DC-6B tilbake til Norge?

Hjem fra villmarken i Alaska

55 år etter at det fire-motors veteranflyet av typen Douglas DC-6B Cloudmaster ble satt i trafikk for flyselskapet Braathens SAFE,  arbeider en interessegruppe å bringe det sjeldne propellflyet fra 1960-årene tilbake til Norge og Flyhistorisk museum på Sola.

Av: JAN-PETTER HELGESEN

SOLA SJØ

Pionerflyet som forlot Sola i 1971 med de norske kjennebokstavene LN-SUB, er fortsatt  i daglig bruk i Alaska. Her flyr det som fraktfly med kjennetegn N156 mellom byen Fairbanks og en rekke utposter i den største amerikanske delstaten, opplyser talsmann John Stokke for interessegruppen.

Flyet er et av de siste av 665 produserte DC-6 som fortsatt flyr i dag. Ingen av de andre åtte DC-6 som var arbeidshest og flaggskip i Braathen-flåten i 1960-årene, er lenger i bruk. Samtlige med unntak av ett som står som ubrukelig rustholk i Johannesburg i Sør-Afrika, har for lengst havnet på skraphaugen.

Flyet i Alaska hadde en allsidig tilværelse i årene 1962 til 1971 da det fløy på Braathens norske vinger. Det var en viktig brikke i oppbyggingen av innenriksnettet her i landet med flyginger fra Oslo til Stavanger, Trondheim og Ålesund samt charterturer verden rundt.

John Stokke sier at flytypen også hadde en sentral rolle da selskapsreisene til sydlige reisemål for alvor kom i gang på den tiden. Turene til steder som Mallorca. Solkysten og Gran Canaria var eksklusive og ikke helt for folk flest de første årene.

-         Flyreisen var lang med stempelmotorflyene som bare oppnådde halvparten av hastigheten til de senere jetflyene. Til Gran Canaria tok turen fra Norge opptil 12 timer. Da måtte passasjerene gis førsteklasses service og servering underveis, fortsetter Stokke.

Til Tokyo-OL

Han sier videre at den norske OL-troppene ved lekene i Tokyo i 1964 ble fløyet til Japan med LN-SUB og en annen DC-6B fra Braathens SAFE. Den gang fikk ingen vestlige fly ta den kortere turen til solens rike via Sibir.

I stedet måtte de to Braathen-maskinene fly den lange sørlige ruten rundt Sovjetsamveldet og mellomlande i Kairo, Bombay, Bangkok og Taiwan. En tur som tok nesten tre døgn.

      - Det var for langt og tidkrevende å ta flyene tilbake til Norge mens lekene pågikk. De ventet      
       derfor på nordmennene til Tokyo-OL var slutt før de returnerte, sier Stokke.

Ellers ble DC-6B-flyene fra Braathens ofte brukt av det islandske flyselskapet Loftleidir på deres ruter fra Europa til New York via Reykjavik. Turene over Atlanterhavet tok opptil 15 timer.

Allsidig bruk gjorde at LN-SUB med i alt 99 passasjerseter, var utstyrt med egen VIP-kabin foran i flyet. Helt bakerst var det en rund sofagruppe. Disse plassene var svært populære blant de reisende som ofte kappsprang om bord i flyet for å sikre seg de attraktive setene.

Solgt fra Braathens

Da Braathens ved slutten av 1960-årene tok i bruk jetfly ble de langsomtgående DC-6B –flyene skiftet ut. LN-SUB ble  i 1971 solgt til det mindre selskapet Norsk Flytjeneste i Sandefjord. Deretter var det i belgisk eie.

I 1976 havnet det hos Conair i Canada. Her ble det ombygget til vannbombefly for bruk mot skogbranner.

20 år senere ble det solgt til selskapet Evert Air Cargo i Alaska. På ny ble det ombygget, denne gang til frakt av drivstoff. Senere ble det bygget om til vanlig fraktfly og satt i sin nåværende tjeneste til utposter i villmarken.

