Nils Jørgen Fuglesangs loggbok slutter med ordene «did not return» og er en del av en ny utstilling.
FOTO: Dan P. Neegaard
«Did not return»: Stiller ut flyloggbøker på Forsvarsmuseet
Mange av krigsflyverne under andre verdenskrig førte personlige loggbøker. Mange av dem ender med at en annen mann setter sluttstrek.
Nå legger Forsvarsmuseets bibliotek brikkene på plass i et puslespill som kartlegger norske flyvere og bakkemannskaps hverdag.
Bibliotekar Mette Guderud forteller om loggbøkene at dette var flypersonalets personlige eiendom.
- Mange har i ettertid levert bøkene inn til Forsvarets overkommando eller Forsvarsmuseet som krigshistorisk dokumentasjon, men det har vært helt tilfeldig hva som kom inn, sier hun.
Loggbøkene blir nå registrert i bibliotekets katalog som er tilgjengelig på internett. Videre blir de innbundet i syrefritt papir, og lagret i klimatisert magasin i bibliotekets lokaler på Akershus festning.
- Det vi driver med er forebyggende konservering, forteller Mette Guderud.
- Samtidig gjør vi disse bøkene tilgjengelige for ettertiden. Dette er en vesentlig del av vår militære arv, forteller hun.
De viser spor etter dramatiske historier om nådeløse møter med krigens brutale ansikt.
Halldor Espelid og Nils Jørgen Fuglesang var blant de som måtte bøte med livet. De overlevde nedskytingen, men ble tatt og satt i fangeleiren Stalag, Luft III ved byen Zagan i dagens Polen. Der var de to av fire nordmenn som var med på en masseflukt i mars 1944 gjennom en 102 meter lang tunnel over 8 meter under bakken.
Einar Hallé, sønn av flyverhelten Gunnar Halle, bor i dag i Frankrike. Han var på Forsvarmuséets biblioteket for å sjekke helt andre saker da han ble oppmerksom på restaureringen av loggbøkene.
- Dette er viktig arbeid, forteller han. Min bror har fremdeles vår fars gamle loggbøker hjemme, og jeg kommer nå til å snakke med søsknene mine om å overlate disse til biblioteket. Det er fullt mulig å digitalisere bøkene selv. Vi kan selv lage kopier til vår egen familie og så gi originalen videre til bruk for kommende generasjoner. Slik vil en stor del av arven etter far bli godt tatt vare på, sier han.
Bibliotekar Mette Guderud forteller om loggbøkene at dette var flypersonalets personlige eiendom.
- Mange har i ettertid levert bøkene inn til Forsvarets overkommando eller Forsvarsmuseet som krigshistorisk dokumentasjon, men det har vært helt tilfeldig hva som kom inn, sier hun.
Flere bøker der ute
- Vi vet at det er mange flere bøker der ute, og vi er interessert i å få inn flere. Dette er en del av historien om noen av Norges helter under andre verdenskrig, om alle de som dro ut, og om de som aldri kom hjem igjen, fortsetter Guderud.Einar Hallé, sønn av flyveren Gunnar Halle, vurderer å overlate farens loggbøker til Forsvarsmuseet.
FOTO:Dan Petter Neegaard
- Det vi driver med er forebyggende konservering, forteller Mette Guderud.
- Samtidig gjør vi disse bøkene tilgjengelige for ettertiden. Dette er en vesentlig del av vår militære arv, forteller hun.
500 satt i stand
Listen over loggbøkene er lang. Til nå er over 500 samlet inn og satt i stand.De viser spor etter dramatiske historier om nådeløse møter med krigens brutale ansikt.
Halldor Espelid og Nils Jørgen Fuglesang var blant de som måtte bøte med livet. De overlevde nedskytingen, men ble tatt og satt i fangeleiren Stalag, Luft III ved byen Zagan i dagens Polen. Der var de to av fire nordmenn som var med på en masseflukt i mars 1944 gjennom en 102 meter lang tunnel over 8 meter under bakken.
Fars gamle loggbøker
Espelid og Fuglesang kom seg gjennom Tyskland helt frem til danskegrensen før de ble tatt og drept av tyske soldater. Flukten fra Stalag Luft III er skildret i filmen ”Den store flukten” fra 1963.Einar Hallé, sønn av flyverhelten Gunnar Halle, bor i dag i Frankrike. Han var på Forsvarmuséets biblioteket for å sjekke helt andre saker da han ble oppmerksom på restaureringen av loggbøkene.
- Dette er viktig arbeid, forteller han. Min bror har fremdeles vår fars gamle loggbøker hjemme, og jeg kommer nå til å snakke med søsknene mine om å overlate disse til biblioteket. Det er fullt mulig å digitalisere bøkene selv. Vi kan selv lage kopier til vår egen familie og så gi originalen videre til bruk for kommende generasjoner. Slik vil en stor del av arven etter far bli godt tatt vare på, sier han.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.