Forsvaret - Langtidsmeldingen kommer fredag - Lekkasjer - VG

Nye AIP U-båter og P-8 Poseidon 

Langtidsplanen for Forsvaret

Regjeringen legger fram Forsvarets langtidsplan 17. juni.
Her angis hovedlinjene, forsvarspolitiske mål, oppgaver, ambisjonsnivå og økonomiske rammer 20 år fram i tid. Den forrige langtidsplanen ble lag fram i 2012.

I fjor høst la forsvarssjef Haakon Bruun Hansen fram sin fagmilitære anbefaling til langtidsplanen. Han ba om minst 175 milliarder ekstra de kommende 20 årene, for å bevare forsvarsevnen.
Kilde: NTB

Arbeidet med langtidsplanen har vært preget av uvanlig stort hemmelighold. Først i et møte fredag morgen vil sentrale sjefer i Forsvaret få svar på hvordan regjeringen ser for seg Forsvaret de neste 20 årene.
VG kan i dag presentere noen av hovedtrekkene i planen som statsminister Erna Solberg (H), forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og Frps nestleder Per Sandberg skal presentere for offentligheten fredag klokken 12.
Forsvarsbudsjettene vil vokse betydelig de nærmeste årene, men likevel ikke tilstrekkelig til at Norge når helt opp på NATOs felles vedtatte mål om to prosent av brutto nasjonalproduktet til forsvar.

Nordområde- og NATO-fokus

De store pengene vil gå til de elementene som er mest etterspurt av NATO og USA, som er Norges viktigste allierte, får VG opplyst.
Alliansetenkningen vil gjelde hele det «nye» Forsvaret:
For å være sikker på at allierte styrker kommer Norge til unnsetning i en krisesituasjon, vil den norske forsvarsplanen fokusere enda sterkere på hvilke behov Norge kan dekke i NATO-samarbeidet, som kampfly, hærstyrker, spesialsoldater eller andre nisjekapasiteter.
Den alt overskyggende hovedoppgaven til det norske forsvaret, sier flere av VGs kilder, vil være å holde NATOs nordflanke og ha kontroll på Russlands aktivitet i nordområdene, i Barentshavet og i Norskehavet.

Nytt NATO-oppdrag

VG kjenner til at Regjeringen ønsker å delta med et betydelig bidrag i en flernasjonal NATO-styrke som skal bli en del av NATOs «snubletråd» mot Russland i Øst-Europa. NATO-soldater skal stasjoneres i Estland, Latvia, Litauen og Polen.
Dette utenlandsoppdraget er ikke en del av langtidsplanen, men vil tære på Hærens ressurser her hjemme og kan være et argument for å skjerme Hæren for vesentlige kutt nå.
Den nye langtidsplanen tar utgangspunkt i Forsvarssjefens Fagmilitære råd (FMR), som ble lagt frem i september i fjor.
VG får opplyst at minimumsforslaget i FMR på flere områder blir videreført også i Forsvarsdepartementets plan. Men det blir – som varslet – flere forandringer.

150 - 175 friske milliarder

FORSVARSMINISTER: Ine Eriksen Søreide (H).
Foto: Helge Mikalsen, VG

Langtidsplanen vil medføre en betydelig økning av forsvarsbudsjettet. Dagens Næringsliv har tidligere skrevet at regjeringen ville legge 150 milliarder kroner ekstra på forsvarsbudsjettene de neste 20 årene. VG får opplyst at økningen vil bli enda større enn dette, men likevel noe lavere enn forsvarssjefens ønske om 175 milliarder kroner.
En betydelig del av de friske pengene i langtidsplanen vil gå til investeringer i nytt materiell. Det bekreftet forsvarsministeren under NATOs forsvarsministermøte i Brussel tirsdag.

Nye maritime patruljefly

NORGE NESTE?: En amerikansk P-8 Poseidon aircraft tar av fra Perth i Australia. USA har allerede solgt flytypen til Australia og Storbritannia. Norge kan bli neste land ut.
Foto: Pool, Reuters

I sitt forslag ville forsvarssjefen erstatte de seks Orion-flyene som i dag brukes til maritim overvåkning og ubåtkrig med droner. I langtidsplanen vil regjeringen etter det VG kjenner til gå inn for å erstatte dem med nye maritime patruljefly.
Argumentet er at flyene er avgjørende for å holde oversikt over Norges enorme havområder, og kontroll på Russlands skarpeste våpen i nord: Atomubåtene som kan bære interkontinentale missiler og krysserraketter med ekstremt høy presisjon.
Langtidsplanen nevner ikke en spesifikk flytype. Men i praksis er det bare ett alternativ på markedet: Amerikanske P-8 Poseidon.

