MPA - P-8 i norske farger fra oktober 2021, men til Norge våren 2022 - Christian Langfeldt

Foto: US Navy

P-8 orientering den 10.4.2019
Av ob.lt. Christian Langfeldt
for Luftmilitært Samfund Rogaland - ispedd mange private kommentarer. Langfeldt gjorde jobben han var kommet for; ikke noe negativt fra hans side, men en viss uttrykt skepsis til personellbehovet og dekning av dette.
Langfeldt har variert- og lang erfaring som flyger på tunge fly, og er en av flere som koordinerer kjøpet av  5 P-8 som ble signert for to år siden. Langfeldt ville ikke inn på lokaliseringsproblematikken, men det vil jeg inn på her fordi det er et veldig viktig moment:

Lokalisering av 333 skvadron
Flyttingen fra Andøya til Evenes er rett og slett vanvittig fordi konsekvensene blir enorme. Uten at det ble sagt, ble et av problemene illustrert da Langfeldt viste plansjen over plasseringen på flystasjonen av de fem flyene. De skal lokaliseres nede i det sørvestlige hjørnet av flyplassen. Det blir ikke hangarplass til flere enn tre fly, og ikke oppstillingsplass for besøkende fly i nærområdet. Veldig trangt i forhold til Andøya. Det er klart, av det som ble sagt av erfarne B737 flygere til stede, at landingsforholdene med vind fra vest kan bli utfordrende, og en vil se klare "penalties" på MTOW. Undertegnede fløy trening på Evenes straks ILS var montert der i 1973, og fant forholdene ubehagelige. Det var med P-3B. Den internasjonale flygerorganisasjonen IFALPA erklærte flyplassen for Orange Star, altså et varsel til flygere om at flyplassen kan være utfordrende. Det var mens plassen var internasjonal, altså med toll- og immigrasjon. Nå er den hel- militær. Det er militær vakt på flystasjonen nå, sa Langfeldt. Her ingen cross wind bane.
Det helt åpenbare problemet Langfeldt vil få er mangel på kvalifisert personell. 
Vi har over lengre tid sett en voldsom avskalling av personell ved skvadronen. Dette ble eksemplifisert av følgende ferske nyhet: For litt over en uke siden (7.4.) var en P-3 på Prestwick i forbindelse med en NATO øvelse. Jeg uttrykte på FB at det var overraskende at vi hadde kapasitet til å sende en maskin uttaskjærs. Jeg var i kontakt med en som står skvadronen nær som fortalte at det ikke hadde vært Orioner over Barentshavet på 14 dager på grunn av personellmangel. Det er åpenbart at det ikke er særlig attraktivt å bo på/ved Evenes gitt stedets mangel på tilbud av sosial art til familier. På Andenes var vi en del av lokalsamfunnet, innen politikk, idrett og mange andre lag- og foreninger. Harstad er nærmeste tettsted/by fra Evenes, og det tar en time å kjøre dit på sommerføre.

Våpen
Helt typisk for Norge er at vi får begrenset med våpen til flyet. Rett og slett ingen ting ut over torpedoer. Det er wiring for Harpoon, men vi kjøper dem ikke. Norske Joint Strike Missile er det neppe wiring for. Selvforsvarsvåpen er det ikke, men det er jammemuligheter for våpen med infrarød søker. Torpedoene, Mk 54, er vist sluppet fra høyden. En ny type torpedoer kan også gli, omtrent som en F-104. Det betyr at en kan time det slik at en kan bestemme nøyaktig tidspunkt for når torpedoen skal lande i et fix for ubåtens posisjon. Dette er en Boeing torpedo/missile HAAWC. Denne er ikke vurdert av Norge.

Angrepskriterier
Hva skal til for å slippe en torpedo? Vi er vant til MAD som viktigste sensor for å kunne slippe våpen på en neddykket ubåt. I P-8 er det ikke MAD slik at kriteriene vil være basert på andre passive og- evt. aktive hjelpemidler for å være sikker på at en får en kill. Nye sonarbøyer av den kjente størrelsen A, må altså være i stand til å bestemme retning og antakelig også avstand til målet. 2 DIFAR bøyer kan sammen gi et fix, men nye bøyer tror jeg har den enkeltvise funksjon at de alene kan gi et fix.  En video viser en type bøye som slipper ut noe som likner på en stor paraply med mange hydrofoner. Det betyr at bøyen kan gi både retning og avstand til en lydkilde. Aktive bøyer, ADAR AN-SSQ-101, kan også være aktuelt, men de varsler ubåten straks de aktiveres. Ubåtene har også decoys, og i min tid kunne Papa klassen gjøre 44 knop neddykket.  P-8 har 30 bøyer lagret i chutes/rør, som kan etterfylles underveis dersom nødvendig. Et nytt konsept heter Multi-Static Active Coherent (MAC) sonobuoy system. Det har jeg dessverre ikke nok kunnskap til å diskutere her, men data finnes på nettet.

Flyhøyder
De snakkes mye om at P-8 skal utføre alle sekvenser i et ubåt søk fra høyden, altså rundt 25 000 fot. Langfeldt sier at dette ikke er riktig. Mye av flygingen vil foregå rundt 8 000fot. Allikevel påstår han at flyet vil kunne være i luften i 10 timer.

Teknisk- og operativt personell
Langfeldt fortalte om de kvalifikasjoner operativt- og teknisk personell må ha. Husk at Kjevik er vedtatt lagt ned. P-8 er "software driven". Det betyr at personellet må tilegne seg et høyt nivå innen databehandling. En P-8 besetning består av 8 personer, muligens 9. Han viste til hvor fort systemer kan bli utdatert og hvor nødvendig det er med nesten kontinuerlig oppdatering av systemer. Engelskmennene har 8 års erfaring med typen, (Operation Seedcorn)  og vi må lene oss på dem når det gjelder trening. Operativt- og teknisk samarbeid er alt avtalt. Hvordan teknisk vedlikehold skal utføres vet jeg lite om, men Langfeldt pekte på at dette er en B737 800/900 og veldig mye brukt rundt Nordsjøen og andre steder i verden. Ikke minst er CFM-56 motoren godt kjent gjennom mange års tjeneste på B737. Det er ikke snakk om en LEAP variant som finnes i B737 800 MAX. Den krever ekstra AFCS software som en nå kjenner godt til.  Det er klart at ikke en hvilken som helst organisasjon kan ta vedlikehold. Det gjelder security. Luftforsvaret satte ut tungt vedlikehold av P-3`ene til Fred. Olsen en kort periode, men da var ikke security vektlagt slik som i dag.

Jeg tror at Langfeldt, etter flytterådet fra sin egen sjef Forsvarssjefen, også vurdert og fulgt opp av politikerne, vil få en håpløs oppgave med å skaffe kvalifisert personell.