Sanksjonerte helikopterdeler fra norsk selskap havnet i Russland - Dagsavisen

Som jeg har skrevet før; dersom India kjøper F-35 vil russerne få det de vil ha av opplysninger om flyet. (Red.)

Slik endte sanksjonerte helikopter-deler fra norsk firma opp i Russland

Da Russland gikk til full krig mot Ukraina, fattet indiske selskaper interesse for helikopter-deler fra norske Østnes Aero. Tolldata viser hvordan deler sendt til India ble videreeksportert til Russland.

 

Investigate Europe kan ved hjelp av tolldata avsløre at sanksjonerte flydeler har endt opp i 

Russland. (Foto: Investigate Europe)

Av Amund Trellevik , Investigate Europe | Chris Matthews , Investigate Europe | Ella Joyner , Investigate Europe | Leila Minano , Investigate Europe | Wojciech Ciesla , Investigate Europe | Pascal Hansens , Investigate Europe og Ayushi Kar , Reporters Collective

Publisert: 26 februar 2025 kl. 06:00Sist oppdatert: 26 februar 2025 kl. 10:50

Mens de russiske missilene regnet ned over Kyiv og andre ukrainske byer i mars 2022, og den største krigen på europeisk jord siden 1945 var et faktum, forsøkte vestlige land å isolere Russland, politisk og økonomisk.

Verdens to største flyprodusenter, franske Airbus og amerikanske Boeing, var blant de første selskapene som erklærte at de trakk seg ut av det russiske markedet.

– I tråd med de internasjonale sanksjonene som nå er innført, har Airbus suspendert støttetjenester til russiske flyselskaper og leveranser av reservedeler til landet, erklærte den europeiske flygiganten, og fulgte dermed i hælene på sin amerikanske konkurrent Boeing.

Det er forbudt for europeiske selskaper å eksportere flydeler til Russland. USA har innført massive eksportrestriksjoner.

Likevel: Tre år etter det russiske fullskalaangrepet på Ukraina, forteller tolldata at fly- og helikopterdeler fra Boeing, Airbus’ datterselskap Satair likevel ser ut til å ende i Russland. Det gjør også deler fra Leonardo-tilknyttede italienske selskapet Superjet Internasjonal og over 100 andre leverandører over hele Europa og USA.

Hvorfor? Svaret finner man i India.

Slik jobbet Investigate Europe med saken

·         Vi har analysert tolldata inn og ut av India i perioden januar 2023 til og med september 2024.

·         Disse dataene er gjort tilgjengelige gjennom det globale handelsdataselskapet Panjiva, basert i New York.

·         Tolldataene inneholder detaljert informasjon om, mellom annet, hvor varene er sendt fra, hvem som er selger og kjøper, dato for levering og innhold i forsendelsen.

·         Informasjon om flere av de indiske mellommannsselskapene som ble identifisert, ble innhentet via regnskaper og regnskaper offentliggjort av Indias handelsdepartement.

Et kontor i Delhi

Interessen for reservedeler for vestligproduserte fly og helikoptre steg i den indiske byen Delhi etter de massive internasjonale sanksjonene mot Russland. I et travelt forretningsbygg i sentrum av Delhi, har selskapet Agrim Aviation sine kontorer. Bygget, med det slående navnet World Trade Center, huser flere virksomheter innen reiseliv og handel. Her er valutavekslingssteder, reisebyråer og kommersielle flyselskaper. Agrim Aviations beliggenhet er perfekt: Selskapets virksomhet er nemlig å levere komponenter og tjenester til luftfarten.

I Norge ble selskapet Østnes Aero i september 2022 kontaktet av dette indiske selskapet. Østnes Aero inngår i familieeide Kjell A Østnes AS. Selskapet ble stiftet av piloten Kjell A. Østnes i 1993, og har siden den gang utviklet seg til å bli en betydelig aktør i helikopter-sektoren. Konsernet omsatte for over en halv milliard i 2023.

Fra oktober 2022 til mars 2023 ble helikopter-deler for i overkant av 100.000 dollar, omtrent 1,2 millioner kroner, levert fra Østnes Aero til Agrim Aviation, viser tolldata.

Østnes Aero opplyser om at sluttbrukeren for disse forsendelsene skulle være indiske Agrim Aviation.

Investigate Europe har sporet over 700 forskjellige laster – med en anslått verdi på mer enn 50 millioner dollar – fra vestlige selskapers lokaler til India og videre til flyselskaper og firmaer i Russland, mellom januar 2023 og september 2024. Varene som ble losset der, var ifølge tolldata alt fra kritiske generatorer, sensorer, propellblader og cockpitskjermer til små skruer, bolter og filtre.

Mer enn 40 prosent av lasten som ble sendt til russiske selskaper, som lenge har vært helt avhengige av utenlandsproduserte deler, ser ut til å ha kommet fra USA. En tredjedel kom fra europeiske flyplasser.

