Luftvern i Norge - Jan-Petter Helgesen, journalist og forfatter

 

Frykter lang ventetid for langtrekkende luftvern

Jeg frykter at langtrekkende luftvern ikke blir budsjettert av myndighetene før i 2035. I så fall risikerer vi at luftvernet mot innkomne fly, missiler og raketter ikke blir operative her i landet før omkring 2040.

SOLA

Jan-Petter Helgesen

Pensjonert brigader og bataljonssjef i luftvernet, Øyvind K. Strandman, presenterte denne påstanden under et møte på Sola før sommeren om luftvernartilleriet i Norge. Strandman la ikke skjul på at han var bekymret for den mangelfulle oppsetningen av bakkebasert luftvern det er i Norge i dag.

Årsaken til han frykter det vil ta nesten 20 år før landet vårt vil ha et moderne og langtrekkende luftvern, mener han har sammenheng med det nære forholdet som er etablert mellom våpenprodusenten Kongsberg Defence & Aerospace og Forsvaret. Forsvarsbedriften er i ferd med å videreutvikle missilsystemet kalt Nasaam med et nytt system mot langtrekkende mål kalt Nasaam 5.

-         Det vil ta tid å utvikle dette systemet. Jeg er redd det vil ta både 15 og 20 år før det blir operativt. I mellomtiden tyder mye på at forsvaret vil vente med langtrekkende forsvar mot fjernere luftmål inntil det norskutviklede missilsystemet er klart, sa brigader Strandman.

Lang erfaring

Øyvind K. Strandman har mange års erfaring innen luftvernartilleriet i Norge. Han er blant annet utdannet ved German Air Force Air Defence School i Fort Bliss i Texas og Air War College i Alabama i USA.

Han har også hatt mange stabsfunksjoner innen Forsvarsdepartementet, Forsvarets overkommando, Forsvarsstaben og Luftforsvarsstaben. Videre har han hatt lang tjeneste på ulike nivå innen luftvernet fra troppssjef til bataljonssjef. Han har dermed jobbet med alle luftvernsystem Norge har hatt de siste 50 årene.

Brigader Strandman var den siste bataljonssjef på Nike-systemet på Østlandet før dette ble nedlagt i 1990. Senere ble han utnevnt til bataljonssjef da det nye, norske Nasaam-systemet ble innført i Luftforsvaret.

Etter at han ble pensjonert har han gjentatte ganger holdt foredrag og skrevet artikler der han argumenterer for gjenoppbygging av det norske luftvernet. Bare de fire gjenværende fregattene av Nansen-klassen innen vårt forsvar er tilfredsstillende beskyttet med forsvarsmissiler per i dag, påpekte Strandman.

Farlig samling

Under møtet på Sola pekte han også på den norske løsningen med å samle samtlige av de 48 nye Lockheed Martin F-35A-kampflyene på samme base på Ørland hovedflystasjon. Dette er hele kampfly-flåten, bortsett fra de tre-fire flyene som er på beredskap på Evenes i Nordland.

-         Å legge alle eggene i en og samme kurv er meningsløst. Flyene kan settes ut av spill ved et eneste angrep, fortsatte den tidligere luftvernsjefen.

Han viste til Sverige. Her har de tatt konsekvensen av denne faren ved å gjenta sitt tidligere prinsipp og spre sine rundt 100 Gripen-fly på provisoriske feltflyplasser anlagt på motorveier og landeveier.

Det samme vil Finland gjøre når de får sine 64 bestilte F-35. Finnene kommer til å spre flyene på flere flyplasser for å unngå å bli slått ut i et eneste angrep,

Luftvernet var sterkt

 Øyvind K. Strandman minnet om da den kalde krigen gikk mot slutten omkring 1990 hadde Norge et sterkt luftvern. Det besto av i alt 532 batterier på basene i Bodø, Evenes, Bardufoss, Andøya, Værnes og Ørland.

Nærmere 500 befal hadde luftvern som sin primæroppgave i fredstid. I krigsoppsetningene var bemanningen på nærmere 15000 befal og soldater.

Deretter gikk det nedover. Etter murens fall i 1989 trodde mange på evig fred og fordragelighet i Europa. Luftvern ble ikke lenger en relevant kapasitet.

Fokus ble lagt på internasjonale operasjoner. Her var ikke luftvern en del av de prioriterte oppgavene, understrekte Strandman.

Siste avdeling som ble nedlagt var luftvernbataljonen i Bodø. Dette skjedde i 2015. Personellet og utstyr ble overført til Ørland, men dette resulterte i en flukt av folk fra avdelingen.

Kompetansen forsvant

Mye av kompetansen ble borte. Luftforsvaret ble sittende med bare et Nasaam-batteri bestående av bare 70 personer.

Luftforsvaret klarte likevel å opprettholde kapasiteten. Etter hvert maktet man å øke styrken til to batterier på Ørland. For et år siden ble det i tillegg etablert et batteri med Nasaam på Evenes.

Nå er oppsetningen kommet opp i rundt 200 befal med luftvern som sin primæroppgave. Ved mobilisering vil den totale styrken bli på mer enn 300 personer.

Stortinget endret planen

I langtidsplanen for forsvaret for årene 2017 til 2021 ønsket Solberg-regjeringen å styrke beskyttelsen av luftforsvarsbasene, mottaksstedene for alliert hjelp og annen viktig infrastruktur. Stortinget fulgte ikke opp forslaget da langtidsplanen for 2021 til 2025 ble behandlet. Flertallet som var opposisjonspartiene ville i perioden heller satse på nye helikoptre til Hæren og spesialstyrkenee..

Anskaffelsen av langtrekkende luftvern måtte vike. Ikke en krone vil bli avsatt til prosjektet før tidligst etter 2028. Nå tyder mye på at det ikke blir satt av penger før sju år senere – i 2035.

Brigader Strandman advarte mot denne utviklingen. Krigen i Ukraina har vist oss behovet for et effektivt luftvern. Det er også av avgjørende betydning dersom vi skal motta allierte forsterkninger i krig eller krise.

-         Krav kan bli stilt oss fra Nato for å sørge for et betryggende vern mot luftangrep slik de krevde på 1970-tallet. Nå sier de folkevalgte nei til å beskytte den mest kostbare investering som er gjort av Forsvaret, nemlig kjøpet av kampflyet F-35 til nærmere 100 milliarder kroner, sa Strandman.

Han hevdet at uten et effektivt luftvern vil ikke kampflyene være sikret full operasjonsfrihet. Det er også dumt å tro at en eventuell angriper ikke vil prøve å ødelegge flyene på bakken hvor de er mest sårbare.

-         I så fall vil de 100 milliarder kroner som er satset på flyene være fullstendig bortkastede penger, sa brigader Øyvind K. Strandman.

FAKTA

AJM-120 ASRAAM

Lengde: 3,7 meter

Diameter: 18 cm

Krigshode: 22,7 kg

Hastighet: Mach fire

(Det er fire ganger lydens hastighet)

Rekkevidde: 30 km

Maks høyde: 21 km

Det norske luftvernet består for tiden av to batterier med Nasaam-missiler på Ørland og et på Evenes. Foto: Kongsberg Defence & Aerospace.