Lite norsk: F-35A gjør stadig framskritt i testprogrammet, her fra den første nattflygingen i januar, men den norske industrideltakelsen i F-35-programmet er ikke blitt særlig større de siste årene. Foto: Lockheed Martin
NORSKE F-35-KONTRAKTER
Har nesten ikke fått en F-35-kontrakt på tre år
I september 2010 rundet industrien 350 millioner dollar i F-35-kontrakter. Siden har det vært stille.
Publisert: 10. mai 2013 kl. 06:45 - Oppdatert: 9. mai 2013 kl. 22:48
Den norske ambisjonen er at anskaffelsen av 52 kampfly av typen F-35A Lightning II skal gi mer enn 30 milliarder kroner i verdiskaping i Norge de kommende tiårene.
Men der oppdragsmengden i en tidligere fase vokste respektabelt, har F-35-aktiviteten her til lands stagnert de siste årene.
Det bekymrer regjeringen:
Thorshaug kunne tatt enda hardere i: Per i dag har norsk industri vunnet kontrakter på F-35-programmet verdt 358 millioner dollar, i overkant av to milliarder kroner.
Men allerede i september 2010 passerte kontraktsverdien 350 millioner dollar. Det begynner altså å nærme seg tre år siden sist norske ordrebøker fikk et større påfyll.
– Her må alle som er involvert bli bedre, gjennom kvalitet, konkurranse og tett oppfølging av amerikanske leverandører. Vi kan åpne dører – men dere må gjennom dem, sa statssekretæren.
Direktør Torbjørn Svensgård i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI) deler bekymringen:
– Ja, i den forstand at det fortsatt er veldig usikkert hvor mye av potensialet i industriavtalene som blir realisert, og dessuten det ekstremt lange tidsperspektivet. Skal målet nås, betinger det at norsk industri klarer å klore seg fast i prosjektet til minst 2040 som jo er 15 år etter at vi har mottatt vårt siste fly, sier Svensgård.
Eksempler på kontrakter norsk industri har vunnet på F-35-programmet, er halerordeler i kompositt fra Kongsberg Defence Systems, bakplan fra Kitron og akslinger og diffuserhus til F-35-motoren fra GKN Aerospace Norway på Kongsberg.
To av selskapene som hadde F-35-kontrakter er senere blitt avviklet: Flextronics i Asker, som skulle lage kretskort til EO-DAS-systemet, og Natech i Narvik som skulle maskinere visse metalldeler til flyet.
Det er ingen gjenkjøpsavtaler knyttet til den norske F-35-anskaffelsen. Industrien kjemper om hver kontrakt om produksjon og vedlikehold av deler til fly og motorer etter det såkalte «best value»-prinsippet.
Svensgård påpeker at dette ikke bare handler om økonomi, altså best mulig produkt til lavest mulig pris, men også om for eksempel innenrikspolitiske faktorer som er mest mulig fordelaktig for F-35-programmet.
– Det er også årsaken til at det i dag foregår produksjon i 48 amerikanske stater i tillegg til Puerto Rico. Et annet og like viktig aspekt er at det er en svært liten del av programmet vi får lov til å konkurrere om. Vi får kun delta der Lockheed Martin og underleverandørene sier at det åpnes for partnerlandene. Det er flere muligheter som sperres på grunn av sikkerhetsrestriksjoner, sier FSI-direktøren.
Nemlig at amerikanske myndigheter foreløpig støtter integrasjon av Kongsbergs femtegenerasjonsmissil JSM på F-35, og at 25-millimetersammunisjonen Apex fra Nammo er sikret integrering i utviklingsfasen av F-35.
Svensgård er begeistret for jobben norske myndigheter har gjort for at JSM og Apex-prosjektene skal bli realisert.
Han sier at usikkerheten når det gjelder industriplanen mot Lockheed Martin og motorprodusenten Pratt & Whitney er så stor, at det ikke er realistisk at industrien kan nå verdiskapingsmålet uten JSM og Apex.
For et drøyt år siden opprettet Forsvarsdepartementet et fireårig program der de har satt av 50 millioner kroner som skal brukes på å hjelpe norsk industri i kampen om F-35-kontrakter.
Etter det TU får opplyst, har seks bedrifter så langt blitt tildelt midler.
En av bedriftene har alt vunnet en kontrakt, mens fem andre har fått tilskudd til å gjennomføre kvalifiseringsprosesser som er påkrevd for å bli godtatt som tilbyder.
