9. april 1940 - Aldri igjen

"Kjakan" med sykkel som stikker litt ut i gaten

Hvordan ser dagens regjering på forsvarssjefens sterke militærfaglige råd som kom før jul? Vel, det som lekker ut nå fra Høyres landsmøte er ikke særlig å skryte av, skal jeg tro NRK som refererer til Dagens Næringsliv. Det er langt igjen til 2% av BNP og et godt invasjonsforsvar er jeg redd.

Fra DN:

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide innfrir ikke forsvars­sjefens faglige råd i den nye langtidsplanen for Forsvaret. På Høyres landsmøte kan hun vente krav om mer satsing på Forsvaret. Til høyre arbeidsminister Anniken Hauglie. Foto: Ida von Hanno Bast les mer

Forsvar på sparebluss

Forsvaret kan få 150 milliarder kroner mer, men må likevel skjære ned.

Krass forsvarskritikk fra egne tropper

Bjørn S. Kristiansen

Geir Salvesen

Oppdatert: 08.apr. 2016 20:59

Publisert: 08.apr. 2016 20:59

Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg har gjentatte ganger
de siste dagene argumentert for at det er uklokt å binde seg til å
bruke 2 prosent av BNP på Forsvaret. Det er et flertall av
landsmøtedelegatene uenig med henne i, og ga partilederen
marsjordre om å oppfylle NATP-målsettingen.
                FOTO: Bendiksby, Terje                       

GARDERMOEN (Aftenposten): Høyre-landsmøtet nedkjempet sin egen partileder, og vedtok en resolusjon som forplikter Høyre til å bruke 2 prosent av BNP på Forsvaret.

 

Den trolig heftigste forsvarsdebatten under et Høyre-landsmøte på flere tiår.

Russlands president Vladimir Putins oppførsel skremmer Høyre-delegatene som fredag kveld hadde til dels krasse utfall mot dagens forsvarssatsing og dermed det som deres egen regjering får til på området.

Svein Eide

17 av 19 fylkeslag, fra Vest-Agder i sør til Finnmark i nord, hadde sendt inn resolusjonsforslag med krav om betydelig styrking av Forsvaret - 12 av dem med krav om 2 prosent av BNP til Forsvaret.

Det er i tråd med vedtaket på NATO-toppmøtet i Wales i 2014. I dag bruker Norge om lag 1,6 prosent.

 

Samtidig som Norge gikk med på målsettingen under NATO-toppmøtet, har ikke statsminister Erna Solberg lagt skjul på at hun har lite til overs for 2-prosentmålet. Hun har argumentert for at «målet må være mest mulig forsvarsevne».

Solberg: Uklokt

De siste dagene har hun gjentatt det - til NRK sa hun i dag at en slikt mål er uklokt. Årsaken hun oppgir er at ingen vet hva BNP kommer til å være langt frem i tid.

- Jeg vil ikke advare, for vi sa jo allerede på landsmøtet i fjor at vi skal jobbe mot to prosentmålet. Men det jeg har forsøkt å si er at når vi skal planlegge forsvaret i fremtiden kan vi ikke planlegge ut fra en størrelse som vi ikke vet hva blir, sa Solberg til NRK.

               

Men landsmøtet ga henne kraftfullt svar da saken ble debattert:

«Trusselnivået går opp. Forsvarsevnen går ned. Skammelig at forsvarsministeren kjører et nøkternt forsvar», sa Jonas Personbråten Ludvigsen fra Buskerud.

«Skal vi fortsette å bygge ned Forsvaret» spurte Jonni Solsvik fra Nordland

«Høyres hovedoppgave er å styrke Norges sikkerhet», slo tidligere byrådsleder i Tromsø, Øyvind Hilmarsen, fast.

Enstemmig vedtatt

Og da snudde partiledelsen og statsminister Solberg også.

Resolusjonskomiteens sammenfatning av den lange rekken innsendte forslag fra fylkeslagene, inneholdt formuleringen: «Øke bevilgningene til Forsvaret med NATOs 2 %-ambisjon som langsiktig mål og opprettholde dagens nivå på minst 20 % investeringsandel, i tråd med beslutninger fra NATO-toppmøtet i Wales i 2014», ble enstemmig vedtatt.

