Overvåking av Barentshavet - NRK

Prisen for Orion-flyene er nevnt i artikkelen. Endelig pris var fastsatt vinteren 1967 og var på $31,12 millioner  hvorav USA skulle betale $20 mill. og Norge resten samt evt. prisjusteringer. I dette lå også reservedeler for halvannet år, inkludert 5 motorer, fire propellere, støtte til å etablere skvadronen og utdanning og trening av fem flybesetninger og teknisk personell. Dett er sakset fra boka Request Tango av Håvard Klevberg (Red.)

 

Echo II - Foto: Per Gram 

Bård WormdalJournalist

Over en liten høyde i utkanten av det lille tettstedet Torhop i Tana er det et ubebodd bolighus uten naboer. Gardinene er trukket for, og det har ingen militære kjennetegn. Ifølge folk i bygda er det flere etasjer med kjeller i huset. Et moderne overvåkningskamera er montert på det ene hushjørnet. I fjæra nedenfor huset er det et stengt naust. Inngangsdøra er blokkert med en metallbjelke og en hengelås. Store betongelementer strekker seg fra naustet og langt ut i sjøen.

Fakta om Globus II

Globus er et radarsystem i Vardø, eid av det amerikanske luftforsvaret, men betjent av Etterretningstjenesten. I følge amerikanske eksperter bidrar radarsystemet i det omstridte amerikanske rakettforsvaret, som kan sette russiske atomvåpen ut av spill. Dette er avvist av norske myndigheter. Radarsystemet i Vardø er et redskap for USA for å kunne angripe fiendtlige satellitter og forsvare egne satellitter. De siste årene er den nyeste radaren, Globus II, oppgradert for om lag en milliard kroner. En ny amerikansk radar skal ferdigstilles i 2020. Globus II er under kommando av US Strategic Command.

En tidligere ansatt i Forsvaret sier til NRK at amerikansk etterretning har brukt hus og naust for å overvåke russiske atomubåter i over 30 år. Det går en lyttekabel ut Tanafjorden og videre ut i Barentshavet, ifølge samme kilde.

I over 30 år har offentligheten vært ukjent med etterretningsstasjonen i Tana.

FOTO: BÅRD WORMDAL

Samarbeid mellom USA og Norge

Anlegget i Tana er en del av et tosidig samarbeid mellom USA og Norge om spionasje mot Russland. Alle avtalene mellom USA og Norge siden 1950-tallet er hemmelige. Etterretningssamarbeidet er ikke en del av Nato-samarbeidet.

Selv om Norges deltagelse i Nato har vært omstridt på grunn av tilknytningen til USA, har det tosidige spionasjesamarbeidet med USA aldri vært åpent politisk debattert. Etterretningssamarbeidet har ved flere anledninger hatt stor betydning for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Mer enn 90 prosent av innspilte bånd med lydsignaturer av sovjetiske ubåter kom fra etterretningen i Nord-Norge

PROFESSOR OLA TUNANDER VED FREDSFORSKNINGSINSTITUTTET, PRIO
 

I 1987 var det en uvanlig tilspisset konflikt mellom amerikanske og norske myndigheter. Kongsberg Våpenfabrikk hadde solgt utstyr som hadde gitt mere stillegående sovjetiske ubåter. USA truet med sanksjoner mot Norge, men amerikansk etterretning mente det ville skade mer enn gagne USA å sanksjonere mot Norge.

Årsaken var at den amerikanske marinens etterretningstjeneste fikk en vesentlig del av kunnskapen om sovjetiske ubåter fra Nord-Norge.

Fra det låste naustet er det kraftige betongklosser ut i havet.

FOTO: BÅRD WORMDAL / NRK

Amerikanske etterretning advarte

– Den amerikanske viseforsvarsministeren Richard Perle ville straffe Norge. Men da gikk direktør i Naval Intelligence, Bill Studeman, inn og sa at det ikke var i amerikansk interesse, fordi mer enn 90 prosent av innspilte bånd med lydsignaturer av sovjetiske ubåter kom fra etterretningen i Nord-Norge, sier professor Ola Tunander ved Fredsforskningsinstituttet, PRIO.