Det er ingen ting som tyder på at de vestlige leverandørene har gjort noe ulovlig, eller at de var klar over at produktene deres til slutt ville nå Russland.

 

Flydata. (Investigate Europe )

Det nye transittlandet

Minst tre av disse 700 forsendelsene kom fra Østnes Aero i Norge. Våren 2023 hadde EU for lengst vedtatt sin tiende sanksjonspakke mot Russland, som blant annet inkluderer et forbud mot «eksport av kritisk teknologi og industrivarer».

Det er kjent at land som Kasakhstan, Tyrkia, Kirgisistan og Kina har vært viktige transittland for russisk luftfartsindustri etter at sanksjonsregimet ble innført.

Sammen med medier i 12 land kan Investigate Europe nå vise hvordan India har blitt en ny og viktig transportrute for Russlands haltende luftfartsindustri.

• I mai 2023 vil det indiske selskapet ha flere varer fra Østnes Aero. Onsdag 31. mai 2023 går en ny forsendelse fra Østnes Aero til Agrim Aviation.
• Tolldata viser at det indiske selskapet denne gangen har kjøpt halerotorblader til en verdi av 52.555 dollar, 590.000 kroner regnet i datidens kurs.
• Varene ankommer India seks dager senere, den 6. juni. Samme dag viser tolldata at den samme forsendelsen blir eksportert videre til Russland.
• Mottaker i Russland var Utair Engineering, et datterselskap av et av Russlands største flyselskaper, Utair. Det russiske selskapet har blant annet spesialisert seg på helikoptertjenester og regionale flyruter.
• Det samme skjer i oktober og november 2023. To nye forsendelser med halerotorblad går fra Østnes Aero til Agrim Aviation i Delhi. Noen dager etter at varene ankommer India, blir de eksportert videre til Russland og Utair.

Ingen grunn til mistanke

Østnes Aero ønsker ikke å stille til intervju i forbindelse med denne artikkelen. Selskapet har svart på Investigate Europes spørsmål på e-post.

«Dersom informasjonen dere har presentert oss for er korrekt, har vi i denne saken hatt å gjøre med motparter som ikke har opptrådt ærlig og transparent overfor oss», skriver selskapets direktør Bjørn Hjelen.

Investigate Europe har delt tolldata med Østnes Aero som viser re-eksport til Russland for tre av de indiske forsendelsene fra 2023. Østnes Aero svarer at de nevnte ordrene samsvarer i tid og verdi med Østnes Aeros egen dokumentasjon, men at kjøper og mottaker er to andre indiske selskaper. Det ene er Shaurya Aeronautics PVT Ltd. Tolldata analysert av Investigate Europe viser at også dette selskapet har vært involvert i re-eksporter av vestlig-importerte luftfart-deler til Russland. Tolldata viser mer enn 60 slike transaksjoner i perioden januar 2023 til september 2024.

Østnes Aero opplyser at ordrene er solgt til indiske kunder basert på signerte avtaler om sluttbruker. Disse avtalene blir gjennomgått. Selskaper som ikke består kontrollene, blir flagget, opplyser Hjelen.

«Onboarding-dokumentasjonen og vår grundige kontroll av sluttbrukerinformasjon ga ingen grunn til mistanke», skriver Hjelen.

Investigate Europe har spurt Østnes Aero om å få se sluttbruker-erklæringene for forsendelsene. Hjelen skriver at selskapet av prinsipp ikke utleverer slik dokumentasjon. Selskapet svarer heller ikke direkte på spørsmål om hvorvidt Østnes Aero har vært klar over at India har vært brukt som transittland for eksport av vestlig-sanksjonerte varer til Russland.

Totalt opplyser Østnes Aero å ha solgt 25 ordrer til totalt seks ulike indiske selskaper fra februar 2022 til i dag. Verdien på disse salgene er ifølge Østnes Aero på 320.000 euro, rundt fire millioner kroner. India har aldri vært et viktig marked for Østnes Aero. Salg til India for 2024 utgjør 0,36 prosent av totalen, opplyser selskapet.

 

Agrim Aviations kontorer i India. ( Ayushi Kar, The Reporters Collectiv e, India)

Alarmen går hos Østnes

I november 2023 går alarmen hos Østnes Aero. Det indiske selskapet Shaurya Aeronautics ville ha flere helikopter-deler fra Østnes. Utair India ble oppgitt som sluttbruker.

«Våre undersøkelser brakte på det rene at UT Air India var et datterselskap av russisk-eide UT Air Group. Vi avslo forespørselen og avsluttet deretter all dialog med Shaurya.»

