Luftvern er mangelvare - Fra Arendalsuka - Av Jan-Petter Helgesen, journalist og forfatter

Artiklene under er skikkelig skummel lesning. Å ta igjen mangelende investeringer gjennom 30 år er særdeles vanskelig, både kostbart og tidkrevende. Men det er ingen vei utenom. Vi må satse NÅ! (Red.)

Luftvern er mangelvare

Luftforsvaret i Norge står foran tre store utfordringer i årene framover når det gjelder nyanskaffelser.

ARENDAL

Jan-Petter Helgesen

-         Utfordringene er luftvern, nye maritime helikoptre etter kanselleringen av NH-90 og nye helikoptre til Hæren og spesialstyrkene, opplyste brigader Trond Strand under et møte om luftvern under Arendalsuken i sommer.

Brigader Strand har bakgrunn som F-16- og F-35-flyger og skvadronssjef for 332. skvadron. Han er nå ved Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan ved Bodø. Strand deltok på møtet i Arendal i stedet for sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Rolf Folland, som opprinnelig var påmeldt som foredragsholder..

Brigaderen pekte under foredraget på viktigheten av å ha luftvern til beskyttelse av Luftforsvarets baser. Ikke minst er dette behovet blitt understreket under den pågående krigen i Ukraina.

-         Våre flystasjoner er sårbare overfor både kryssermissiler og taktiske, ballistiske raketter. Disse truslene er reelle i dag, fortsatte Strand.

Han sa blant annet at en mulighet for å redusere trusselen er å spre flyene på flere baser. Et forbedret luftvern vil også minske sårbarheten, sa han.

Om nye helikoptre opplyste brigaderen at det for øyeblikket vurderes om å se de to helikopter-anskaffelsene i en sammenheng. Intet er avgjort om denne saken. Det betyr heller ikke at vi går inn for kjøp av en eller to helikoptermodeller, påpekte Trond Strand.

Personellmangel

Han sa ellers at mangelen på personell er et annet stort problem for Luftforsvaret. De nye og gode våpensystemene med kampflyet F-35 og det maritime overvåkingsflyet P-8 er krevende oppgaver som gir både utfordringer og muligheter for våre folk, understreket Strand.

Begge flytypene skal ha full operativ evne i 2025. Dette målet skal vi nå, sa brigader Strand.

Han pekte videre på det kommende medlemskapet i Nato for Sverige og Finland. Dette betyr at Norden i så fall vil ha en samlet kampflystyrke på rundt 250 fly.

Disse kan da bli ledet av et felles operasjonssenter. I et slikt senter kan de nordiske luftressursene planlegge, ledes og gjennomføre felles operasjoner. Dette vil gi en betydelig styrking av Nordens kollektive forsvar, hevdet Strand.

Fra Evenes

Oberstløytnant Stian Negaard Nilsen som er sjef for luftvernbataljonen på Evenes deltok også på møtet.  Han har det siste året arbeidet med å bygge en luftvernavdeling på Evenes flystasjon.

-         Før sommeren i år nådde avdelingen den første operative grad med minste operative enhet. Å nå dette målet var ingen dans på roser, understreket oberstløytnant Nilsen.

Han viste til at vanskene har vært store underveis med for lite deler og få folk. Nilsens fremste ønske er å få flere deler til materiellet. Dette for å kunne møte en potensiell trussel.

-          - Vi trenger også nye sensorpakker og flere utskytingsramper for missilene. Hittil har dette ikke vært prioritert, sa sjefen for den nyopprettede luftvernbataljonen på Evenes.

 

Eldste materiell

Han minnet om at Norge siden 1990-tallet har bygget ned luftvernet. Nedbyggingen gikk etter hans syn altfor langt. Tallet på luftvernansatte var en tid nede i 70 personer. Vi berget spå vidt vår kompetanse, sa han

--Nå er tiden inne for å få bedre og nyere materiell. Norge som er delprodusent av Nasams-systemene har det eldste utstyret av samtlige 12 nasjoner som har anskaffet eller er å ferd med å få Nasams, påpekte oberstløytnant Stian Negaard Nilsen.

 Han opplyste ellers at to batterier med Nasams på Ørland og et på Evenes er det eneste luftvernet i dag på Luftforsvarets baser.

- Dette er altfor lite. Beskyttelsen av våre stasjoner er for dårlig, sa han.

Det svakt utbygde luftvernet her i landet får også følger for vår stridsevne. Vi får heller ikke utnyttet kapasiteten til F-35-flyene fullt ut, påpekte bataljonssjefen.

-         Uten langtrekkende luftvern har vii ingen sjanse til å forsvare oss mot ballistiske raketter. Å vente i opptil 15 år på et slikt luftvernsystem er lang tid, understreket oberstløytnant Stian Negaard Nilsen.

 

Ingen beskyttelse

Pensjonert generalmajor Tom Henry Karlsen viste også til den russiske krigføringen i Ukraina. Russerne setter inn store ressurser for å terrorbombe store, ukrainske befolkningssentre.

--I Norge har vi i dag ingen beskyttelse mot slike angrep.  Selv Oslo som landets hovedstad er uten luftvernbeskyttelse.

Dette sier ikke lite om vårt beskyttelsesbehov, sa Karlsen og hevdet at luftvern har måttet vike for andre prioriteringer i lang tid

Pensjonert brigader Øyvind K. Strandman med mangeårig bakgrunn fra luftvernartilleriet, hevdet at myndighetene ikke har til hensikt å investere en krone til langtrekkende luftvern før 2035. Resultatet vil da bli at et effektivt forsvar mot kryssermissiler og ballistiske raketter neppe blir operativt før omkring 2040.

--Dette skjer selv om behovet for langtrekkende luftvern er prioritert av både den nåværende og forrige forsvarssjef, understreket Strandman.

Han opplyste videte at Sverige er i ferd med å bygge langtrekkende missilforsvar med avanserte Patriot-missiler kjøpt fra USA. Gjennom Nato-medlemskapet vil svenskene dermed kunne gi det østlige Norge en viss ryggdekning mot angrep fra øst.

--Dette er likevel ikke tilfredsstillende for vårt land. Den største trusselen mot oss kommer nemlig fra havet i nord og i vest, sa den tidligere bataljonssjefen innen luftvernet, Øyvind K. Strandman.