Bjørn Arild Gram og den tyske forsvarsministeren
Norge og Tyskland går sammen om et felles initiativ for å styrke Natos rolle i beskyttelsen av kritisk undersjøisk infrastruktur i store havområder som ligger i Natos ansvarsområde. Foto: Lars Gjemble / Forsvarsdepartementet

Nylige hendelser, slik som ødeleggelsen av Nord-Stream- og Baltic Connector-rørledningene, har vist hvor viktig kritisk undersjøisk infrastruktur er for stabiliteten i økonomien, samfunnssikkerheten og forsvaret av alliansen vår.

I november 2022 la kansler Olaf Scholz og statsminister Jonas Gahr Støre fram et forslag om å styrke Natos rolle i å beskytte undersjøisk infrastruktur. Siden den gang har de allierte styrket beskyttelsen av kritisk undersjøisk infrastruktur betraktelig, og forbedret evnen til å avskrekke, oppdage og reagere på trusler, blant annet gjennom videreutvikling av Natos senter for sikring av kritisk undersjøisk infrastruktur.

- Det nye initiativet vil bygge videre på forslaget de to statslederne la fram i 2022. - Tyskland og Norge er fast bestemt på å videreføre dette viktige arbeidet. Som allianse har vi store havområder i Svartehavet, Middelhavet, Atlanterhavet, Nordsjøen og Østersjøen. Disse havområdene er dekket av undersjøisk infrastruktur som sørger for sikker levering av energiog kommunikasjon. Derfor må vi fortsette å forene kreftene våre, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

- Hybride angrep mot kritisk undersjøisk infrastruktur utgjør en betydelig trussel mot økonomien, kommunikasjonen, og energiforsyningen vår. Sammen har Tyskland og Norge kommet med konkrete forslag som bygger videre på det første initiativet om å ytterligere styrke Natos rolle i å beskytte kritisk undersjøisk infrastruktur, som en del av vår avskrekking og forsvar. Gram og jeg er enige om at maritim sikkerhet er avgjørende for oss - og selvsagt ikke bare for oss, men for alle våre NATO-partnere. Vi inviterer allierte til å bli med oss på dette initiativet og bidra med sin unike maritime kunnskap og kapabiliteter fra et 360-gradersperspektiv, sier Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius.

Maritimt senter for sikring av kritisk undersjøisk infrastruktur

Fra før av har Nato opprettet et nytt maritimt senter for sikring av kritisk undersjøisk infrastruktur, som arbeider med å sikre tusenvis av mil med energirørledninger og undervannskabler som er sårbare for angrep som tar sikte på å forstyrre energiforsyningen, globale kommunikasjonsforbindelser og økonomisk aktivitet.

Natos maritime senter for sikring av kritisk undersjøisk infrastruktur (CUI) er et nettverks- og kunnskapssenter som bistår sjefen for NATOs allierte maritime kommando i Storbritannia med å ta beslutninger, utplassere styrker og koordinere tiltak.

Norge og Tyskland foreslår at det opprettes regionale sentre for ulike havområder, dette kan eksempelvis være Østersjøen, Nordsjøen, Atlanterhavet, Middelhavet og Svartehavet.

Disse fem hubene kan ledes av én eller flere allierte. Sentrene skal monitorere undersjøisk infrastruktur og bringe inn regional ekspertise for å forbedre situasjonsforståelsen i undervannsdomenet. Personell og kapabiliteter under de respektive nasjonale myndighetene kan brukes til å avdekke mistenkelige aktiviteter og avskrekke potensielle motstandere. 

Norge tilbyr seg å implementere et senter for overvåkning for nordområdene mens Tyskland ønsker å ta ansvar i Østersjøen.