Av Per Erlien Dalløkken
I forrige uke publiserte Statens
havarikommisjon sin endelige havarirapport etter ulykken
med det elektriske flyet LN-ELA som fikk motorstopp i Arendal i 2019.
Undersøkelsen avdekket at motorsvikten mest
sannsynlig skyldtes at strømforsyningsenheten ble overopphetet og kuttet
strømmen til motoren, forårsaket av for lite kjølevæske og luft i kjølesystemet
som igjen skyldtes feil vedlikehold medvirket av svakt utformede
vedlikeholdsmanualer.
Mens LN-ELA aldri kommer til å fly igjen, finnes
det fortsatt to tilsvarende Pipistrel Alpha Electro i drift her til lands. De
tilhører UiT og brukes av University of Tromsø School of Aviation (UTSA),
landets eneste offentlige flyskole.
Elflyene er klassifisert som eksperimentelle, uten
sertifisering, og er godkjent for bruk gjennom et såkalt «særskilt
luftdyktighetsbevis» fra Luftfartstilsynet. Dermed stilles det mindre strenge
krav til pålitelighet og redundans til flykonstruksjonen.
I sin rapport stiller Havarikommisjonen likevel
spørsmål ved om påliteligheten til fremdriftssystemet til Pipistrel Alpha
Electro er akseptabel.
Det har Tage Åsali Jenssen, teknisk sjef ved
UTSA, full forståelse for:
– Jeg må være så ærlig å si, ja, det er forskjell
på dette flyet og hva vi er vant til fra andre konvensjonelle fly. Selve
byggekvaliteten på skroget og kompositten er imponerende bra, der er Pipistrel
gode, men det merkes at dette er et uferdig konsept. Vi forsto ganske
raskt at dette kommer til å forbli et usertifisert fly som vi ikke kan operere
på linje med våre øvrige fly, forteller Jenssen til Teknisk Ukeblad.
Operative
begrensninger
Flyskolen erfarte noe av dette allerede mens
søsterflyene LN-EON og LN-ION befant seg på fabrikken i Slovenia i 2019. De to
instruktørene som var der for å sjekkes ut på flytypen, rapporterte om en
hendelse med motorbortfall på det ene flyet. Dette viste seg å ikke ha noe med
overoppheting å gjøre, men en koblingsfeil som gjorde at systemet restartet
gjentatte ganger og kuttet strømmen til motoren.
– Basert på dette og ulykken med flyet til Avinor
og NLF, gjorde vi en risikovurdering lenge før flyene kom hit den høsten, og
det førte til en egen driftsmanual med ganske strenge restriksjoner, opplyser
Jenssen.
Blant de selvpålagte operative
begrensningene er den viktigste at elflyene aldri opererer utenfor
glidedistanse til rullebanen på Bardufoss.
Det er kun to instruktører som flyr dem, og det er
svært sjelden passasjerer om bord. Det er i så fall kun fast ansatte ved UiT
som får en grundig risikobriefing på forhånd.
Pipistrel
fløy noen oppvisningsflyginger på Paris Air Show på Le Bourget i juni 2019. Her
er det en A320 fra Air France som passerer under demonstrasjonen. Foto: IAN LANGSDON
Ingen studenter
flyr
Det er altså ingen studenter som flyr disse
flyene, og det kommer heller ikke til så skje, selv om
universitetets pressemelding da flyene ble døpt i
oktober 2019 kanskje kunne gi inntrykk av noe annet.
Når det gjelder svakheter i flygerhåndbok og
vedlikeholdsmanualer, støtter Jenssen SHKs sikkerhetstilråding om forbedringer.
Han påpeker at de har vært «heldige» og kunnet ta lærdom av ulykken også før
den endelige rapporten forelå.