Samtidig:

Nøkkelordene her er «langsiktige mål». I den formen ligger det ingen krav om å gjøre det over natten, og er således i tråd med målsettingen fastsatt i 2014 «om å bevege seg i retning av 2 prosent» innenfor en tiårsperiode - altså 2024.

Dermed kan nok både forsvarsminister Ine Marie Søreide (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) døyve en slik formulering

«Bevege seg i retning av 2 prosent»

Norge brukte i 2014 rundt 1,5 prosent av BNP på Forsvaret, og i fjor styrket Høyre/Frp-regjeringen budsjettet med drøyt 1,4 milliarder kroner.

Det økte prosentandelen til om lag 1,6, og er således også innenfor målsettingen fastsatt i 2014 «om å bevege seg i retning av 2 prosent» innenfor en tiårsperiode.

Regjeringens forsvarsbudsjett for 2016 var på 49,1 milliarder kroner.

Solbergs usikre sikkerhetspolitikk

Statsminister Erna Solberg er en trussel mot rikets sikkerhet når hun prioriterer skattelette fremfor penger til terrorberedskap og forsvar.

 

«Erna Solberg er i ferd med å avvikle det norske forsvaret kort tid etter at vår nabo i øst har gått til væpnet angrep på en nabostat», skriver kronikkforfatteren.

Forfatter og medlem i Arbeiderpartiet Henrik Hovland

De fleste har fått det med seg: Truslene mot norsk sikkerhet er flere og større enn de var for bare få år siden. Men regjeringen virker ikke i stand til å ta den nye virkeligheten inn over seg, prioritere mottiltak og ta grep. Det er mer enn urovekkende. Vi står overfor store sikkerhetsutfordringer.

Terrortrusselen. Det er bare et tidsspørsmål før det skjer et nytt terrorangrep på norsk jord. Neste gang risikerer vi at angrepet ikke blir begått av en enslig galning som tror han kan lære å skyte ved å spille dataspill. Kanskje får vi isteden et ”Mumbai-angrep”, koordinerte angrep på ulike steder utført av flere kompetente og kamperfarne terrorister som selv ikke er redde for å dø. Det kan bli enormt mye verre enn angrepet 22. juli 2011 
Neste gang risikerer vi at angrepet ikke blir begått av en enslig galning som tror han kan lære å skyte ved å spille dataspill.

Et angrep fra Russland er den største sikkerhetstrusselen mot Norge, men et terrorangrep er langt mer sannsynlig. Det virker ikke som om ressursene til politi og forsvar er vektet riktig i forhold til sannsynlighet, og hvor store konsekvenser et terrorangrep kan få.
Russland. Erna Solberg er i ferd med å avvikle det norske forsvaret kort tid etter at vår nabo i øst har gått til væpnet angrep på en nabostat. Russland har gjentatte ganger demonstrert vilje til å bruke militærmakt for å nå politiske mål, og har et øvingsmønster i nordområdene som gjør at trusselen fra Russland er noe vi må ta på alvor. Ingen vet hva framtiden vil bringe og hva som kommer etter Putin.
Et svekket USA. Norske ledere har stor tillit til at USA raskt vil komme oss til unnsetning den dagen vi trenger det. Det er ikke sikkert potensielle fiender har samme oppfatning. Norges viktigste allierte har fortsatt evnen, men ikke lenger den samme viljen, til å bruke militærmakt. Konkurrenter og fiender frykter ikke USA slik de gjorde før. Det er ikke bra for Norge. Hva en mulig fiende tror om USAs vilje til å agere dersom Norge blir angrepet, og hvor raskt de tror hjelpen kan komme, er viktigere enn hva vi selv måtte tro.

Erna Solberg lar være å legge om kursen i en tid med jevnlige terrorangrep i Europa og et stadig mer framoverlent Russland.

