BER - Tyskerne får det ikke til - Stavanger Aftenblad

Den skulle bli feiende fin, den nye flyplassen i Berlin. Ti år etter byggestart er det uklart om prosjektet noen gang kan landes.

OPPDATERT: 21.JAN.2017 19:24

 PUBLISERT: 21.JAN.2017 19:19

INGEBORG ELIASSEN

Bortsett fra at den er stappfull av folk, gir avgangshallen ingen indikasjoner på at du er i ferd med å forlate en av Europas viktigste og mektigste byer. De altfor få sitteplassene er tatt av andre. Det er ingen ledige bord i de to små kafeene. Hele bygningen virker å være satt opp med midlertidige lettvegger.

Det er den også, midlertidig. Men det midlertidige er blitt varig fordi Flughafen Berlin Brandenburg Willy Brandt i motsatt ende av rullebanene aldri blir ferdig.

Og når du ikke tror det kan bli verre, er det bare å vente litt.

Mandag denne uken kom siste feilmelding: Dørene fungerer ikke som de skal.

Så det blir likevel ingen åpning av flyplassen i 2017.

Slikt har berlinere hørt mange ganger før. Den opprinnelige åpningen var satt til 3. juni 2012. Invitasjonene til den storslåtte festen for 30.000 mennesker var sendt ut da flyplassjef Rainer Schwarz kalte inn til pressekonferanse: Brannsikkerheten var ikke god nok, forkynte han med flakkende blikk og to tilkjempet rolige politikere ved siden av seg: Ordføreren i Berlin og ministerpresidenten i delstaten Brandenburg, representantene for eierne. Sistnevnte snakket mellom tennene og så ut som han kunne trengt en dusj fra sprinkleranlegget for å kjøle seg ned.

Åpningen måtte utsettes. Til mars 2013.

Da Frankfurter Allgemeine Zeitung seinere fikk tak i den hemmelige listen over mangler, ble det klart at det ikke bare var én feil med brannsikringen, og at det heller ikke bare var brannsikringen. Det var, viste det seg, til sammen 20.000 store og små feil.

I tilfelle brann skulle katastrofe avverges ved hjelp av 75.000 sprinklerhoder, 16.000 brannvarslere, 3.400 ventilasjonsklaffer og 81 vifter. På et kvarter skulle det avanserte luftesystemet sørge for en 2,5 meter høy røykfri sone fra golvet og opp.

Terminalbygget som arkitekt Meinhardt von Gerkan hadde tegnet, skulle ikke skjemmes av synlige luftepiper. Derfor måtte røyk suges ut gjennom kanaler i golvet.

Men programvaren i datasentralen klarte ikke å håndtere alt dette.

Det var også for lite plass i kabeltraseene. Dermed ble de stappet fulle, eller telefonledninger lagt sammen med sterkstrømkabler, en forbudt kombinasjon.

Datasentralen var ikke godt nok beskyttet mot overoppheting.

Rulletrappene var for korte.

Det var ikke nok bagasjebånd.

Tre ramper med ventilatorer var så tunge at hele taket kunne rase sammen.

Den endeløse føljetongen har gitt Tyskland, og i alle fall Berlin, enorme offentlige tilleggsutgifter og mye dårlig PR. Mange journalister har ringt, fra hele verden. Skjer dette i Tyskland, ingeniørenes land? Byggeskandalene har stått i kø, også ved hovedjernbanestasjonen i Stuttgart og ved konserthuset i Hamburg.

I Berlin forsvarer byggebransjen og ingeniørene seg. Dette skyldes først og fremst elendig planlegging og bortreist byggeledelse, mener de: Blant annet altfor høye og mørke politikere som satte seg selv i sentrale posisjoner i byggeprosessen.

Mannen som designet brannventilasjonsanlegget på flyplassen var for øvrig ikke ingeniør, viste det seg – i 2014.

Ingen fly har ennå takset til rullebanen fra noen av utgangene på Berlin International. Men hoder har rullet: Brannventilasjons-designeren. Ordføreren i Berlin. Arkitekten, flere sjefer og tekniske ledere.

Det er lenge siden flyplassen ble kilde til humor. Spreng hele greia og begynn på nytt, skrev satireavisen Der Postillon i 2013, og siterte en diplomingeniør som skulle ha ledet en studie om skandaleprosjektet. Eksplosjonen ville ordne opp i bygningsmangler som hver for seg ellers vil ta en halv evighet å fikse; bitene vil antakelig legge seg mer korrekt i forhold til hverandre på denne måten, mente han.

Fire år etter står BER der fortsatt, med terminalbygg som ser ut som det er klart til å tas i bruk. Inne venter innsjekkingsskrankene bare på den første passasjer. Rulletrappene er klare til å settes i gang. På flytog-stasjonen under terminalen kjører tomme tog daglig opp jernbanesporet for å holde skinnegangen åpen og hindre mugg.

Problemene befinner seg bak veggene. Og i mellomtiden har byggeskandalen utartet ytterligere. Så seint som i fjor vår mente en tidligere planlegger at flyplassen aldri kommer til å kunne åpnes. Nå kaller Berlins ordfører prosjektet en «byggekatastrofe».

Han er en annen enn Klaus Wowereit, den mektig populære sosialdemokraten som var byens leder da første spadestikk ble tatt. Han bygde Berlins image som «fattig, men sexy», men gikk av i 2014, to år før tiden. Den fortsatt uåpnede flyplassen var hans «største fiasko», vedgikk han.

Det skulle bli så fint: Stramme linjer, lyse haller, en «Airport City» med kapasitet til 27 millioner passasjerer i året, 2000 kvadratmeters food court, fire p-hus, leiebilsenter, firestjerners hotell og flytog i kjelleren; svisj og man skulle være i Berlin på en liten halvtime.

I stedet tråkler millioner av passasjerer seg fortsatt med busser og s-bahn til de gamle og umoderne flyplassene i byen, Tegel i nordvest og Schönefeld i sørøst. Mellom dem er det langt og kronglete. Det lønner seg å sjekke hvilken av dem flyet går fra. På forhånd.

Ingen tør lenger tenke på å sende ut invitasjoner til åpningsfesten for BER Willy Brandt. Dietmar Woidke, nåværende ministerpresident i Brandenburg, har lagt seg på en nærmest filosofisk linje.

«Vi er ferdig med dette når vi er ferdig med dette».