra det kinesiske fastlandet. Både Filippinene, Brunei, Malaysia, Taiwan og Vietnam mener å ha rettigheter i noen av de samme områdene.
Kina baserer sine krav på kart fra 1940-tallet, og landet har de siste årene begynt å forsvare disse kravene mer og mer aggressivt. De siste årene har Kina blant annet bygd ut holmer og skjær i farvannene, noe som har vakt sterke reaksjoner fra både nabolandene og USA.
Kina har imidlertid boikottet voldgiftssaken og hele tiden sagt at de ikke akter å rette seg etter domstolens avgjørelse. Det var Filippinene som i 2013 brakte saken inn for domstolen. (©NTB)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.