– Ja, det er utfordringer, men ikke nødvendigvis større enn de har vært tidligere. Husk at kontraheringene til norsk industri vil aldri gå raskere enn kontraheringene av flyet i USA. Der er det fortsatt slik at de kjøper fly år for år, sier Svensgård.
Han mener det er grunn til å være optimistisk og tror den norske andelen i F-35-programmet vil øke i løpet av året
Men der oppdragsmengden i en tidligere fase vokste respektabelt, har F-35-aktiviteten her til lands stagnert de siste årene.
Det bekymrer regjeringen:
– Ikke godt nok
– Det er ikke godt nok at verdien av kontraktene ikke er blitt større det siste året, sa statssekretær Eirik Øwre Thorshaug i Forsvarsdepartementet henvendt til norsk forsvarsindustri på Info/Erfa-konferansen i Oslo i april.Thorshaug kunne tatt enda hardere i: Per i dag har norsk industri vunnet kontrakter på F-35-programmet verdt 358 millioner dollar, i overkant av to milliarder kroner.
Men allerede i september 2010 passerte kontraktsverdien 350 millioner dollar. Det begynner altså å nærme seg tre år siden sist norske ordrebøker fikk et større påfyll.
– Her må alle som er involvert bli bedre, gjennom kvalitet, konkurranse og tett oppfølging av amerikanske leverandører. Vi kan åpne dører – men dere må gjennom dem, sa statssekretæren.
Direktør Torbjørn Svensgård i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI) deler bekymringen:
– Ja, i den forstand at det fortsatt er veldig usikkert hvor mye av potensialet i industriavtalene som blir realisert, og dessuten det ekstremt lange tidsperspektivet. Skal målet nås, betinger det at norsk industri klarer å klore seg fast i prosjektet til minst 2040 som jo er 15 år etter at vi har mottatt vårt siste fly, sier Svensgård.
Statssekretær i forsvarsdepartementet Eirik Øwre Thorshaug. Foto: Peder Qval
To av selskapene som hadde F-35-kontrakter er senere blitt avviklet: Flextronics i Asker, som skulle lage kretskort til EO-DAS-systemet, og Natech i Narvik som skulle maskinere visse metalldeler til flyet.
Det er ingen gjenkjøpsavtaler knyttet til den norske F-35-anskaffelsen. Industrien kjemper om hver kontrakt om produksjon og vedlikehold av deler til fly og motorer etter det såkalte «best value»-prinsippet.
Svensgård påpeker at dette ikke bare handler om økonomi, altså best mulig produkt til lavest mulig pris, men også om for eksempel innenrikspolitiske faktorer som er mest mulig fordelaktig for F-35-programmet.
– Det er også årsaken til at det i dag foregår produksjon i 48 amerikanske stater i tillegg til Puerto Rico. Et annet og like viktig aspekt er at det er en svært liten del av programmet vi får lov til å konkurrere om. Vi får kun delta der Lockheed Martin og underleverandørene sier at det åpnes for partnerlandene. Det er flere muligheter som sperres på grunn av sikkerhetsrestriksjoner, sier FSI-direktøren.
JSM og Apex
Thorshaug påpekte at det finnes framskritt å glede seg over.Nemlig at amerikanske myndigheter foreløpig støtter integrasjon av Kongsbergs femtegenerasjonsmissil JSM på F-35, og at 25-millimetersammunisjonen Apex fra Nammo er sikret integrering i utviklingsfasen av F-35.
Svensgård er begeistret for jobben norske myndigheter har gjort for at JSM og Apex-prosjektene skal bli realisert.
Han sier at usikkerheten når det gjelder industriplanen mot Lockheed Martin og motorprodusenten Pratt & Whitney er så stor, at det ikke er realistisk at industrien kan nå verdiskapingsmålet uten JSM og Apex.
For et drøyt år siden opprettet Forsvarsdepartementet et fireårig program der de har satt av 50 millioner kroner som skal brukes på å hjelpe norsk industri i kampen om F-35-kontrakter.
Seks bedrifter
Etter det TU får opplyst, har seks bedrifter så langt blitt tildelt midler.En av bedriftene har alt vunnet en kontrakt, mens fem andre har fått tilskudd til å gjennomføre kvalifiseringsprosesser som er påkrevd for å bli godtatt som tilbyder.
– Ja, det er utfordringer, men ikke nødvendigvis større enn de har vært tidligere. Husk at kontraheringene til norsk industri vil aldri gå raskere enn kontraheringene av flyet i USA. Der er det fortsatt slik at de kjøper fly år for år, sier Svensgård.
Han mener det er grunn til å være optimistisk og tror den norske andelen i F-35-programmet vil øke i løpet av året
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.