Samfunnssikkerhet- og beredskap er i praksis overlatt til byråkratene - NRK

Den nye sjefen er Trumpsk i sine holdninger til samfunnet. Jeg ser det som særdeles ugunstig. (Red.)

Bytter ansvaret for beredskap for femte gang: – Skaper uklarhet

Tirsdag ble den femte statsråden med ansvaret for beredskap utnevnt av Erna Solberg. – Vi kunne ønsket oss mer kontinuitet, sier statsministeren.

NOK ET BYTTE: Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) er Norges første samfunnssikkerhetsminister, men den femte statsråden i rekken som har ansvaret for beredskapen i Erna Solbergs regjeringstid.

Siv Sandvik Journalist

Publisert i går kl. 09:26 Oppdatert i går kl. 09:35

Før Erna Solberg dannet sin første regjering i 2013, lovet hun å styrke beredskapen i Norge. Etter at Gjørv-kommisjonen avdekket ansvarspulverisering 22. juli, skulle særlig koordineringen bli bedre.

Siden den gang har det vært en rekke utskiftinger og endringer i Justis- og beredskapsdepartementet.
Om Per Sandbergs vikarperiode holdes utenfor, er Ingvil Smines Tybring-Gjedde den femte Frp-statsråden i Solbergs regjeringsperiode med ansvar for beredskapspolitikken i landet.
– Det gir dårlig kontinuitet, dårlig samordning, og skaper mye uklarhet, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til NRK.

Statsråder med beredskapsansvar

Disse Frp-politikerne har har vært statsråder i Justisdepartementet siden 2013:

• Anders Anundsen: Justis- og beredskapsminister 2013–2016
• Sylvi Listhaug: Innvandrings- og integreringsminister 2015–2018. Fra 17. januar 2018, og til hun ble presset til å gå av i mars, var hun justis-, beredskaps- og innvandringsminister.
• Per-Willy Amundsen: Justis- og beredskapsminister 2016–2018.
• (Per Sandberg: Steppet inn som fungerende justisminister etter Listhaugs avgang i mars.)
• Tor Mikkel Wara: Justis-, beredskaps- og innvandringsminister fra april 2018.
• Ingvil Smines Tybring-Gjedde: Utnevnt som samfunnssikkerhetsminister 22. januar 2019.

Under pressekonferansen tirsdag sa Solberg at regjeringen har hatt en historisk og etterlengtet satsing på samfunnssikkerhet og beredskap siden 2013.
– Jeg synes likevel det er behov for å koordinere dette arbeidet sterkere, ikke minst i et år hvor ny sikkerhetslov setter krav til tett oppfølging av alle samfunnssektorer.

Solberg: Kunne ønsket mer kontinuitet

Det betyr at det igjen blir to statsråder i Justisdepartementet. Tor Mikkel Wara (Frp) beholder ansvaret for politi og innvandring, mens Tybring-Gjedde blir landets første samfunnssikkerhetsminister.
På NRKs spørsmål om hva Solberg mener de hyppige utskiftingene i departementet gjør med kontinuiteten, viser Solberg til at de tidligere delte departementet mellom justis- og beredskap på den ene siden, og innvandring og integrering på den andre.
– Dette er et annet område enn integrering og innvandring, så dette er et område vi løfter i fokus nå, for å sikre at vi har et godt fokus. Så kunne vi godt ønsket oss mer kontinuitet i det. Det er også en av grunnene til at vi ikke gjør andre endringer i hele regjeringsapparatet. Jeg tror ikke at det å få en egen statsråd som har hovedfokus, bryter kontinuitet.
Støre ønsker den nye statsråden lykke til, men mener samtidig at utnevnelsen «forteller en tung historie om at dette feltet har vært dårlig håndtert i årene etter 2013».
– Det som har skjedd har vært i strid med løftene Erna Solberg ga om å samle og koordinere innsatsen. Det har oppstått mye uklarhet i arbeidet med beredskapen, som følge av uklar organisering og uklare arbeidsforhold, sier Støre og viser til at Stortinget senest i desember vedtok sterk kritikk av regjeringen i terrorsikringssaken.

