Det fire-motors Junkers G.38 kalt «Feldmarschall von Hindenburg» fra Lufthansa var i 1937 Europas størte passasjerfly. Flyet vakte stor oppsikt under åpningsstevnet på Sola. FOTO: Johan Lundbø
Flyplassen som åpnet Rogaland
Rogaland var i mellomkrigsårene en isolert plett på Norgeskartet. Landet var geografisk avskåret fra resten av landet og verden forøvrig i alle himmelretninger.
Oppdatert:
Publisert:
Denne artikkelen ble første gang publisert 7. juni 2012.
Det første virkelige forsøk på å opprette en flyrute til Stavanger gjorde den norske flypioneren Viggo Widerøe i 1934. Før det var det i 1920 gjort et kortvarig forsøk på å etablere en postrute med plass til et par passasjerer fra en improvisert flytebrygge i Hafrsfjord via Haugesund til Bergen.
Da Widerøe 14 år senere gjenopptok tanken om å binde de større kystbyene sammen luftveien, ble tiltaket mer vellykket. Han startet en kystrute om sommeren fra Oslo til Haugesund med blant annet to daglige anløp av Stavanger.
Til flygingene brukte han et fire-seters Waco-sjøfly. Forsøket gikk støtt og stødig gjennom hele sommerhalvåret.
Viggo Widerøe i Widerøes flyveselskap
Forsøket viste seg så positivt at de største rederiene her i landet slo seg sammen og dannet Det Norske Luftfartsselskap. Allerede våren etter overtok det nye selskapet, som senere viste seg å bli det norske moderselskapet i SAS, ruten som Viggo Widerøe hadde sådd spiren til.
Det første virkelige forsøk på å opprette en flyrute til Stavanger gjorde den norske flypioneren Viggo Widerøe i 1934. Før det var det i 1920 gjort et kortvarig forsøk på å etablere en postrute med plass til et par passasjerer fra en improvisert flytebrygge i Hafrsfjord via Haugesund til Bergen.
Da Widerøe 14 år senere gjenopptok tanken om å binde de større kystbyene sammen luftveien, ble tiltaket mer vellykket. Han startet en kystrute om sommeren fra Oslo til Haugesund med blant annet to daglige anløp av Stavanger.
Til flygingene brukte han et fire-seters Waco-sjøfly. Forsøket gikk støtt og stødig gjennom hele sommerhalvåret.
Viggo Widerøe i Widerøes flyveselskap
Norges Postmuseum
Flygingene ble utført med større tyske sjøfly av typen Junkers Ju-52 med 15 til 16 passasjerseter. Ruten ble utvidet til Bergen. I Stavanger ble en provisorisk sjøflyhavn lagt til Klasaskjæret i Byfjorden.
Den verdensberømte flygeren snakket om sine framtidstanker for luftfarten. Ikke minst pekte han på Stavangers geografiske mulighet til å være en viktig mellomlandingsplass på den korteste luftvei mellom Europa og Nord-Amerika.
Lindbergh tente gnisten i Stavanger. Byens ledende menn trodde på atlanterhavstanken. De gikk snart i gang med å finne et passende sted som landingsplass.
Fire steder ble aktuelle. Disse var et sted i Randaberg, to på Forus og Sømme i Sola.
17. april året etter ble det første forslaget til flyplass vedtatt. Opprinnelig skulle den være et 800 meter sirkulært grasdekke. Sammen med en sjøflyhavn i Sømmebukten i Hafrsfjord ble hele anlegget beregnet å koste 800.000 kroner.
Ekspropriasjonstillatelse ble gitt i statsråd 25. januar 1935. 580 mål ble satt av til flyplassområdet pluss 270 mål til senere utvidelser. 18. september samme år ble arbeidene satt i gang.
I dag er det ganske ufattelig at en mindre norsk by med under 50.000 innbyggere startet et så dristig prosjekt som bygging av en flyplass for landfly.
Inspirert av disse tankene ble det bestemt at flyplassen skulle bli topp moderne. I mars 1936 ble det enighet om at lufthavnen skulle ha rullebaner i betong med lengder på 850 og 920 meter.
Ingen andre flyplasser i Europa hadde på det tidspunkt betongdekke. Bare på Bromma i Stockholm hadde man planer som på Sola.
Ideen kom fra USA. Her hadde den norske flypioneren Bengt Balchen sett moderne flyplassbygging. I Stavanger fant han grobunn for sine forslag.
Det ble også installert banelys langs rullebanene og radiopeileutstyr. På denne måten bygget man for 75 år siden landets første ordentlige flyplass.
Drømmene om en glitrende framtid var mange og store i fylket. Befolkningen så for seg et flyrutenett som spredte seg over hele Norge og store deler av Europa.
Den nye Stavanger flyveplads ble åpnet 29. mai 1937. Kong Haakon 7. foretok den offisielle åpningen. Deretter ble det satt i gang et halsbrekkende flystevne som var planlagt over tre dager, men hvor det meste gikk galt.
