Frykt for å fly i helikopter offshore synes å bre seg - Stavanger Aftenblad

 

Flyskrekken øker blant offshoreansatte: Terje har sett kollegaer forsvinne fra bransjen på grunn av frykten

Etter helikopterulykker øker flyskrekken hos offshoreansatte. Derfor har flere oljearbeidere nå blitt kurset i å håndtere frykten.

Odfjell-ansatt Terje Flønes sitter og venter på heliporten på Sola før avreise til boreriggen Linus to dager etter å ha blitt kurset i å håndtere flyskrekk. Nå med nye verktøy i bagasjen. Foto: Fredrik Refvem

·         Jarl Henning Nilsen

Journalist

·         Fredrik Refvem

Fotograf

Publisert: Publisert:

I dag 07:31

Kortversjonen

• Helikopterulykken utenfor Sotra tidligere i år har ført til økt flyskrekk blant offshoreansatte, melder Industri Energi & Forbundet for ledelse og teknikk (IE & FLT).
• Derfor har forbundet kurset noen av sine medlemmer i håndtering av flyskrekk i forbindelse med jobb.
• Sikkerhetsrapporten fra Havtil for 2023 viser at 15 prosent av de spurte offshoreansatte rapporterte ubehag og uro knyttet til helikopterflyging.

Da nyheten om Turøy-ulykken rullet over tv-skjermen satt Terje Flønes og spiste lunsj ute i Nordsjøen sammen med sine kolleger.

– Jeg husker at det var en av dem som jobbet i cateringen der ute som nektet å fly helikopter igjen etter det. Hun ble kjørt inn med båt, og kom aldri offshore igjen. Noen går det ekstra hardt inn på.

Når ulykker inntreffer, brer også frykten seg. I sin første sikkerhetsrapport i kjølvannet av Turøy-ulykken rapporterte Havtil om en kraftig økning i flyskrekk.

Og for bare to måneder siden skjedde det igjen.

I slutten av februar mistet Reidun Hestetun (61) livet etter at et Sikorsky S-92 helikopter styrtet ved Sotra like utenfor Bergen. Havarikommisjonen er i gang med arbeidet, men har sagt at det kan ta opptil to år før en endelig rapport foreligger.

Nå melder Industri Energi & Forbundet for ledelse og teknikk (IE & FLT) om en økning i antall henvendelser om ubehag i forbindelse med helikopterflyging.

Derfor har de for første gang kurset sine medlemmer i å håndtere flyskrekk i forbindelse med jobb.

– En tankevekker

Aftenbladet møter kursdeltakerne Terje og Vigdis Efteland inne i IE & FLT sine lokaler i Kongsgata.

De har begge lang fartstid som offshoreansatte i henholdsvis Odfjell og Equinor – og deltar på kurset først og fremst for å tilegne seg informasjon og kompetanse.

Som så mange ganger før taster Terje seg gjennom innsjekken på heliporten. Nok en helikoptertur og nok et offshore-opphold venter. Foto: Fredrik Refvem

– Når vi driver helidekket så kan vi oppleve at passasjerer er bekymret, så da har jeg kjent på at det hadde værtgreit med mer kompetanse. Derfor håper jeg å kunne ta det jeg lærer her som et verktøy med meg videre, sier Efteland, som til daglig jobber med forpleining og på helidekket.

I Havtil sin sikkerhetsrapport for 2023 rapporterte 15 prosent av de spurte offshoreansatte om ubehag og uro i forbindelse med helikopterflyging. Det utgjør rundt 7000 ansatte i oljebransjen.

Opprinnelig var planen ett slikt kurs. Men pågangen var så stor at de ble nødt til å sette opp ett til.

Selv har de to kursdeltakerne aldri vært involvert i noen alvorlige hendelser. Men enkelte ganger har det likevel føltes farlig nært.

– Jeg var med på en hendelse der vi fløy ut på jobb i fjor. Da det helikopteret som fraktet oss ut skulle tilbake til land, droppet det plutselig rundt 1400 fot etter at en motor låste seg. Det var en liten tankevekker, forteller han.

– Jeg skal ikke si at jeg sitter med en klump i magen, men jeg synes likevel kurset er et bra tiltak, sier Terje. Her sitter han sammen med Vigdis Efteland under kursing. Foto: Jarl Henning Nilsen

Ulykker aktualiserer behovet

– Formålet er å skape en grad av innsikt som gjør at det ikke lenger oppleves så skummelt.

Pilot Tony Hammerstad kan helikopter. De siste 26 årene har han jobbet i Luftforsvaret, Norsk Luftambulanse og Bristow. I sistnevnte var han også i flere år sjefflyger.

Sammen med psykolog Stian Midtgård står han for det faglige innholdet i kurset som holdes av International SOS.

Kursholder og pilot Tony Hammerstad jobbet 8 år i Bristow. Blant dem som var involverte i ulykken utenfor Sotra tidligere i år, var flere av hans tidligere kolleger. Foto: Jarl Henning Nilsen

I løpet av kursets seks timer svarer han blant annet på følgende spørsmål:

• Hvordan virker helikopteret?
• Hva gjøres før avreise?
• Hvordan tenker pilotene under flyging?
• Og hva skjer etter en ulykke?

Hammerstad har selv erfart hvordan frykten griper tak i kjølvannet av en ulykke. Etter Turøy var det deler av hans egen familie som sluttet å jobbe offshore.

– Behovet for informasjon og kursing er stort rett etter alvorlige hendelser eller ulykker, det er det ingen tvil om, sier han.

Farlig eller skummelt?

Mens Hammerstad drar deltakerne gjennom helikopterets indre og rutiner ved flyging, er det Midtgård sin oppgave å brekke ned frykten.

Hva er det egentlig som gjør oss redd? Og hvorfor er vi noen ganger mer bekymret enn det i utgangspunktet er grunnlag for?

– Mitt bidrag her er å kunne normalisere og forstå kroppen og hodet sine reaksjoner i en situasjon hvor vi kjenner på frykt. Det betyr ikke nødvendigvis at man blir kvitt frykten, men man lærer seg å forstå og møte den på en bedre måte, sier han.

Psykolog Stian Midtgård sitt mål er å kunne gi kursdeltakerne redskaper til å håndtere frykten. Foto: Jarl Henning Nilsen

En helikopter tur er en svært fysisk opplevelse, forklarer Midtgård. Høye lyder og kraftige vibrasjoner. Det kan få situasjonen til å fremstå som farligere enn det den statistisk sett er.

Ifølge psykologen handler mye om å kunne skille mellom frykten og angsten som frykten framprovoserer.

– Man kan bli kvitt angsten, men ikke nødvendigvis forhindre at man blir redd. Angst kan man si handler om at vi har et vanskelig forhold til frykt, når vi ikke blir like redde av vår egen frykt så kan angstplagene reduseres eller forsvinne.

– Spør deg selv, er dette farlig eller skummelt? Ofte er svaret at det som jeg har opplevd nå, det var skummelt og ubehagelig, men ikke farlig.