Dette er kritikken av regjeringens terrorsikring

Riksrevisjonen har i to rapporter fra henholdsvis oktober 2016 og juni 2018 konkludert med svært alvorlige mangler i regjeringens arbeid med å sikre kritisk infrastruktur og viktige bygninger mot terror og angrep, såkalt objektsikring.

• Rapportene viser at sikringsarbeidet, som Stortinget vedtok skulle vært ferdig i 2015, ligger langt på etterskudd både hos politiet og Forsvaret, og det er uavklart når man vil være i mål.
• Ifølge rapportene har regjeringen ikke sørget for nok finansiering til grunnsikring, og politiet og Forsvaret mangler en felles forståelse for hvilke sivile nøkkelobjekter som skal pekes ut.
• Det pekes videre på svakheter ved Heimevernets operative evne, samt manglende avklaringer og analyser av politiets og Heimevernets kapasitet til å sikre og beskytte viktige objekter.
• Riksrevisjonen karakteriserer saken som «svært alvorlig», som er den sterkeste kritikken kontrollorganet bruker, og som betyr at liv og helse står i fare.
• Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité holdt i løpet av vinteren og våren 2017 én åpen og én lukket høring i saken. En ny åpen høring ble holdt i august 2018, etterfulgt av en ny lukket høring 22. oktober.
• Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt stemte for mistillit mot regjeringen i desember 2018. KrF og Miljøpartiet De Grønne stemte ikke for mistillit, men støttet isteden et såkalt daddelvedtak, det vil si sterk men uforpliktende kritikk av regjeringen.
• Kilde: NTB

I den første regjeringserklæringen fra 2013 lovet Høyre/Frp-regjeringen å «etablere et nasjonalt beredskaps- og sikkerhetselement ved Statsministerens kontor (SMK)».
Statssekretær Laila Bokhari fikk jobben som sikkerhetsrådgiver. Kritikken lot ikke vente på seg. Deler av embetsverket likte dårlig at en person ved SMK tilsynelatende skulle koordinere landets beredskap, en oppgave som tidligere tilhørte Justisdepartementet.

Får ansvaret for sikkerhetsloven

Senere ble Bokharis rolle tonet ned. Juni 2015 innrømmet Solberg i et brev til Stortinget at det var feil å avgrense funksjonen til én enkeltperson. Juli samme år ble det klart at Norge skulle få en egen sikkerhetssjef, som skulle lede et nyopprettet sekretariat for regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU). Solberg har også i dag en egen statssekretær ved SMK som har særlig ansvar for beredskapsarbeidet.
Ifølge henne er det derfor ingen tvil om at beredskapsarbeidet i Norge koordineres bedre nå, enn da de rødgrønne styrte.
– Men så er det sånn at Justisdepartementet, som har ansvar for operativt utførende arbeid og koordinering av regjeringens arbeid, er et stort departement. Det departementet kan trenge en statsråd som i hovedsak fungerer på dette området, sier Solberg.
Ansvaret for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) flyttes nå fra Forsvarsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet. Det samme gjør ansvaret for å følge opp den nye sikkerhetsloven.
Det var nettopp kravene i sikkerhetsloven regjeringen ikke levde opp til, da Riksrevisjonen to ganger avdekket mangler ved sikringen av bygninger og infrastruktur som skal beskyttes av politiet og Forsvaret.
– Vi er opptatt av at dette skal gjøres på best mulig måte. Derfor er det lurt at vi har en egen statsråd med ansvar for dette, sier statsministeren.

KRITISK: Jonas Gahr Støre (Ap) mener dagens regjering ikke har levd opp til valgløftene om å sikre en mer enhetlig styrting av beredskapsarbeidet. Her sammen med Erna Solberg (H) under partilederdebatten torsdag.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Støre advarer mot å glemme at justisminister Wara fortsatt har et stort ansvar for beredskapen. Ap-lederen viser til at 22. juli-kommisjonen slo fast at den viktigste beredskapsressursen er det ordinære politiet.
– Det står vi i en politireform som jeg mener regjeringen nærmest har forlatt, og som er underfinansiert og dårlig organisert, hevder Støre.