Denne fine artikkelen er oversatt fra engelsk med Google Translate.
Barents Observer har vært på besøk hos VP-30 på NAS Jacksonville i Florida.
Det skrytes av flyets egenskaper, men det er verdt å merke seg at Orion har vært oppe i 46 215 fot i level flight mens service ceiling (kunne klatre med 100 fot i minuttet) for P-8 er 41 000 fot, altså veldig liten forskjell. Videre så har Orion fløyet 6170NM, noe jeg tror overgår P-8 rekkevidde med standard fuel. Ikke nok med det, men en New Zealandsk Orion har vært i luften i 21 timer. Det kan ikke P-8 komme opp i mot uten å ettterfylle i luften. Når det gjelder flyenes utstyr så er historien en annen, nemlig at P-8 langt vil overgå P-3 Orion, og P-8 flyr fortere enn Orion, noe som er en fordel. (Red.)
Slik vil Norges nye P-8 Poseidon motvirke Russlands ubåttrussel over arktiske farvann
Tekst og foto:
Thomas Nilsen
12. mai 2022
Etter tiår med lav spenning, er Arktis tilbake på frontlinjen i NATOs innsats for å bekjempe russiske marinetrusler mot transatlantiske kommunikasjonslinjer. Største bekymring er hva som beveger seg dypt: de post-sovjetdesignede 4. generasjons ubåtene av Yasen-M-klassen.
– Vi ønsker fortsatt lavspenning i nordområdene, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt i en tale ved Universitetet i Tromsø i mai. Men, som hun understreket, er det før og det er etter 24. februar 2022. «Europeisk sikkerhet har endret seg. Det kan også påvirke spenningene i nordområdene.»
De bølgende effektene av Russlands invasjon av Ukraina har vært en øyeåpner for forbedret sikkerhetsarkitektur i Nord-Europa, og trigger Finland og Sverige til å banke på døren for NATO-medlemskap. Norge har imidlertid allerede i årevis med bekymring fulgt den militære oppbyggingen på Kolahalvøya med den russiske marinens øvelser som oftere finner sted vest for Nordkapp, i Norskehavet.
Beslutningen om å kjøpe fem Boeing P-8 Poseidon maritime patruljefly ble tatt i mars 2017, samme måned som Russland lanserte sin første serieproduksjon Yasen-M-klasse - "Kazan" - ved det nordlige verftet i Severodvinsk. Ytterligere syv lignende fartøyer, som stille kan bringe en dødelig last med langdistanse kryssermissiler, er under bygging. De som seiler i nordlige farvann vil ha Zapadnaya Litsa som hjemmehavn.
Basen er snaue 60 kilometer fra Russlands grense til Norge.
Beskyttelse av sjøveier mellom Nord-Amerika og Europa, nøkkelen til å muliggjøre forsterkningen i tilfelle krig, vil bli mye vanskeligere dersom en eller flere av de russiske ubåtene kan skli uoppdaget sørover i Norskehavet.
Nordkysten av Norge med sitt harde arktiske klima og polarnatter er ikke noe nytt for Espen Sollid og Lars Johansen. De er begge fra Tromsø, en by omtrent tre timers kjøring nord for Evenes lufthavn, hvorfra de to skal ta av som operatører for akustisk krigføring ombord på det nye P-8 Poseidon-flyet.
Foreløpig er de to nordmennene under opplæring ved Naval Air Station Jacksonville i Florida. 6-7 måneder av undervisningen foregår sammen med andre studenter fra USA og New Zealand her i Florida, mens andre del av utdanningen skjer på Evenes.
– Amerikanerne er veldig flinke til å gi trening, både på bakken og i luften, forklarer Espen Sollid. Detaljer om hvordan det høyteknologiske maritime patruljeflyet taktisk fungerer når de jakter på russiske ubåter er klassifisert, men Espen smiler og sier: «Vi vil snart lære å skille mellom lyden av en hval og en ubåt.»
Lars Johansen sier de er svært motiverte for jobben. Etter ett års opplæring signerer operatørene en treårskontrakt med 333-skvadronen til det norske luftforsvaret.
De to første P-8-ene ankom Evenes tidligere i vinter og er nå under testing for utplassering. Ytterligere tre kommer fra Boeing-fabrikken i Seattle senere i år og i 2023. Når de er fullt operative, vil P-8-ene erstatte Norges tre DA-20 Jet Falcon og fire P-3C Orion - et turbopropfly som flyr oppdrag over Norwegian- og Barentshavet siden slutten av 1980-tallet.
