Vietnamkrigen på TV

Vietnamkrigen på TV; en fantastisk antikrigsserie utspiller seg for oss nå. Ufattelige lidelser og tap av menneskeliv en masse. Jeg jobber for HS der nede på tidlig 90-tallet, og fløy ut fra byen Vung Tau, et par timers kjøring sør av Saigon. Jobben var å assistere vietnameserne generelt med flyging for Statoil, BHP, og BP ut i Sør Kinahavet, men også assistere/utdanne dem med å fly vestlige helikoptre med for dem ny teknologi.

20 år etter krigens avslutning var forholdsvis nylig de siste Sør-Vietnamesiske offiserene ute fra omskoleringsleire. En slik stor leir var det ved Vung Tau. Alle vi traff i forbindelse med jobben var fra Nord Vietnam. Veiarbeidere var gjerne tidligere offiserer i den Sør Vietnamesiske hær.

Tan Son Nhet flyplass og ATR`en vår, Saigon

I den settingen dro min kone og jeg på ferie til Hanoi og Halong Bay via Hue, den gamle keiserbyen. Vi fløy i en splitter ny ATR-42 fra Vietnam Airlines. Ikke et ord ble sagt fra cockpit. Damene i kabinen snakket ikke til noen. Etter en times tid starte vi nedstigningen;. Vi landet og taxet inn. Da sa damen omsider noe: "Welcome to Da Nang". Tja, vi skulle ikke dit. Det viste seg at flyplassen i Hue var stengt fordi Perfume River hadde gått over sine bredder og oversvømt flyplassen. Egentlig ikke så veldig unormalt nå i november. Synd, vi hadde aller nådigst fått innkvartering i Statens gjesteleilighet ved elvebredden i denne historiske byen.

Da Nang

Vi kunne fly videre til Hanoi etter et par timers bakkeopphold. Flyet videre var en gammel Interflug Tu-134. Den startet opp og på grunn av den fuktige luften, pøste på med kondens fra ventilene som vist på bildet under.

Jeg tok bildet og ble gjort oppmerksom på at fotografering fra flyet var en dårlig ide. Bort med kameraet. Det var synd skulle det vise seg.

Vel, vi kom oss i lufta og fløy nordover og startet nedstigningen mot Noi Bai flyplass. "Merkelig", tenkte jeg, dette går jo veldig fort på approachen. Jeg flyttet meg et par seteplasser og kikket ut på vingen. No flaps. Vi raste over rismarkene og på siste del av final så jeg en hvit Gulfstream II sto ved holding posisjon og ventet på avgangsklarering. Vi brukte uendelig med bane, men taxet inn som om alt var normalt. Da kom det jeg aldri fikk noe bilde av: To MiG-21 fløy lavt over Gulfstreamen i full AB og dro til værs. Senere samme dag så jeg på BBC World at Robert McNamara, som var forsvarsminister under krigen, hadde vært på en slags vennskapsvisitt til Hanoi. "Good bye Mac".

Noi Bai med Tu-134

Krigsmonumentet i Washington D.C. er gripende grusomt, men det er også boka "The Sorrow of War", skrevet av en NVA soldat, Bao Ninh, om krigens grusomheter sett med hans øyne.

Det vil følge et innlegg fra flymuseet i Hanoi om litt.