Mer enn 90 prosent av lydsignaturene av sovjetiske ubåter kom fra etterretningen i Nord-Norge, sier professor Ola Tunander.

FOTO: KJERSTI STRØMMEN / NRK

– Han advarte mot å ødelegge de gode relasjonene til Norge. Dermed oppgav Perle forslaget, sier Ola Tunander.

Dette er nye opplysninger fra et møte i Washington i 1987 mellom statssekretær i det amerikanske forsvarsdepartementet, Richard Perle, andre representanter for amerikanske myndigheter, samt det norske forsvarsdepartementet, den norske marinen, Forsvarets forskningsinstitutt og den norske etterretningstjenesten.

Professor Ola Tunander sier han har opplysningene fra en samtale med en person som var til stede på møtet, men han ønsker ikke å navngi kilden overfor NRK.

Frykt for angrep

På 80-tallet var det stor amerikansk frykt for at landet totalt hadde mistet oversikten over hvor de sovjetiske ubåtene var. De sovjetiske ubåtene klarte å komme nær kysten av USA uten å bli oppdaget.

Propellene til de sovjetiske ubåtene hadde blitt langt mer stillegående – delvis takket være leveranser av styringssystemer for produksjon av propeller fra Kongsberg Våpenfabrikk. Leveransene var i strid med COCOM-reglene, som skulle hindre at vestlige land skulle selge utstyr som kunne utnyttes militært av andre land.

Brev til Reagan

Da saken ble kjent våren 1987, vakte den stor oppsikt både i USA og i Norge. I Norge var Kongsberg-saken en av de mest omtalte sakene i mediene det året. I den amerikanske kongressen kalte senatoren Jake Garn salget fra Kongsberg Våpenfabrikk og Toshiba til Sovjetunionen det groveste bruddet på vestlig sikkerhet noensinne. I Kongressen var det en tid flertall for sanksjoner.

Statsminister Gro Harlem Brundtland gikk til det uvanlige skritt å skrive brev direkte til president Ronald Reagan. Den amerikanske diplomaten John C. Ausland har ment at konflikten var den alvorligste mellom USA og Norge på mange tiår.

Utviklet over tiår

Spionasjen i Nord-Norge mot sovjetiske og senere russiske ubåter har i alle år vært prøvd holdt skjult for offentligheten, men mye begynner å bli offentlig kjent.

Den første lyttekabelen ble strekt fra Stave på Andøya 50 kilometer ut i havet sommeren 1962. Statsminister Einar Gerhardsen godkjente prosjektet som et vitenskapelig prosjekt.

Amerikanerne ville senere ha lyttekabler nærmere ubåtbasene på Kolahalvøya. De foreslo Vadsø. På norsk side utløste det frykt for at nærhet til ubåtbasene på Kola kunne provosere Moskva for mye.

Bygget ved Forsøl er stengt for innsyn, men uten militære kjennetegn.

FOTO: BÅRD WORMDAL

Det ble likevel raskt strekt flere lyttekabler utenfor Finnmark. En lyttekabel kom i land på Sørøya, og det ble strekt en lyttekabel inn til Gamvik.

Mye grov sjø på ilandføringsstedet skadet kabelen, så rundt 1980 ble den flyttet til Tana. Stasjonen har vært kjent av mange i lokalmiljøet i en årrekke, men uten at den har vært omtalt i mediene.

Ukjent anlegg ved Hammerfest

Forsvarsdepartementet eier et lignende anlegg ved Forsøl i Hammerfest kommune, viser eiendomsregisteret.

Anlegget, som er registrert så sent som i 1997, består av et ubebodd hus med skodder og overvåkningskamera, kabelgrøft og kommunikasjonsutstyr.

De ubetjente peile- og lytteanleggene til Etterretningstjenesten på Middagsfjellet ved Forsøl.

FOTO: BÅRD WORMDAL / NRK

På et høydedrag i nærheten har Etterretningstjenesten fire ubetjente antenneanlegg for avlytting av samband og peiling, opplyser en tidligere ansatt i Forsvaret. Antenneanleggets funksjon har vært skjult i mange tiår.