Nye fly, gammel tradisjon; P-8-ene vil like P-3-ene fortsette å fly med The Saint som merke på halen, et symbol som dateres tilbake til spionthriller-TV-showet fra 60-tallet. Navnene på de fem flyene er Vingtor, Viking, Ulabrand, Hugin og Munin. De to siste er oppkalt etter ravneparet som flyr over hele verden for å bringe informasjon tilbake til guden Odin i norrøn mytologi. Norges etterretningstjeneste har likeledes de to ravnene som symbol.
P-8 er betydelig større enn forløperen med kapasitetsforbedringer på alle områder av anti-ubåtkrigføring.
For Norge, som har jurisdiksjon av et havområde nesten seks ganger så stort som fastlandet, er rekkevidde og varighet viktig. Klimaendringer gir mer isfrie farvann nord og øst for Svalbard, også midtvinters. Å gjemme seg under og i nærheten av iskanten er velkjent taktikk for Nordflåten fordi støyen fra knusing av is hjelper ubåten til å bli uoppdaget. Nordmenns maritime overvåkingsflyvninger foregår også over internasjonalt farvann langt øst i Barentshavet, områder hvor Russlands flåte av ballistiske missil-ubåter seiler patruljerer.
Lt. William Sprott flyr med US Navy Patrol Squadron Thirty (VP-30) basert på Naval Air Station Jacksonville. Han forklarte de ekstra forbedringene.
"Vi kan fly raskere, høyere, lenger og fylle drivstoff fra luft til luft. Flyet har mange flere sonobøyer og flere våpen, sa Lt Sprott. Ombord, la han til, er det programvare "lysår utover" det P-3 Orion har.
P-8 vil typisk fly i 5000 fot ved 350 knop, men kan også operere fra 20 000 fot avhengig av oppdraget til flyturen. Sammenlignet med den eldre P-3 Orion er de nye flyene mye mindre humpete når de flyr i lave høyder. Mannskapet kan også nyte mer plass og til og med ha seter for å slappe av.
Pakket i dunker, er de 129 sonobøyene det viktigste utstyret om bord og lar P-8 Poseidon kartlegge et større område på jakt etter ubåter. En sonobøye kastet ut fra flyet i et område dersom en mistenkt ubåt vil gå ned til en forhåndsprogrammert dybde, et sted mellom overflaten og noen hundre meter dypt i vannet.
Data plukket opp fra sonobøyen overføres via antennen som forblir over overflaten direkte til datamaskinene ombord på flyet og behandles av de akustiske og elektroniske operatørene i flyet. Med flere bøyer til sjøs vil de avgi akustiske bølger under vann og når disse bølgene treffer skroget på en ubåt, spretter de tilbake slik at operatørene på flyet kan oppdage retning, avstand og dybde.
Mannskapet kan omringe nøyaktig plassering og følge ubåtens rute.
"Vi kan spore dem over hele verden og så dypt som de dykker," sa pilotløytnant Montana Marsh til Barents Observer da han ble spurt om eventuelle begrensninger for sporing av russiske ubåter.
"Det avhenger av temperaturen i vannet og det marine miljøet," la han til.
Det er ingen hemmelighet at lyder går tregere i kaldt vann. Nordover, der Norge opererer, finner du noen av de kaldeste havene på jorden. Russiske ubåtkapteiner har velutviklede ferdigheter for arktisk navigasjon og er kjent for å dykke til lag der det er lettest å gjemme seg og seile uoppdaget.
"Det er et katt-og-mus-spill."
Russlands fartøyer i Yasen-M-klassen er angivelig i stand til å dykke til en dybde på 600 meter. Mens Barentshavet er grunt med en gjennomsnittlig dybde på 230 meter, når Norskehavet i vest en dybde på 2300 meter. I de siste årene har Russlands nordflåte gjennomført øvelser oftere i marinestoppen mellom Nordkapp og Bjørnøya. Det er her det grunne møter det dype.
P-8 Poseidon kan bære to anti-skip kryssermissiler på hver vinge, fem torpedoer og andre våpen som dypvannsbomber i den indre våpenbukta og pyloner plassert aktenfor hovedutstyret. I nesen har flyet en spesialistradar med rekkevidde på opptil 250 nautiske mil. Denne radaren kan oppdage en ubåt hvis bare periskopet er over vannlinjen.
Blant de integrerte systemene er elektro-optiske og infrarøde sensorer, samt en digital magnetisk anomalidetektor for å nøyaktig lokalisere posisjonen til en ubåt som seiler nedsenket.
