Forsvaret under lupen i Stavanger Aftenblad

 

Se for deg at Donald Trump blir president i USA neste år. Det er sannsynlig at han vil etablere "Festung USA".  Han vil melde USA ut av NATO. Hvordan er vårt Forsvar beredt til det? Seniortanken viser til Storberget og rapporten som er oversett. Stortinget bør vedta at "handlingsregelen" heves til 5% av avkastningen hvorav 2% øremerkes Forsvaret over en 5-års periode. Husk at investeringer i Forsvaret via utenlandske leverandører ikke er inflasjonsdrivende. Fondets verdi er per i dag rekorstort med over 16 000 000 000 000,-, (16 tusen milliarder kroner.) Jeg tenker da spesielt på Naval Strike Missiles til mobile enheter i et nytt Kystartilleri, etc etc.. Tenk på den du! (Red.)

Årelang under­finansiering av Forsvaret

Debatt

---

• Innlegget er skrevet av Seniortanken: Hjalmar I. Sunde, Egil Harald Grude, Gunnar Berge, Ivar Sætre, Jostein Soland, Kjell Traa og Njål Kolbeinstveit.

POLITIKK: Seniortanken har tidligere berømmet Forsvars­kommisjonen, ledet av statsforvalter Knut Stor­berget, for dens avdekking av en bedrøvelig virkelighet.

Årelang underfinansiering av Forsvaret har gitt oss et forsvar som ikke henger skikkelig sammen og har vesentlige mangler.

Forsvarsbudsjettet

Alvoret trer sterkt fram når vi ser på hva kommisjonen mener det vil koste å løfte forsvarsevnen:

• Budsjettet må løftes hurtigst mulig med 30 mrd. kroner.
• Ytterligere 40 mrd. kroner pr. år må tilføres i en tiårsperiode.
• En permanent budsjettøkning med 10 milliarder kroner når ekstrabevilgningene er slutt for å sikre balanse mellom forsvar og drift.

Årets forsvarsbudsjett ble presentert som en budsjettvinner. Av økingen på 15 milliarder kroner går halvparten til Ukraina. Når vi trekker fra lønns- og prisstigning og det Stortinget allerede har vedtatt, gjenstår det 1,5 mrd. kroner. Det er vanskelig å se dette som en budsjettvinner.

Regjeringen har fremlagt en plan for å nå Natos toprosentmål i 2026, to år på overtid. Toprosentmålet er ansett å være nødvendig for å vedlikeholde et tilfredsstillende forsvar, men det vil gå lang tid før Forsvaret er tilbake til hva det var før nedbyggingen.

Hva gir forsvarsforliket?

Mens våre naboland har tatt store avgjørelser innen sikkerhetspolitikken, har vi inntatt en er «vente og se» holdning. Rett nok inviterer regjeringen til et bredt forsvarsforlik, men røster sår tvil om at det kommer noe særlig ut av det. Her kan nevnes:

• Tvilen om at Forsvaret meningsfullt kan håndtere så mange penger som kommisjonen foreslo.
• Mens andre land tar opp lån for å bygge opp sitt forsvar, har vi ingen vilje til å bruke av oljefondet ut over tre prosent til å saldere budsjettet.
• Svensk og finsk Nato-medlemskap vil gi oss et helt annet sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid og mer trygghet enn tidligere. Gjenoppbygging av et troverdig norsk forsvar haster derfor ikke. Begge landene ligger godt an hva angår Natos toprosentmål.
• Amerikansk vilje til tilstedeværelse i Norge og nå Sverige i fredstid, senker norsk vilje til selv å sikre et godt nok forsvar.
• Troen på at Russlands krig mot Ukraina vil tappe landet for offensiv kampkraft i lange tider fremover. Følgelig er det liten fare for russisk aggresjon de nærmeste årene.

Vi kan som før, lene oss på at andre i troen på at våre forsømmelser ikke leder til en større sikkerhetspolitisk risiko.

Vi er meget ubekvemme med dette. Vi tar ikke byrdene på lik linje med våre Nato-partnere og i særdeleshet våre nære naboer. Den enorme utbygging av infrastruktur langs kysten og våre havområder, har sikret oss gigantinntekter (1900 mrd. kr fra årsskiftet 2021/22), men samtidig har vi fått en sårbarhet som i alvor og omfang er annerledes enn før. Dette krever raske maritime sikrings- og forsvarstiltak. Vi mener vi har god økonomisk evne til også å bære også dette. Det utgjør en forsvinnende liten del av de 1900 mrd. kronene. Vi har samtidig større muligheter enn de fleste medlemmene i Nato til å bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på Forsvaret.

Nordisk forsvarssamarbeid

Uansett er det gledelig å se det samarbeid som har utviklet seg mellom de militære sjefer i Norge, Sverige og Finland. Vi har tidligere ivret for dette. Når sjefen for Hæren sier at det nordiske samarbeidet er tettere enn noen gang, og at vi i økende grad vil se på Norden som et operasjonsområde, tyder dette på at man på militært hold har staket ut kursen. Fremdeles gjenstår det vanskeligste, å skape nødvendig politisk og økonomisk drivkraft for å kunne følge kursen.