Overta om to år

I Alaska vil det tidligere Braathen-flyet være utgått på dato en gang i 2017. John Stokke opplyser at interessegruppen har vært i kontakt med de amerikanske eierne og bedt om å få overta flyet kort før sertifikatene går ut om to år.

Svaret var positivt. Pris for maskinen er satt til 350.000 dollars eller mellom to og tre millioner norske kroner ved levering i Norge.

Utenom Stokke består interessegruppen av Tor M. Silseth fra tidligere Braathens verksted på Sola og tidligere Braathen-direktør og administrerende direktør Hans Andreas Grøtterud fra Braathens datterselskap Busy Bee of Norway.

Dersom de lykkes i å overta flyet er Braathen-familien villig til å bidra i spleiselaget. Familien ønsker å la det aktuelle flyet markere Braathens SAFEs betydning i norsk luftfart gjennom mer enn 50 år.

Til flymuseet

      Flyets norske hovedbase var Braathens tekniske avdeling på Sola.  Det er ønskelig at             

      veteranmaskinen inngår i Flyhistorisk Museums samling i Sola sjø.

Styreleder Rasmus Svihus i Stiftelsen til flymuseer har overfor interessegruppen skriftlig bekreftet museets interesse til å overta flyklenodiet.

Målet er å la dette skje i 2018. Da skal flyet være malt i Braathens farger. Svihus understreker at museet ikke har mulighet til å engasjere seg økonomisk i prosjektet.

Pensjonert flytekniker Harald Storlid fra Braathens Sola- flyverksted arbeidet i sin tid på det aktuelle flyet. Han betegner den fire-motors stempelmotormaskinen som et solid og godt fly som var populært både blant bakkemannskaper og flygende personell i Braathens.

       Jeg deltok på en tur med DC-6B til Svalbard med frakt. Den gang var ikke flyplassen der oppe            åpnet og vi landet på den frosne tundraen i Adventdalen, sier Storlid.

       Robust konstruksjon og høyt understell gjorde at propellene ikke kom i kontakt med bakken.              Dette gjorde det mulig å lande med DC-6B på den provisoriske landingsbanen i vinterhalvåret,            påpeker 72-åringen. Totalt foretok Braathens 150 turer med DC-6B til øygruppen i Ishavet. 

-         FAKTA

DC-6B LN-SUB

Bygget: I 1958 til Cathay Pacific i Hong Kong

I Braathens fra 1962 til 1971.

Bygget: Douglas-fabrikken i Long Beach i California

Motorer: Fire Pratt & Whitney Wasp R-2800 med opptil 10.000 hk

Hastighet: 507 km i timen

Rekkevidde: 7995 kilometer

Lengde: 32,18 meter

Vingespenn: 35,81 meter

Vekt: 48,5 tonn

Douglas DC-6B Cloudmaster-flyet LN-SUB slik det så ut i Braathens farger.

Stor aktivitet i Braathens hangar i 1960-årene. Vi ser snuten på DC-6B LN-SUB, nærmest, og Douglas DC-4 Skymaster LN-MOB fra Bergen Air Transport i bakgrunnen.  Sistnevnte var under krigen general Dwight D. Eisenhowers private fly.

Styreleder Rasmus Svihus fra Stiftelsen Flyhistorisk Museum, Sola, nærmest, og pensjonert flytekniker Harald Storlid studerer informasjon om Braathens SAFE i avdelingen om flyselskapet på flymuseet i Sola sjø. Foto: Jan-Petter Helgesen.  


Fra Per Gram.
Undertegnede var på en flysikkerhetskonferanse i Vancouver i 1977. Deler av konferansen ble lagt til flyplassen ved Abbotsford, 3t kjøring øst av Vancouver. Der holdt Conair til, firmaet som spesialiserte seg på modifisering og bruk av vannbombefly. De to etterfølgende bildene kan godt være av LN-SUB . Malingsjobben kan tyde på det. På det tidspunkt var jeg ukjent med at det kanskje var en ex Braathens maskin.

Fotos: Per Gram