Avinors planer for flyplasser i Nordland får motbør hos Naturvernforbundet - NVF

 Denne blogger mener fortsatt at disse store prosjektene uansett må vente til vi ser klar hva langtidseffekten av Koronaen vil bli. Det er å anta at bedrifters- og privatpersoners reisemønster vil bli endret vesentlig. Digitaliserte møter er nå så effektive at det er rimelig å anta at bedrifter i stor grad vil ta i bruk nettbaserte løsninger fremfor å bruke tid og penger på møter. Jeg viser nok en gang til Holteprosjekt som var hyret inn som konsulent for å vurdere flyttingen av flyplassen i Bodø. De mener at prosjektet er samfunnsmessig uholdbart. Synspunktene nevnt her føyer seg til det NVF fører i marken under. (Red.)

Mener storslåtte planer om nye storflyplasser må skrotes: – Samfunnet og klimaet vil bli tapere

Miljøvernere krever stans i planene om nye storflyplasser i Rana, på Leknes og i Bodø.

STORE PROSJEKTER: Flyplassprosjektene i Rana (t.v.) og Bodø er de som er lengst frem i løypa av de tre som er under planlegging i Nordland.

FOTO: NORDIC - OFFICE OF ARCHITECTURE / AVINOR

Ole-Fredrik Lambertsen@olambertsenJournalist

Publisert i dag kl. 16:40 Oppdatert for 18 minutter siden

Naturvernforbundet i Nordland er nådeløse. De mener:

·         Nye storflyplasser trengs ikke fordi folk vil reise mindre etter koronaen.

Hvis trafikken likevel tar seg opp, mener de:

·         Det vil ha for stor innvirkning på miljøet og klimaet.

Både i Bodø, Rana og i Lofoten er det store planer om splitter nye flyplasser.

Med Evenes lufthavn i Ofoten vil det bety at det kan bli fire flyplasser som kan ta store fly i ett og samme fylke. Og det i et fylke med i underkant av 250.000 innbyggere.

– Et samfunn som legger opp til stadig mer reiser vil ha store problemer med å nå de klimamålene som vi behøver, skriver Naturvernforbundet i Nordland i en pressemelding.

Vil bygge flyplasser for ni milliarder i samme fylke: – Bra for vekst

 

– Naturkrisa vel så stor trussel

Dette er på trappene:

·         I Bodø vil de flytte lufthavna 900 meter og gi plass til en hel ny bydel. Det vil koste 5,7 milliarder kroner.

·         Til Rana bevilget nylig regjeringen 1,8 milliarder til byggingen av Polarsirkelen lufthavn på Hauan. Totalt vil det koste 2,4 milliarder kroner.

·         På Leknes skal ny storflyplass kunne sørge for direktefly fra Oslo til Lofoten. Foreløpig pris er på 2,5 milliarder kroner.

– Vi har etter hvert sett at naturkrisa, eller nedbygginga av natur, er en vel så stor trussel som klimautslippene vi har, sier Kaja Langvik-Hansen til NRK.

Hun er leder i Naturvernforbundet i Nordland. Der har de vedtatt følgende i sitt årsmøte i mars:

Vedtaket

«I lys av klima- og naturkrisen og utsiktene til redusert flytrafikk i kjølvannet av koronakrisen går fylkesårsmøtet i Naturvernforbundet i Nordland 14/3-2021 imot bygging av ny storflyplass på Hauan i Rana, etablering av storflyplassen på Leknes og flytting av flyplassen i Bodø.»

– Med dagens planer om storflyplasser mener vi at både samfunnet og klimaet vil bli tapere, sier Langvik-Hansen.

Spesielt gjelder det i Rana og på Leknes, sier hun. Der vil mye matjord og natur gå med i byggingen.

Har sendt bekymringsbrev

I Rana er flyplassen planlagt i et område med myr, som lagrer store mengder CO₂.

BEKYMRET: Kaja Langvik-Hansen i Naturvernforbundet i Nordland mener byggingen av flyplassene vil Det vil berøre både natur og mye matjord.

FOTO: PRIVAT

I et brev til samferdselsdepartementet, som NRK har fått se, er lokallagsleder Dag Johansen svært bekymret for myrene på Hauan:

«For det første foreligger overhodet ingen analyse av hvor store CO₂-utslipp det blir fra alle de punkterte/ødelagte myr- og våtmarksområdene på Hauan i tiår framover.»

I brevet viser han til at utredningene av naturen som er gjort, er over 10 år gamle.

– Vi har en helt annen kunnskap i dag enn vi hadde tidligere, sier Langvik-Hansen.

Direktør for Polarsirkelen lufthavnutvikling (PLU), Henrik Johansen sier myr som blir tatt ut av området vil brukes til revegetering, altså gjenbrukes.

– Av de totale mengdene som skal flyttes er det itillegg en begrenset del av det som er myr, og det skal som nevnt revegeteres.

Det betyr i korte trekk at myr som flyttes på blir gjenbrukt. På Hauan er planen at det blir gjenbrukt til tildekking av områder rundt flyplassen.

Han mener ikke at det er behov for en ny utredning.

– Det ble gjort en komplet og grundig utredning i forbindelse med reguleringsplanen. De behovene som oppsto da blir ivaretatt i forbindelse med anlegging av området.

Johansen forsikrer om at PLU imøtekommer alle kravene fra Statsforvalteren.

Redd for å sitte igjen med svarteper

Det trengs ikke flere som reiser med fly, sier hun. Samtidig kan koronaen endre på det. Folk har reist mye mindre under pandemien.

Og det kan fortsette.

Ifølge en undersøkelse gjort for NRK, sier 36 prosent at de vil reise mindre med fly også etter pandemien er over.

Derfor ser Langvik-Hansen det som urimelig å bruke milliarder på å bygge ned naturen.

– Vi er bekymret for at vi blir sittende igjen med svarteper, sier Langvik-Hansen.

– Ikke noe svart-hvitt

I en rapport som kom i fjor hevder konsulenter at planene om flere storflyplasser i Nordland kan ødelegge for hverandre.

Transportforsker Gisle Solvoll ved Nord universitet mente da at det er plass til alle.

PLASS: Transportforsker Gisle Solvoll har tidligere sagt at det er viktig å ha en god transportinfrastruktur for å få til bosetting og investering.

FOTO: VILDE BRATLAND ERIKSTAD / NRK

Og selv om det kan bli færre tjenestereiser etter koronaen, fordi mange har lært at digitale møter funker vel så bra, tror forskeren fortsatt at folk flest vil være like eventyrlystne som før.

– Jeg tenker fortsatt mye det samme, sier Solvoll.

Han viser til en fersk rapport som anslår at flytrafikken er tilbake på normalt nivå allerede i 2023.

Det er påstått at ingen av flyplassene vil bli samfunnsøkonomiske lønnsomme slik de er regnet på i dag.

– Det er riktig, men veldig mye av det man investerer i samferdselsinfrastruktur i nord er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er for lite trafikk. Jo mer trafikk, jo mer nytte, sier Solvoll.

– Det er et vanskelig tema. Det er ikke noe svart-hvitt, sier han.