Investigate Europe har spurt Østnes Aero om hvilken dialog selskapet har med Airbus om eksport av varer som er sanksjonert i Russland til kunder andre steder i verden:

«Vi er offisiell leverandør for Airbus og har selvsagt løpende dialog med dem. Vi forholder oss til internasjonale sanksjonsregler, og har etablerte rutiner for å ivareta vårt ansvar i forhold til disse, som vi også har redegjort for i våre tidligere svar», svarer Bjørn Hjelen.

Les også: Hjalp fattige barnefamilier, nå trenger moren selv hjelp

Til slutt fikk USA nok

Det er umulig selv for de største selskapene å spore alle forsendelser til sluttbruker, ifølge den franske luftfartseksperten Xavier Tytelman. Men det fritar ikke selskapene for ansvar.

– Et fransk selskap med for mange forespørsler fra Kasakhstan kan si til den franske regjeringen: «Jeg tror at noen av delene mine blir eksportert videre», sier han.

EU-kommisjonen følger nøye med på forsøk på å omgå sanksjoner, men opplyser at den ikke har funnet tilfeller som involverer luftfartsselskaper i India.

– Selv om det så langt ikke er funnet noen konkrete bevis for omgåelse som involverer indiske mellomselskaper, er kommisjonen årvåken og vil iverksette tiltak hvis og når slike bevis kommer for dagen, sier talsperson Olof Gill.

Amerikanske myndigheter fikk i fjor nok av Agrim Aviation. Selskapet ble ført opp på de amerikanske sanksjonslistene for å ha «videresendt eller forsøkt å videresende» flydeler til Russland.

Mer enn 160 forsendelser fra vestlige selskaper gikk via det Delhi-baserte firmaet til Russland mellom januar 2023 og september 2024, viser tolldata.

Nesten alle disse forsendelsene ser ut til å ha gått til Utair, som ble sanksjonert av EU i desember 2024 for å ha gitt støtte til de russiske væpnede styrkene. EU sa at Utair-flyene hadde «transportert militært personell som var utplassert i kampsonen … og gjennomført flyginger i det russiskokkuperte Ukraina».

 

Vedlikeholdspersonell arbeider på en Airbus a320 i Sankt Petersburg i Russland i 2016 (Shutterstock)

Brøt kontakten med India

Det kan være svært vanskelig å avgjøre om sanksjoner har blitt omgått – noe enkelte selskaper forsøker å utnytte, forklarer Maria Shagina ved Det internasjonale instituttet for strategiske studier i Storbritannia.

– Noen selskaper vet faktisk ikke hvor produktene deres ender opp, mens andre bruker det som et påskudd for å omgå sanksjonene. Dårlig innsyn i leverandørkjeden, særlig i andre – og tredjeledd, er et sentralt problem, sier hun.

All dialog med de indiske selskapene er avsluttet. Det er ikke aktuelt for Østnes Aero å gjøre forretninger med dem i framtiden, opplyser selskapet.

Norske myndigheter er, i likhet med EU, bekymret for omgåelse av sanksjonene via tredjeland, opplyser juridisk direktør i Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner, Rozemarijn van der Hilst-Ytreland.

Direktoratet ble opprettet i 2024 og har ansvar for eksportkontroll og sanksjoner.

«Norske personer og selskaper må forholde seg aktivt til sanksjonene, og sørge for å etterleve disse. Brudd på sanksjonsloven er straffbart», skriver Hilst-Ytreland i en e-post til Investigative Europe.

«Sanksjonene mot Russland er historisk omfattende, og treffer norske aktører i langt større omfang enn tidligere. Det er få næringssektorer som ikke på en eller annen måte er påvirket.»

Eierne var ikke tilgjengelige

De to hovedaksjonærene i Agrim Aviation, Anshul Bhatt og Amrita Bhatt, var ikke tilgjengelige da Investigate Europe og Reporters Collectives journalister kom til selskapets kontorer i Delhi.

Østnes Aero sier de er oppmerksomme på at selskapet «forvalter etterspurt teknologi, og at vi derfor kan bli utsatt for fordekte anskaffelsesforsøk fra stater som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med».

Selskapet har vært i møte med PST om sanksjonsregler og industrispionasje.

«I den forbindelse opplyste vi også om tilfellet der vi hadde avdekket at en sluttbruker for en bestilling var et russisk-eid selskap, og at vi derfor hadde avsluttet kontakten.»

Om prosjektet

Dette graveprosjektet ble ledet av Investigate Europe, et uavhengig journalistkooperativ som jobber med større undersøkelser på tvers av landegrensene.

Fritt Ord og Amediastiftelsen er norske donorer til Investigate Europe.

Denne saken publiseres i samarbeid med mediepartnere i 12 land: Altreconomia (Italia), Arte (Frankrike), Dagsavisen (Norge), Danwatch (Danmark), Der Standard (Østerrike), Disclose (Frankrike), The Guardian (Storbritannia), InfoLibre (Spania), Frontstory (Polen), Meduza (Russland), NRC (Nederland) og Reporters’ Collective (India).