I tillegg har Etterretningstjenesten offentlige kjente betjente lytte- og peileanlegg både i Vadsø og Sør-Varanger. Av landanlegg brukes også radarsystemet Globus i Vardø for å overvåke russisk ubåtaktivitet.

Se også: Den nye radarrekka mot Russland

Se også: Ingen visste om ny radar

USA og Norge har også samarbeidet om overvåking av russiske ubåter fra fly og fartøy i årtier. Orion-flyene er i hovedsak betalt av USA, og har ubåt-overvåking som en av sine hovedoppgaver. Regjeringen har inngått et samarbeid med USA om å kjøpe nye overvåkingsfly.

Ifølge sluttrapporten fra Ekspertgruppen for Forsvaret er Norge helt avhengig av økonomisk støtte fra USA for å kjøpe nye fly. Likevel er de norske investeringene en av de tunge postene i den omstridte Langtidsplanen for Forsvaret.

Spionasje til havs utvides

Den forrige Marjata som nå er byttet ut med en ny og høyteknologisk versjon.

FOTO: B.T. / NTB SCANPIX

Fire generasjoner av overvåkningsfartøyet «Marjata» er enten i hovedsak finansiert av amerikansk etterretning eller har fått betydelig støtte fra amerikanske myndigheter. «Marjata» har ubåtovervåking som en av sine hovedoppgaver.

I år er det bestemt at Etterretningstjenesten for første gang skal drive to spesialiserte etterretningsfartøy.

Se også: Her er det nye etterretningsskipet

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide foran den nye Marjata

FOTO: REMI SAGEN / NRK

– Innsatsen i Afghanistan var unødvendig

Professor Ola Tunander mener den militære etterretningen i Nord-Norge mot Russland også i dag gjør Norge svært verdifull for USA.

– Norge betyr så mye for USA at tanken om at Norge må gjøre en ytelse for USA ved å krige i Afghanistan, Irak, Libya eller Syria for å få støtte fra USA oppfatter jeg som helt feil. Dette fordi amerikanerne er så interessert i Norge og den etterretningen som Norge kan bidra med, samt at det norske territoriet ligger helt inn til Kola-basene, som er uhyre viktig for amerikansk del.

– Amerikansk marineminister på 80-tallet, John Lehman, beskrev Kolahalvøya som det mest verdifull stykke jord på denne kloden. Med spenning mellom USA og Russland blir nordområdene av betydning, sier Tunander.

Forsvaret har 600 anlegg på land og strand

Forsvaret nekter å bli intervjuet om de til nå ukjente etterretningsanleggene ved Forsøl og Torhop i Finnmark. Talsperson for forsvarssjefen, major Linn Therece Johansen, besvarer henvendelsen om et intervju med en e-post:

«Anleggene som det her spørres om inngår som en del av Forsvarets kommunikasjonsstruktur og er en del av Forsvarets strategiske data- og sambandsnettverk. Forsvaret har et betydelig antall, i overkant av 600 installasjoner, land og strand rundt som inngår i disse nettverkene. Av sikkerhetshensyn kommenterer ikke Forsvaret hvilken rolle den enkelte installasjon tjener i nettverket eller hvilke funksjoner de har.

Også ved Forsøl er det et ubebodd hus med overvåkingsutstyr og kabelgrøft.

FOTO: BÅRD WORMDAL / NRK

Installasjonene er sårbare. Oppmerksomhet rundt enkeltinstallasjoner kan øke faren for ødeleggelse av disse i krise og krig samt øke faren for sabotasje og hærverk i fredstid.»

Den norske militære etterretningstjenesten har tredoblet sine budsjetter etter den kalde krigen. Ifølge årets forslag til statsbudsjett skal tjenesten fortsatt få tilført mere penger i alle fall fram til 2019.

Så sent som 1990 jobbet halvparten av de ansatte i Etterretningstjenesten med prosjekter for USA, og de fikk lønnsmidler fra USA, selv om Forsvaret var arbeidsgiver. Det er ikke kjent hvor store summer USA totalt i dag går inn med i spionasjen mot Russland i Nord-Norge.