Regjeringen har gitt tillatelse til at russerne får forske nær oljeinstallasjoner - Teknisk Ukenblad

 

I følge TU skal dette starte denne helgen. Det er fint at Norge finner en vennligsinnet, fredelig nasjon til å holde øye med kabler og rørledninger på havbunnen for oss. Det er sikkert mange norske observatører ombord også. (Red.)

Russland vil på forskningstokt på norsk sokkel

– Skipene har altfor mange antenner, og de leverer data til det russiske forsvaret, det er helt sikkert, sier forsker Ståle Ulriksen, som kaller forskningsskipene for spionskip.

 

Russland søker å gjennomføre et forskningstokt i de markerte havområdene i Barentshavet utenfor Norge med forskningsskipet «Akademik Mstislav Keldysj». Grafikk: Teknisk Ukeblad

Roald RamsdalJournalist

27. okt. 2023 - 05:03

Russland søker nå om at forskningsskipet «Akademik Mstislav Keldysj» skal få gjennomføre et forskningstokt i havområdet der vi blant annet finner Snøhvit-feltet, Goliat-feltet og fiberkabelen til Svalbard, i perioden 4. november til 18. desember.

– Jeg ville vært ekstremt skeptisk, sier forsker Ståle Ulriksen ved

Han mener det er riktig å omtale de statlige russiske forskningsskipene som spionskip og viser til at den russiske maritime doktrinen slår fast at staten Russland kan bruke alle sine sivile skip til militære formål.

– Alle disse statseide skipene har altfor mange antenner, og de leverer data til det russiske forsvaret, det er helt sikkert, sier Ulriksen.

Eieren på sanksjonsliste

Forskningsskipet «Akademik Mstislav Keldysj» er eid av Sjirsjov oseanografiske institutt, som igjen er eid av den russiske stat. Instituttet ble i fjor satt på sanksjonslisten til det amerikanske utenriksdepartementet.

 

Høgskolelektor Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen sier at de russiske Akademik-skipene er utrustet med mange sensorer. Foto: Sjøkrigsskolen

Norske myndigheter fikk søknaden i form av en diplomatisk note fra Russlands ambassade den 14. september. Søknaden ble da sendt videre til blant annet Forsvarets operative hovedkvarter, Space Norway, Kystvakten, Kartverket, Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet.

Målet med det russiske toktet er en tverrfaglig studie av blant annet sedimenter i vannsøylen, samt bunnsedimenter for forskning på sedimentasjonsprosesser i Norskehavet, Grønlandshavet og Barentshavet, går det frem av søknaden.

Ambassaden søkte opprinnelig i mars om å få gjennomføre toktet i sommer, meldte NRK i vår. Olje- og energidepartementet (OED) ga i juni tillatelse til toktet. Dagbladet omtalte tillatelsen da.

Tillatelsen var gyldig til 7. september. Russland søker nå om utsettelse av perioden for gjennomføring av toktet.

– Vi behandler søknaden på vanlig måte i henhold til våre rutiner for saksbehandling av slike søknader. Det betyr blant annet at vi forelegger søknaden for ulike instanser, skriver pressetalsperson Guri Solberg i UD i en e-post til TU.

Blant dem som har fått søknaden, er Oljedirektoratet. De påpeker at flere av studieområdene enten er i nærheten av kysten til Svalbard eller i nærheten av olje- og gassinstallasjonene Snøhvit og Goliat. Det går frem av en e-post TU har fått innsyn i.

Oljedirektoratet påpeker også at russerne har søkt om dyptgående innsamling av sedimenter, ned til åtte meter under havbunnen og bruk av ekkolodd.

LES OGSÅ

Mener Russlands forskningstokt i nord må blankt avvises

 

– Nær samfunnskritisk infrastruktur

Også søknaden til toktet i sommer, som altså ble utsatt, ble sendt til vurdering hos en rekke aktører. Blant dem som uttalte seg da, var Space Norway, som eier den fiberoptiske forbindelsen mellom fastlands-Norge og Svalbard.

«Space Norways samfunnskritiske infrastruktur Svalbardfiberen går gjennom beskrevet forskningsområde», skrev de til UD i sommer.

«Beskrevet måleområde består bl.a. av målestasjoner for toktet som kan være nær samfunnskritisk infrastruktur for Norge. Dersom det gis tillatelse til gjennomføring av toktet, henstiller vi om at det tas særlig hensyn og utvises stor forsiktighet i operasjoner nær kablene slik at skade unngås», heter det videre i e-posten TU har fått innsyn i.

Space Norway er blitt bedt om å kommentere den siste søknaden innen 31. oktober. De har foreløpig ikke besvart TUs henvendelse.

– Kan utnyttes militært

Ulriksen ved Sjøkrigsskolen begrunner sin skepsis mot forskningstoktet med at kunnskap om bunnforhold er veldig viktig for eksempel i forbindelse med minelegging. Han nevner Eggakanten, som utgjør en grense mellom Norskehavet og det grunne Barentshavet, og skråningen ned mot dyphavet i Norskehavet som områder egnet for minelegging dersom man vil stoppe noen.

– Problemet er at nesten all denne kunnskapen kan utnyttes militært, selv om den har sivile formål, sier Ulriksen.

Forskningsskipet «Akademik Mstislav Keldysj» er omtalt som et av de mest avanserte havforskningsskip som finnes. Foto: Wikimedia Commons

Da Norge godkjente den første søknaden i sommer, satte OED foten ned for dyptgående innsamling av sedimenter med utstyr som «multicorer» eller «larger gravity core sampler», som det ble søkt om.

«Tillatelsen gjelder ikke for bruk av enhver form for ekkolodd, sidescan sonar eller tauet videoutstyr», skrev OED.

Ulriksen er skeptisk til at tillatelsen i det hele tatt ble gitt.

– OED har gitt tillatelser i mange år til at russiske skip har gått rett over kabelnettene i Nordsjøen, så jeg er ikke overbevist om at de tenker sikkerhet, sier han.

TU har bedt OED kommentere kritikken fra Ulriksen, men har foreløpig ikke fått svar.

TU har også forelagt Russlands ambassade synspunktene til Ulriksen. De svarer ikke på dette, men skriver at noten vi viser til, handler om samtykke til utsettelse av forskningstoktet til en ny periode.

– Selve samtykket fra norsk UD til gjennomføringen av toktet tidligere dette året ble gitt i juni i år, svarer ambassaden.

Norsk UD er også blitt forelagt synspunktene til Ulriksen. De kommenterer ikke disse.

På spørsmål om UD har fått noen synspunkter på at toktet skal foregå i nærheten av Snøhvit-, Goliat- og Johan Castberg-feltet, svarer UD følgende:

– Vi har foreløpig ingen kommentarer annet enn at søknaden blir behandlet på vanlig måte i henhold til våre rutiner for saksbehandling av slike søknader, inkludert at søknaden blir forelagt ulike instanser, skriver Solberg i en e-post.

Hun legger til at de ikke har mottatt noen begrunnelse for at toktet med fartøyet «Akademik Mstislav Keldysj» ble utsatt.