Henrik Hovland

Erna Solberg. Mange har et medansvar for nedbyggingen av Forsvaret, men det er landets øverste leder, Erna Solberg, som lar være å legge om kursen i en tid med jevnlige terrorangrep i Europa og et stadig mer framoverlent Russland.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Solberg forstår ikke hva vi kan miste

Arbeiderpartiet, og mange i Høyre, ønsker et bredt forlik i Stortinget om langtidsplanen for Forsvaret. Leder av Stortingets Utenriks- og Forsvarskomité, Anniken Huitfeldt, har sagt til media at Arbeiderpartiet har stilt som betingelse at det blir økte bevilgninger til Forsvaret allerede i 2017-budsjettet.
Arbeiderpartiet og forsvarsvennene i Høyre har erkjent alvoret. Det har ikke Erna Solberg. Det virker som om landets statsminister ikke forstår at alt det vi har og verdsetter kan bli tatt fra oss: friheten og tryggheten, fisken og oljen, landområder og infrastruktur.
FØLG DEBATTEN: NRKYtring på Twitter

Forsvaret må virke avskrekkende

Norge trenger er et forsvar som er i stand til yte umiddelbar og effektiv motstand mot et angrep fram til amerikanske marinesoldater setter beina på norsk jord. Dersom det skulle drøye før USA kommer oss til unnsetning, må Forsvaret ha kapasiteter som gjør at Norge helt på egen hånd – og over lang tid – vil kunne påføre en potensiell angriper så mye usikkerhet og tap at det alene vil virke avskrekkende.

Det virker som om landets statsminister ikke forstår at alt det vi har og verdsetter kan bli tatt fra oss: friheten og tryggheten, fisken og oljen, landområder og infrastruktur.

Henrik Hovland

Politi og ulike sivile og militære ressurser må i fellesskap, og på strak arm, kunne håndtere et bredt spekter av gråsonescenarioer i grenselandet mellom krise og krig, inkludert massive terroraksjoner som skjer samtidig i ulike deler av landet. Et slikt forsvar har vi ikke i dag.

Hva kan gjøres?

Arveavgiften bør gjeninnføres og pengene kan i sin helhet gå til Politiets sikkerhetstjeneste, beredskapstropp og livvakttjeneste. Det vil være et tydelig signal om at felles sikkerhet er viktigere enn privat rikdom.
Politireserven bør bli landsdekkende og få mer trening. Reservestyrker er billige, og i en krisesituasjon vil det bli behov for dem. Borgervern må unngås.

Forsvarsbudsjettene må økes drastisk for å finansiere kampfly, ubåter, luftvern, hærstyrker, kystjegere, osv. Det holder ikke å kutte litt daukjøtt i byråkratiet eller legge ned et musikkorps eller to.
Et landsdekkende Heimevern må sikres og spesialavdelingene i Heimevernet bør gjenopprettes. Istedenfor å legge ned Sjøheimevernet bør det utstyres med hurtigbåter og missilvåpen. Tanken på Heimevernsstyrker som selvstendig er i stand til å senke overflatefartøyer og skyte ned fly og helikoptre, vil gjøre mange norske generaler svette på ryggen. Men det vil være et mareritt for en potensiell fiende, og det er bra.
En godt utstyrt og trent okkupasjonsberedskap bør reetableres. Både venner og mulige fiender må få et klart signal om at det norske Forsvaret fortsetter å slåss i hele Norge, også når de konvensjonelle avdelingene er nedkjempet eller tvunget tilbake.

Formuesskatt fremfor forsvar

Vi lever i en usikker tid. Mye har endret seg på få år. Jeg frykter at neste generasjon vil huske Erna Solberg for én ting, og én ting alene:
Hun var statsministeren som synes det var viktigere å redusere formuesskatten for de rike framfor å sikre landets beredskap og bygge opp vårt felles forsvar i en tid da vi både hadde pengene og muligheten.

Fra Teknisk Ukeblad den 9. april:

Regjeringen vil bevilge mindre enn forsvarets «nøkterne forslag»

Når regjeringen snart skal legge fram sin langtidsplan for Forsvaret, foreslås det ifølge Dagens Næringsliv å bevilge rundt 150 milliarder kroner mer over 20 år.Det er godt under forsvarssjefens fagmilitære råd fra i høst på 175 milliarder kroner, som hadde overskriften «Et nøkternt forsvar». Summen er også langt lavere enn forsvarsminister Ine Eriksen Søreides (H) første forslag på rundt 205 milliarder kroner.
Sps forsvarstalskvinne Liv Signe Navarsete mener at 150 milliarder kroner er altfor lite til å opprettholde et forsvar i alle landsdeler.– Dette vil være ille for landet, og veldig ille, ja katastrofalt for regjering og statsråd, sier hun.
Forsvarsministeren ønsker ikke å kommentere det hun omtaler som «spekulasjoner», men bekrefter at de planlegger en «betydelig satsing på Forsvaret». (NTB)

Svein-Erik Hole