Helikopterhavari i Rogaland - Reflekterte tanker fra flygeren - Stavanger Aftenblad

Helikopteret var av typen RotorWay International (EX) EXEC 162F 6579 med kjennemerket LN-OSV. PRIVAT

GALLERI

Helikopterhavari i Strand: – Det gikk godt med både meg og min eldste sønn, men utfallet kunne blitt mye verre

– Det som ikke tar livet av deg gjør deg sterkere, sier Ståle Veland etter totalhavari med sitt private helikopter LN-OSV.

OPPDATERT: 02.JUL.2019 12:08

 PUBLISERT: 02.JUL.2019 10:43

Tor Inge JøssangJOURNALIST

  

Sist fredag hadde Ståle Veland avtale om en flytur. Men først skulle han bare ta en liten runde med sin eldste sønn. På vei inn for landing på Veland i Nordre Strand hadde piloten gjennomført landingsrunden og skulle sette helikopteret ned på bakken.

To-tre meter over bakken sviktet effekten i halerotoren og helikopteret begynte å dreie rundt sin egen akse. Piloten fikk nødlandet, men maskinen veltet over på siden. Rotorbladene gjorde et par tørn i bakken før motoren ble kvelt.

– Jeg fikk et par sekunder å tenke meg om og fikk nødlandet. Maskinen ble utsatt for store krefter, men så lenge man klarer gjøre de rette grepene og spille på lag med fysikken, blir utfallet levelig. Sønnen min fikk et kutt i hodet, jeg fikk et kutt på leggen. Og det dukket opp blåmerker noen dager etterpå. Men det gikk veldig godt med begge, sier Ståle Veland lettet.

Helikopteret ble totalvrak.

 PRIVAT

Totalvrak

Fenomen kalles LTE – Loss of Tail rotor Effectiveness, eller tap av halerotoreffektivitet på norsk. LTE er et fenomen som kan oppstå ved manøvrering i lav hastighet på alle konvensjonelle helikoptertyper. Når LTE oppstår genererer ikke halerotoren tilstrekkelig kraft til å opprettholde retningskontroll.

Helikopteret ble totalvrak. Ståle Veland tok pilotutdannelse i Norge i 2006, og kjøpte helikopteret av typen RotorWay International i USA i 2009. Han har siden benyttet det aktuelle landingsområdet i Strand kommune. Helikopteret har en liten maskin. Derfor er marginene mindre enn hva tilfellet vil være med kraftigere maskiner. Han håper at undersøkelsene skal konkludere med noe som vil være til hjelp for andre som flyr små helikopter.

Ståle Veland

 PRIVAT

– Jeg undres over det som skjedde. Maskinvekten var fin, nesevinden var fin, det samme var det atmosfæriske trykket. Årsaken til ulykken kan være en mekanisk feil, men det kan også være en menneskelig feil av meg som pilot. Videre etterforskning og granskning i regi av politiet og Statens havarikommisjon for transport vil forhåpentligvis avdekke årsaksforhold, slik at luftfarten blir enda litt sikrere i fremtiden, sier Ståle Veland.

– Hva tenkte du da det skjedde?

– Som pilot trener man ikke så mye på denne type hendelser. Man kontrollerer situasjonen slik at konsekvensene blir så marginale som de bare kan. Her var det tid nok til å gjøre noen refleksjoner i noen sekund, til å gjøre de rette grepene og nødlande i henhold til prosedyrene, slik at konsekvensen bare ble materielle skader.

På vei inn for landing på Veland i Nordre Strand hadde piloten gjennomført landingsrunden og skulle sette helikopteret ned på bakken.

 PRIVAT

– Maskinen begynte å snurre?

– Ja, men jeg vil ikke gå inn i detaljer med pressen. Dette skal jeg bruke tid sammen med havarikommisjonen på.

– Du har 10 års erfaring?

– Ja, jeg er kanskje den i Norge som har fløyet denne maskintypen mest, men om vi som flyr i segmentet privat rekreasjonsflyging blir erfarne kan det stilles spørsmål ved.

– Hvorfor kjøpte du helikopter?

– Det var en fascinasjon. Jeg tok pilotutdannelse i 2006, fordi jeg hadde et ønske å være pilot. Og kjøpte helikopter for å ha muligheten til å ha det som fritidsbeskjeftigelse. En tur ut og lufte seg i en time eller halvannen. Stort sett har jeg operert i Rogaland og Ager-fylkene.

– Og nå har du landet for godt?

– Nei, jeg har nytt helikopter i kikkerten allerede.