Dårlig vær og styrtregn ødela det meste av arrangementet på dag to. Stevnet ble deretter avlyst da en av Hærens stupbombere stupte i bakken og flygeren ble drept foran øynene på tusenvis av tilskuere.
Da hverdagen tok til fikk Stavanger fort erfare at trafikken ikke kom av seg selv. Den første sommermåneden etter åpningen reise bare 124 passasjerer ut av Sola, mens 111 gikk i land.
Antallet var skuffende lite. Det er færre enn som i dag reiser med et eneste morgenfly til Oslo.
Den store endringen skjedde med tyskernes overtakelse av flyplassen i 1940. Okkupantene satte straks i gang en storstilt utbygging.
En av de verste hendelsene som satte spor blant befolkningen i Sola i mange år etterpå var den tyske tvangsevakueringen 19. april 1940. 3000 mennesker ble på noen timers varsel tvunget fra hjem og gård.
6000 husdyr fulgte med. To-tredjedeler av bygden befolkning ble rammet. Opptil 80 bolighus ble revet.
I utbyggingen som fulgte ble flyplassområdet utvidet til 10.000 mål. Mye ble senere levert tilbake til eierne, men voldgiftsskjønnet etter krigen som omfattet 62 grunneiere ble aldri akseptert som rettferdig og tilfredsstillende av solabuen. I dag omfatter flyplassområdet omkring 4000 mål.
Den tyske okkupasjonen er derfor hovedårsaken til Stavanger lufthavns betydning og størrelse i dag. Tyskerne utvidet også de to første rullebanene til 1800 og 2000 meter. En ny øst-vest bane til 2400 meter ble også bygget.
Et demokratisk samfunn ville neppe akseptert så omfattende ødeleggelser av dyrkbar jord, gårdsbruk og eiendommer som solabuen ble rammet av i krigsårene. - Utenom bebyggelsene i Finnmark ble ingen annen norsk kommune så mye ødelagt som Sola under krigen, sa lensmann R. Mæhle i Sola etter krigen.
Bare en enslig rute fra Oslo via Stavanger til London med DNL ble drevet. Atlanterhavstrafikk så man intet til. Avgjørelsen i SAS-styret at man ikke ville bruke Sola til Atlanterhavstrafikk førte til ny bitterhet lokalt.
Hele distriktet følte seg forbigått og sviktet av egne myndigheter og SAS. Den planlagte SAS-basen med opptil 1200 arbeidsplasser, ville gitt Stavanger andre muligheter enn å være en fjern avkrok av verden.
Et Junkers-Ju 52 sjøfly tar av fra sjøen ved Fornebu.
Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum
Flyplassbygging
Mens dette pågikk var en komite med skipsreder Ole Bergesen kommet i gang med arbeidet for å få anlagt en flyplass for Stavanger. Medlemmene var noen år tidligere blitt inspirert av atlanterhavspioneren Charles Lindbergh som holdt foredrag på Victoria Hotell om flygingens muligheter for en fullsatt sal fra Stavanger Næringsforening.Den verdensberømte flygeren snakket om sine framtidstanker for luftfarten. Ikke minst pekte han på Stavangers geografiske mulighet til å være en viktig mellomlandingsplass på den korteste luftvei mellom Europa og Nord-Amerika.
Charles A. Lindbergh og «Spirit of St. Louis"
Lindbergh Foundation
Fire steder ble aktuelle. Disse var et sted i Randaberg, to på Forus og Sømme i Sola.
Sola ble valgt
Interessen samlet seg snart om en plass mellom de flate gårdene Sømme og Utsola. Høsten 1933 bevilget formannskapet i Stavanger penger til oppmåling av en kommende lufthavn på stedet.
Fra åpningen av Sola Flyplass. Arealene til flyplassen var tiendedelen av i dag. Bildet viser flyplassen med hangaren under bygging og en del av flyene som deltok ved åpningen. I bakgrunnen Solastranden med Sola Strand Hotell.
Johan Lundbø
Ekspropriasjonstillatelse ble gitt i statsråd 25. januar 1935. 580 mål ble satt av til flyplassområdet pluss 270 mål til senere utvidelser. 18. september samme år ble arbeidene satt i gang.
I dag er det ganske ufattelig at en mindre norsk by med under 50.000 innbyggere startet et så dristig prosjekt som bygging av en flyplass for landfly.
Fra åpningen av Sola Flyplass. Europas største fly, det tyske Junkers G.38 kalt «Feldmarschall von Hindenburg», hadde vinduer i forkant av vingene. Herfra kunne passasjerene se landskapet foran og under flyet.
Johan Lundbø
Atlanterhavspioner tente gnisten
Forklaringen er at Charles Lindbergh hadde tent en gnist, men like viktig var det at Stavanger var geografisk isolert fra det øvrige land.Inspirert av disse tankene ble det bestemt at flyplassen skulle bli topp moderne. I mars 1936 ble det enighet om at lufthavnen skulle ha rullebaner i betong med lengder på 850 og 920 meter.