I fremtiden kan det også være mulig for P-8-ene å ta med en drone som kan slippes ut fra den indre bukten, fly sine egne overvåkingsoppdrag, for så å returnere og bli tatt tilbake til bukten.
Viktig for Norge i Arktis er flyets søk- og redningsevne (SAR) som for eksempel inkluderer oppblåsbare redningsflåter som kan slippes til sjøs på et nødsted. Det kan være et synkende fiskefartøy langt fra land, et urolig ekspedisjonscruiseskip i isete farvann rundt Svalbard eller langs nordøstkysten av Grønland. Selv en russisk atomubåt i brann vil få hjelp. I Arctic Seas må alle nasjoners SAR-evner slå seg sammen i nødstilfeller.
P-8 Poseidon er basert på Boeings 737-800-fly, hvorav tusenvis flyr kommersielle ruter over hele verden. Men med lengre vingespenn og tyngre utstyr øker motorene sterkere kraft.
"Større generatorer i motorene produserer omtrent dobbelt så mye elektrisitet sammenlignet med en normal 737, ettersom P-8 har mer elektronikk og systemer," sa sjef for luftfartsmaskinist Carlos Picardo.
"Det er ekstra drivstofftanker ombord for lengre varighet," sa Picardo. Et oppdrag kan vare i mer enn ti timer. Med alternativer for påfylling fra luften er tidsbegrensninger mer på mannskapet enn selve flyet. Med tre piloter om bord kan en hvile mens to jobber i cockpit.
Norge er en av seks nasjoner så langt som skal operere P-8 Poseidon. De andre, i tillegg til den amerikanske marinen, er Storbritannia, New Zealand, Australia og Sør-Korea. I Nord-Atlanteren flyr US Navy-fly ut av Keflavik (Island) og dekker farvann i den nordlige delen av GIUK-gapet, mens britiske fly flyr oppdrag fra Nordsjøen og Irskehavet. Norge, som dekker de nordligste områdene, flyr oppdrag over Norskehavet,
Videre skal Stortinget denne våren ratifisere en innsendt avtale med USA som legger opp til rask utplassering av forsterkninger ved krig eller krise. Den supplerende forsvarssamarbeidsavtalen åpner for at USA kan investere i militære infrastrukturprosjekter i landet, blant annet på Evenes flystasjon, hvorfra US Navy P-8 kan operere sammen med flåten av tilsvarende norske fly.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt argumenterer for at avtalen ikke innebærer noen endringer i Norges politikk for stasjonering av utenlandske styrker på norsk territorium.
"Russland har derfor ingen grunn til å reagere på avtalen," sa Huitfeldt. "Forsterkning fra allierte er en grunnleggende komponent i NATO-samarbeidet, og Russland er godt klar over dette."
En tjenestemann i forsvarsdepartementet sa til Barents Observer at avtalen ikke er utløst av noen spesiell frykt fra Russlands 4. generasjons flerbruksubåter som nå blir utplassert til Nordflåten.
«Muligheten til å ha vår P-8 til å fungere og ha den støtten de trenger, enten det er i Norge eller på Keflavik, eller i Storbritannia er en av de store fordelene med å jobbe i en allianse. Det gir sjefen i felten å ha valg," sa Pentagon-tjenestemannen og la til:
"Fleksibilitet er uvurderlig, spesielt i tider med spenning, […] jo flere alternativer du har, jo mer uforutsigbar kan du være, noe som gir fordelen av overraskelse."
Mens USA i dag gir en omfattende utdanning av norsk P-8-mannskap ved Jacksonville Naval Air Station, kan fremtiden med den nye avtalen bringe mer fellestrening med operative fly. Fra subtropisk klima i Florida til iskaldt klima ved Evenes Air Base innenfor polarsirkelen.
I tråd med slagordet på skiltet i inngangspartiet til NATOs Joint Force Command Norfolk:
"Fra Florida til Finnmark - Fra havbunn til verdensrommet - Klar til kamp".
Norfolk-kommandoen ble etablert i 2018 som et svar på den økende russiske trusselen og har som mål å sikre transatlantiske kommunikasjonslinjer. Samme år ble USAs andre flåte basert i Norfolk gjenopprettet med dedikert ansvar for Nord-Atlanterhavet.
Putins beslutning om å sette i gang et massivt uprovosert militært angrep på Ukraina bringer nå NATO-allierte på hver side av Atlanterhavet enda nærmere hverandre; militært, teknisk og geopolitisk.
Lt. William Sprott viser variasjonen av våpen som skal bæres av P-8 Poseidon: Torpedo, bombe og Harpoon anti-skip cruisemissil. Foto: Thomas Nilsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.