Nye ubåter

FAVORITTEN: En versjon av Scorpene-klassen fra tyske Thyssen Krupp er en av to finalister til å bli Norges nye ubåter. Med regjeringens forslag til Langtidsplan for Forsvaret er beslutningen ett skritt nærmere realisering.
Foto: THYSSEN KRUPP

Tilstedeværelse og kontroll over hav- og nordområdene har også gjort det nødvendig for regjeringspartiene Høyre og Frp å rydde plass til nye ubåter. Langtidsplanen vil ifølge VGs kilder gå inn for at Norges aldrende ubåter i Ula-klassen blir erstattet.
Dette blir en av de største investeringene i Forsvaret noensinne.
Forsvarets eget forprosjekt har jobbet ut fra at kontrakten blir på mellom fire til seks ubåter. De nye ubåtene skal etter planen være i drift tidlig på 2020-tallet.
LES MER: En av disse blir Norges nye ubåt

Hæren- og HV-beslutning utsettes

UTSETTER SMELL: En Leopard 2 fra Panserbataljonen på skarpskytingsøvelse.
Foto: ØIVIND BAARDSEN, Forsvaret

Hæren har lenge fryktet at de vil komme dårligst ut i den nye langtidsplanen. Nå skyves beslutningen om hva som skal skje med Hæren frem i tid.
Etter det VG kjenner til, skal det utarbeides en egen utredning om «Fremtidens landmakt».
Kort fortalt: Hva slags hærstyrker Norge skal ha i fremtiden, hvor de skal stasjoneres og hva slags våpensystemer de skal ha. Også Heimevernet (HV) skal inkluderes i denne utredningen.
Flere kilder påpeker overfor VG at det likevel kan komme kutt og justeringer både i Hæren og HV allerede nå. Flere store investeringsprosjekter er allerede lagt på is.

Styrking av Etterretningstjenesten

USA-ØNSKET: Norges nye overvåkningsskip «Marjata» fotografert på York-elven i Virginia i USA - der hun ble ustyrt ved en CIA-base. Norges etterretningsvirksomhet i Nordområdene er svært ettertraktet blant allierte.
Foto: Imgur, VG

Etterretningstjenesten har i flere år vært Forsvarets budsjettvinner. Driften av to etterretningsskip, i stedet for ett, krever mer ressurser. Det samme gjør ny teknologi og nytt trusselbilde.
Langtidsplanen legger opp til en styrking av Etterretningstjenestens kapasiteter fremover. 
Etterretningstjenesten vil også nyte godt av beslutningen om å kjøpe nye maritime patruljefly.
DETTE ER NORGES NYE SPIONSKIP:
• Satser store summer på nye «Eger»
• «Marjata» er verdens mest avanserte

Kystjegerkommandoen kuttes

KUTTES: En soldat fra Kystjegerkommandoen (KJK) om bord på frakteskipet 'Taiko» som var en delav Operasjon RECSYR (Removal of chemical agents from Syria).
Foto: Rune Thomas Ege, VG

Kystjegerkommandoen (KJK) i Harstad vil, ifølge VGs opplysninger, bli foreslått lagt ned i sin nåværende form. Men det kan bli omkamp om den lille, men hardtslående og spesialiserte avdelingen når langtidsplanen skal opp til behandling i Stortinget. I Arbeiderpartiet jobbes det for at i alle fall deler av KJK skal beholdes i Nord-Norge, gjerne som en del av Marinejegerkommandoen (MJK).

Sortland beholdes

BEHOLDER BASE I NORD: KV «Sortland» og KV «Barentshav» på patrulje i Barentshavet. Hvis regjeringen får det som den vil, vil Kystvakten beholde sin base på Sortland.
Foto: KYSTVAKTEN

Langtidsplanen foreslår det som omtales som «en bærekraftig støtte- og basestruktur». Det betyr at flere av dagens militærleire og –anlegg vil forsvinne. Men det vil bli gjort endringer fra forsvarssjefens militærfaglige råd også her.
Et av argumentene som blir brukt i langtidsplanen, er at kostnadene ved flytting i flere tilfeller overstiger gevinsten ved nedlegging. Etter det VG erfarer, blir blant annet Kystvaktens base på Sortland ikke lagt ned, slik forsvarssjefen foreslo.

Stabs- og støtte-kutt

FÆRRE STABSOFFISERER: Langtidsplanen legger opp til å kutte i stabs- og støttefunksjoner i Forsvaret.
Foto: Forsvaret

Også innen stabs- og støttestrukturen blir det betydelige kutt. Nøyaktig hvor store – og hvor de kommer – har ikke VG klart å bringe på det rene.
I forsvarssjefens militærfaglige råd foreslo forsvarssjefen å kutte 800 stillinger i ledelse og administrasjon, samt å gjøre store endringer i ledelsen for hver enkelt våpengren. Effektiviseringsprosesser er allerede i gang flere steder i Forsvaret.

Skolesystemet legges om

STOROMLEGGING: Skolesystemet i Forsvaret står foran en massiv omlegging, ifølge VGs kilder. Dette bildet er fra Forsvarets høgskole i Oslo.
Foto: TORGEIR HAUGAARD, Forsvaret

Forsvaret bruker flere milliarder kroner i året på utdannelse en rekke steder i landet. Etter det VG kjenner til, vil regjeringen foreslå en betydelig omlegging av Forsvarets skolesystem. Skoler vil bli slått sammen og sentralisert til et fåtall steder i Norge.

- Sikrer reell balanse

Forsvarsdepartementet (FD) vil ikke kommentere VGs opplysninger om hva den nye Langtidsplanen vil inneholde.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide skriver dette i en epost til VG:
«Regjeringen vil presentere en langtidsplan for forsvarssektoren som innebærer en kombinasjon av et økonomisk løft, fortsatt effektivisering og strukturendringer. Den nye langtidsplanen skal sikre en reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.
Forsvarets operative evne er ikke tilpasset den sikkerhetspolitiske situasjonen, og sektoren har ikke ressurser til å drifte og vedlikeholde den strukturen som Stortinget har vedtatt, skriver Søreide».