Sakset fra ABC Nyheter.
Legg merke til Sikorskyen fra HS. Selskapet var ansvarlig for redningstjenesten i Norge fra 1970 til 1973,
Legg merke til Sikorskyen fra HS. Selskapet var ansvarlig for redningstjenesten i Norge fra 1970 til 1973,
Et av Forsvaret Twin Otter-fly kræsjet i 1972 i en fjellvegg på Grytøya. 17 mennesker omkom. Først nå forteller redningsarbeiderne om sine vanskelige og tunge opplevelser. Foto: NTB scanpix
Grytøya-heltene snakker ut - 41 år etter ulykken
Først i dag ble rapporten fra de sivile klatrerne som hentet ned 17 omkomne etter Grytøya-ulykken offentlig. Det var klatrerne som tok initiativ til rapporten.
I 1972 døde 17 personer etter at et av Forsvarets fly kræsjet i fjellveggen på Grytøya i Troms.
Først nå har de sivile klatrerne som hentet ned de omkomne lagt fram sin rapport om det meget vanskelige og risikable arbeidet.
- Det var bra de fikk fortalt sin historie. Den gjør inntrykk, sier Per Tore Kristensen fra Fauske som mistet sin kone og to barn den sommerdagen for snart 41 år siden, til ABC Nyheter.
«Ettersom dagene gikk svulmet likene og lukten ble sterkere. Dette gjorde heisingen vanskeligere», heter det blant annet i rapporten.
Per Tore Kristensen mener det er riktig at de svært direkte beskrivelsene legges frem offentlig.
- Det er rystende lesning, men likevel ingen opprivning - for dette er ting vi jo lever med, sier han med sorg i stemmen.
Rapporten er skrevet på klatrernes eget initiativ og ikke som følge av et ønske fra myndighetenes side.
- Forsvaret og politiet hadde jo ikke engang navn på klatrerne. Det er bra de nå har fått fortelle sin historie. Etter min mening føyer denne opptreden seg inn i Forsvarets måte å opptre på for 40 år siden. Klatrerne hørte ingenting fra dem på førti år. Det har heller ikke vi etterlatte gjort, sier Kristensen.
Det fremkommer også at Forsvaret nektet å bruke et av sine helikoptre i redningsarbeidet. Etter at 14 omkomne etter tre dager var hentet ut, lå tre voksne igjen i fjellet.
I følge rapportskrivene var Forsvaret også lite villige til å bruke helikopter for å hente disse ut, og det skal ha diskutert andre muligheter:
«Det verserte forslag om bruk av soldater/ sprengstoff/ kjemiske midler mv.», heter det i rapporten.
Klatrerne kom da opp med en annen løsning som ble godtatt av Kripos som også bisto. For å få bragt alle levningene ned valgte man å partere likene.
Fem dager etter at flyet traff fjellet, klatret åtte stykker ned - deriblant to fra Kripos som hadde med nødvendig redskap.
«Vi sørget for sikring der det var nødvendig, noen av likene lå vanskelig til. KRIPOS gjennomførte parteringen og noen av oss bisto dem», skriver mennene.
«Deretter klatret vi opp veggen igjen med sekkene på ryggen, og avsluttet oppdraget ila dagen. mest sannsynlig gikk vi mer enn en gang. denne dagen var vi ikke utsatt for steinsprang, men situasjonen var spesiell».
De ber også om at myndighetene «sørger for en verdig avslutning av denne saken ved utvetydig, og på riktig nivå, å ta fullt ansvar for de uakseptable omstendigheter som indirekte var årsak til ulykken. Vi håper vår rapport kan bidra til dette».
I FD sier en at redningsarbeidet er er et annet departementets ansvar. Men i det departementet sier en at de nettopp har mottatt rapporten som er datert 8. april i år.
«Justis- og beredskapsdepartementet har nylig mottatt rapporten fra klatrerne som hentet ut de omkomne etter Grytøya-ulykken i 1972. Departementet går nå grundig gjennom rapporten og vil sørge for at klatrerne får svar på spørsmålene sine», skriver kommunikasjonssjef Gunnar A. Johansen til ABC Nyheter.
I ettertiden har det kommet frem at flyveren var alkoholpåvikret da ulykken skjedde, og at Forsvaret visste om hans alkoholproblemer.
Les også: - Pilotens ansvar alene
De etterlatte har kjørt sak mot staten for å få erstatning. De tapte denne i Høyesterett i 2010, og Kristensen tror ikke klatrernes rapport vil kunne endre dette.
- Jeg ser rapporten som det de opplevde. For vår sak så tror jeg ikke det har noen betydning.