Pipistrel Alpha
Electro
·
Seter: 2
·
Vingespenn: 10,6 m
·
Tomvekt: 382,5 kg
·
Maksimal avgangsvekt (MTOW): 560 kg
·
Nyttelast: 177,5 kg
·
Motoreffekt: 50 kW (kontinuerlig), 60 kW (maks 1 min)
·
Marsjfart (optimal rekkevidde): 85 knop (157 km/t)
·
VNE: 130 knop (241 km/t)
·
Steilehastighet (ved maksvekt og landingskonfigurasjon): 42 knop
·
Rekkevidde: 70 nautiske mil (130 km) + 20 prosent reserve
·
Batteri: 21 kWh (20 kWh utnyttbart)
·
Klatreevne: 1.220 ft/min (6,1 m/s)
·
Avgang- og landingsstrekning: 169/125
Flyskolen praktiserer daglig ettersyn av
kjølevæskenivået og det har kommet en softwareoppdatering som styrker
overvåkingen av kjølepumpa.
Det som kanskje skiller seg litt fra LN-ELA, der
feil vedlikehold trolig var en medvirkende årsak, er at de ifølge Jenssen har
fått god opplæring fra Pipistrel om prosedyrene ved motorskifte og lufting av
kjølevæske. Dette har de riktignok ikke hatt behov for å praktisere ennå.
Han forteller at elflyoperasjonene stort sett har
gått greit etter at flyene kom til Norge, med unntak av at det ene flyet har
feil på batteriet slik at det ikke har fløyet så mye. Dette ble oppdaget på
bakken, ikke under flyging, og de venter på å få tilsendt et nytt batteri på
garanti.
– Vi hadde en drøm om å fly Bardufoss-Tromsø, men
det har vi for lengst slått fra oss. Det blir ikke med denne flytypen, sier den
tekniske sjefen.
Seks nye fly
Årsaken til at motoren stoppet på LN-ELA var
sannsynligvis overoppheting av en strømforsyningsenhet som ifølge Havarikommisjonen
er en sårbar enhet å bruke i et fly ettersom den har en driftstemperaturgrense
på 65 grader kombinert med en tendens til brått å kutte strømtilførselen dersom
den går i feilmodus.
– Det kan synes som beskyttelse av elektronikken i
strømstyringsenheten har prioritet foran fremdriftssystemets driftssikkerhet,
noe som synes lite forenlig med allmenngyldig designfilosofi i luftfart, skrev
SHK.
SHK har samarbeidet med sveitsiske kolleger som
fortsatt undersøker en annen ulykke med Piper Alpha Electro som skjedde rett
etter avgang fra flyplassen Ecuvillens sørvest for Bern i Sveits 3. januar
2019. Her foreligger det så langt kun en foreløpig rapport fra den sveitsiske
havarikommisjonen, som indikerer at flyet havarerte som følge av motorsvikt.
Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med Pipistrel
etter at den norske havarirapporten ble publisert. Selskapet understreker at de
fra første stund har støttet Havarikommisjonen i deres arbeid, men ønsker ikke
å gi noen kommentarer ut over det.
I dialog
Den slovenske flyprodusenten har nå et annet
produkt som nødvendigvis må være mer robust enn Alpha Electro: Pipistrel Velis
Electro ble i juni i fjor det første elflyet til å motta typesertifisering fra
europeiske luftfartsmyndigheter (Easa).
Dette har Avinor og NLF bestilt som
erstatning for LN-ELA, og det kan være fristende for flyskolen også.
– Det blir en kost/nytte-vurdering, for selv om
dette er et sertifisert fly som kan brukes til skoleflyging, ser vi at flytida
ikke er så bemerkelsesverdig mye større. Vi må vurdere dette i kontekst av
hvilke leksjoner vi flyr og som har en viss varighet. Vi er i dialog med
Pipistrel og andre elflyprodusenter, men det er nok ei stund til vi kan
erstatte dagens skoleflyflåte, sier Jenssen.
For øvrig pågår det en utskifting på gang på UTSA,
uten at dette involverer elektriske fly:
Seks Cessna 182 Skylane fases ut og erstattes
av to lavvingede Piper PA-46R-350T Matrix, som blant annet har
avisingsutstyr og brukes til instrumenttrening, og fire tsjekkiske Zlín Z
242. Dette er enklere skolefly med akrobatiske egenskaper som blant annet kan
brukes til å sette opp grensesituasjoner og øve på å komme ut av dem («upset prevention
and recovery training», UPRT).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.