Ingen andre flyplasser i Europa hadde på det tidspunkt betongdekke. Bare på Bromma i Stockholm hadde man planer som på Sola.
Ideen kom fra USA. Her hadde den norske flypioneren Bengt Balchen sett moderne flyplassbygging. I Stavanger fant han grobunn for sine forslag.
Det ble også installert banelys langs rullebanene og radiopeileutstyr. På denne måten bygget man for 75 år siden landets første ordentlige flyplass.
Drømmene om en glitrende framtid var mange og store i fylket. Befolkningen så for seg et flyrutenett som spredte seg over hele Norge og store deler av Europa.
Åpnet av Kongen
Skuffelsen ble derfor stor da regjeringen like før flyplassens åpning i mai 1937 sa nei til flyruter mellom Sola og den planlagte flyplassen på Fornebu utenfor Oslo. Arbeiderpartiet ville bare ha en sjøflyrute langs kysten fra Oslo til Bergen med mellomlandinger. Utenlandsflyginger fra Sola hadde de ingen forståelse for.Den nye Stavanger flyveplads ble åpnet 29. mai 1937. Kong Haakon 7. foretok den offisielle åpningen. Deretter ble det satt i gang et halsbrekkende flystevne som var planlagt over tre dager, men hvor det meste gikk galt.
Kong Haakon VII under åpningen av Sola flyplass i 1937.
Johan Lundbø
Da hverdagen tok til fikk Stavanger fort erfare at trafikken ikke kom av seg selv. Den første sommermåneden etter åpningen reise bare 124 passasjerer ut av Sola, mens 111 gikk i land.
Antallet var skuffende lite. Det er færre enn som i dag reiser med et eneste morgenfly til Oslo.
Armstrong Whitworth A.W.35 Scimitar, fire fly av denne typen ble anskaffet av Hærens flyvåpen i 1935, hvor de fikk navnet Falk. Man la også planer om å produsere flytypen på lisens ved flyfabrikken på Kjeller.
Johan Lundbø
Verste hendelse
Det svake passasjertallet holdt seg i årene fram mot krigsutbruddet. Vittige tunger sa det var flere sauer som beiter mellom rullebanene på Sola enn det var passasjerer i flyene.Den store endringen skjedde med tyskernes overtakelse av flyplassen i 1940. Okkupantene satte straks i gang en storstilt utbygging.
En av de verste hendelsene som satte spor blant befolkningen i Sola i mange år etterpå var den tyske tvangsevakueringen 19. april 1940. 3000 mennesker ble på noen timers varsel tvunget fra hjem og gård.
6000 husdyr fulgte med. To-tredjedeler av bygden befolkning ble rammet. Opptil 80 bolighus ble revet.
I utbyggingen som fulgte ble flyplassområdet utvidet til 10.000 mål. Mye ble senere levert tilbake til eierne, men voldgiftsskjønnet etter krigen som omfattet 62 grunneiere ble aldri akseptert som rettferdig og tilfredsstillende av solabuen. I dag omfatter flyplassområdet omkring 4000 mål.
Den tyske okkupasjonen er derfor hovedårsaken til Stavanger lufthavns betydning og størrelse i dag. Tyskerne utvidet også de to første rullebanene til 1800 og 2000 meter. En ny øst-vest bane til 2400 meter ble også bygget.
Et demokratisk samfunn ville neppe akseptert så omfattende ødeleggelser av dyrkbar jord, gårdsbruk og eiendommer som solabuen ble rammet av i krigsårene. - Utenom bebyggelsene i Finnmark ble ingen annen norsk kommune så mye ødelagt som Sola under krigen, sa lensmann R. Mæhle i Sola etter krigen.
Fra åpningen av Sola flyplass i 1937. Kong Haakon VII og formannen i lufttrafikkomiteen, skipsreder Ole Bergesen, foran. Bak sitter Stavanger-or \dfører M.M. Michaelsen, nærmest t.v., og fylkesmann John Norem.
Johan Lundbø
Ny stillhet
Etter fredsjubelen fulgte en ny periode med hverdag for Stavanger lufthavn. Stor aktivitet under krigen ble avløst av stillhet de første etter krigsårene.Bare en enslig rute fra Oslo via Stavanger til London med DNL ble drevet. Atlanterhavstrafikk så man intet til. Avgjørelsen i SAS-styret at man ikke ville bruke Sola til Atlanterhavstrafikk førte til ny bitterhet lokalt.
Hele distriktet følte seg forbigått og sviktet av egne myndigheter og SAS. Den planlagte SAS-basen med opptil 1200 arbeidsplasser, ville gitt Stavanger andre muligheter enn å være en fjern avkrok av verden.
Stavanger lufthavn Sola i 2016.
Lars Idar Waage
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.