ABC Nyheter har tidligere vært i kontakt med den av klatrerne som har stått sentral i arbeidet og har ført rapporten i pennen, Einar Huseby, men han ønsker ikke å uttale seg til media om de opprørende scenene eller annet som fremkommer i rapporten
Først nå har de sivile klatrerne som hentet ned de omkomne lagt fram sin rapport om det meget vanskelige og risikable arbeidet.
- Det var bra de fikk fortalt sin historie. Den gjør inntrykk, sier Per Tore Kristensen fra Fauske som mistet sin kone og to barn den sommerdagen for snart 41 år siden, til ABC Nyheter.
Rystende detaljer
I rapporten beskrives hvordan likenes tilstand endret seg i løpet av dagene de ble liggende, og at dette gjorde det vanskeligere å heise dem opp.«Ettersom dagene gikk svulmet likene og lukten ble sterkere. Dette gjorde heisingen vanskeligere», heter det blant annet i rapporten.
Per Tore Kristensen mener det er riktig at de svært direkte beskrivelsene legges frem offentlig.
- Det er rystende lesning, men likevel ingen opprivning - for dette er ting vi jo lever med, sier han med sorg i stemmen.
Rapporten er skrevet på klatrernes eget initiativ og ikke som følge av et ønske fra myndighetenes side.
- Forsvaret og politiet hadde jo ikke engang navn på klatrerne. Det er bra de nå har fått fortelle sin historie. Etter min mening føyer denne opptreden seg inn i Forsvarets måte å opptre på for 40 år siden. Klatrerne hørte ingenting fra dem på førti år. Det har heller ikke vi etterlatte gjort, sier Kristensen.
Ville bruke sprengstoff
Klatrerne sendte inn 11 sider om det meget vanskelige redningsarbeidet i fjellveggen til Forsvarsdepartementet (FD).Det fremkommer også at Forsvaret nektet å bruke et av sine helikoptre i redningsarbeidet. Etter at 14 omkomne etter tre dager var hentet ut, lå tre voksne igjen i fjellet.
I følge rapportskrivene var Forsvaret også lite villige til å bruke helikopter for å hente disse ut, og det skal ha diskutert andre muligheter:
«Det verserte forslag om bruk av soldater/ sprengstoff/ kjemiske midler mv.», heter det i rapporten.
Klatrerne kom da opp med en annen løsning som ble godtatt av Kripos som også bisto. For å få bragt alle levningene ned valgte man å partere likene.
Fem dager etter at flyet traff fjellet, klatret åtte stykker ned - deriblant to fra Kripos som hadde med nødvendig redskap.
«Vi sørget for sikring der det var nødvendig, noen av likene lå vanskelig til. KRIPOS gjennomførte parteringen og noen av oss bisto dem», skriver mennene.
«Deretter klatret vi opp veggen igjen med sekkene på ryggen, og avsluttet oppdraget ila dagen. mest sannsynlig gikk vi mer enn en gang. denne dagen var vi ikke utsatt for steinsprang, men situasjonen var spesiell».
«Vil sørge for svar»
Klatrerne som gjorde en prisverdig innsats i disse dagene stiller i sin rapport også en rekke kritiske spørsmål.De ber også om at myndighetene «sørger for en verdig avslutning av denne saken ved utvetydig, og på riktig nivå, å ta fullt ansvar for de uakseptable omstendigheter som indirekte var årsak til ulykken. Vi håper vår rapport kan bidra til dette».
I FD sier en at redningsarbeidet er er et annet departementets ansvar. Men i det departementet sier en at de nettopp har mottatt rapporten som er datert 8. april i år.
«Justis- og beredskapsdepartementet har nylig mottatt rapporten fra klatrerne som hentet ut de omkomne etter Grytøya-ulykken i 1972. Departementet går nå grundig gjennom rapporten og vil sørge for at klatrerne får svar på spørsmålene sine», skriver kommunikasjonssjef Gunnar A. Johansen til ABC Nyheter.
I ettertiden har det kommet frem at flyveren var alkoholpåvikret da ulykken skjedde, og at Forsvaret visste om hans alkoholproblemer.
Les også: - Pilotens ansvar alene
De etterlatte har kjørt sak mot staten for å få erstatning. De tapte denne i Høyesterett i 2010, og Kristensen tror ikke klatrernes rapport vil kunne endre dette.
- Jeg ser rapporten som det de opplevde. For vår sak så tror jeg ikke det har noen betydning.
ABC Nyheter har tidligere vært i kontakt med den av klatrerne som har stått sentral i arbeidet og har ført rapporten i pennen, Einar Huseby, men han ønsker ikke å uttale seg til media om de opprørende scenene eller annet som fremkommer i rapporten
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.