F-35 - Evenes Flystasjon klargjøres - Av Jan-Petter Helgesen

 

Evenes er snart klar for F-35A

 

De siste forberedelser er i ferd med å bli sluttført før Evenes flystasjon i Nordland ved årsskiftet overtar som framskutt base i nord for Luftforsvarets nye kampfly av typen Lockheed Martin F-35A.

EVENES

Av Jan-Petter Helgesen, Sola

-         Endelig tidspunkt er ikke helt bestemt. Overgangen av beredskapen fra de omkring 40 år gamle General Dynamics F-16 til de nye F-35A skal skje omkring nyttår 2021-2022. Skiftet kan bli både før og etter nyåret, men klokken 24.00 nyttårsaften blir det neppe, opplyser sjefen for 133 Luftving på Evenes, oberst Eirik Guldvog, til Norges Forsvar.

Obersten har siden sommeren 2019 forberedt klargjøringen av flystasjonen på Evenes som base for tre-fire av de nye, norske kampflyene. I det forberedelsene går inn i siste fase legger Guldvog ikke skjul på at tiden framover blir meget utfordrende og spennende.

Av de nye kampflyene skal Luftforsvaret ha mottatt 28 av 45 bestilte fly ved årsskiftet. I tillegg er sju norske F-35A fast stasjonert ved Luke Air Force Base utenfor Phoenix i Arizona som treningsfly.

Stortinget bestemte i 2012 at Ørland i Trøndelag skal være hovedbase for de nye kampflyene. Samtidig ble det vedtatt at jagerflystasjonen i Bodø skal legges ned samtidig med at F-16-flyene blir trukket ut av tjeneste.

For å opprettholde Nato-beredskapen i nord ble det videre bestemt at Evenes skal bli framskutt base i Nord-Norge. Dette for at flyene skal ha kortest mulig vei til havområdene nord for Norge. Her er Russland ofte aktive og nærgående mot norske interesser og våre grenseområder med sine fly- og flåtestyrker.

Oberst Guldvog sier at tre til fire F-35A vil bli kontinuerlig stasjonert på Evenes på rotasjonsbasis. Reaksjonstiden blir på 15 minutter fra alarmen går.

Eget beredskapsbygg

De nye kampflyene skal på den framskutte basen bruke de samme betongshangarene som de tidligere kampflyene som F-16 benyttet. Hangarene blir for tiden modernisert og oppgradert for sin nye oppgave.

Flygerne, teknikerne og støttepersonell for beredskapsvakten får tilhold i eget bygg nær flyhangarene.  Dette for at pilotene skal komme hurtig på plass i cockpiten og i luften når nærgående fly fra fremmede makter nærmer seg norsk område.

Under luftmaktseminaret på Luftkrigsskolen i Trondheim i vinter opplyste forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen, at F-35A skal starte trening og gjøre seg kjent med forholdene på Evenes allerede fra august i år. Årsaken er at pilotene på de nye kampflyene skal være best mulig forberedt når de overtar den hurtige beredskapen fra F-16 som har hatt oppdraget siden 1982.

-         Jeg er glad for at forberedelsene til oppdraget ser ut til å være i god rute, understreket forsvarssjefen under seminaret.

Oberst Eirik Guldvog kom til flyplassen helt nord i Nordland i 2019. Da var det ansatt bare seks personer på stasjonen.

Svær utbygging

 Han overtok stillingen som sjef for 133 luftving 1. mai 2020. Evenes hadde da i mange år vært underlagt og administrert av Sjøforsvarets base i Ramsund.

I flere år var bare en person fast ansatt på den militære del av Evenes. Vedkommende tok imidlertid godt vare på bygningsmassen og området omkring.

Da Luftforsvaret på ny overtok ansvaret var mye av byggene i så god stand at folkene kunne flytte rett inn og ta dem i bruk. Bare noe oppussing og vedlikehold var nødvendig for å sette anlegget i drift.

Noen måneder før basen skal settes i operativ funksjon er det hektisk virksomhet på og rundt flyplassen som også har sivil drift for byene Harstad og Narvik samt områdene omkring. 700 til 800 personer er for tiden i arbeid for å klargjøre den framtidige basen for kampflyene og fem nye maritime overvåkingsfly av typen Boeing P-8A Poseidon. I mai i år skal to nye forlegninger for personellet være ferdig til bruk.

Luftvern

I august skal den første luftvern - enheten med kortholdmissilet Nasams III være på plass selv om batteriet ikke blir fullt oppsatt i første omgang. Også nærforsvars- og vaktstyrker er under etablering på kampflybasen.

-         Det betyr at baseforsvaret vil være på plass i god tid før flyene kommer, bemerker oberst Guldvog.

Langtrekkende luftvern vil Evenes ikke få før i 2028. Under behandlingen av langtidsplanen for forsvaret på Stortinget før jul i fjor valgte et flertall av representantene å prioritere nye helikoptre til Hæren og spesialstyrkene fra 2024 i stedet for langtrekkende missilforsvar for den framskutte kampflybasen.

Utbyggingen av flystasjonen har gått svært raskt. Våren 2021 er det rundt 100 fast ansatte ved stasjonen. I tillegg er 125 soldater forlagt på basen.

Neststørste base

Når Evenes er fullt utbygget og i operativ drift i 2025 vil det være 550 fast ansatte og 300 vernepliktige samt noen titalls sivilt ansatte ved stasjonen. Disse skal sørge for operativ tjeneste, drift, vakthold og sikring samt daglig støtte til driften.

-         Da vil flystasjonen være Luftforsvarets nest største base etter Ørland, sier Eirik Guldvog som begynte i Luftforsvaret i 1991 som luftvernartillerist.

Den heftige byggevirksomheten som for tiden pågår på flyplassen er svært ressurskrevende. Med en kostnadsramme på fem milliarder kroner skal nærmere 800 personer arbeider med de mange nybygg og anlegg som kreves for å sette Nord-Norges største byggeprosjekt i fullgod stand innen fire år.

Fra da av skal Evenes være en viktig beredskapsbase for Norges enorme havområder i nord med sine F-35A og P-8-fly.

Å få tak i opptil 550 godt kvalifisert personell i løpet av snaut fire år blir ingen lett oppgave. Luftvingsjef Guldvog sier at målet er at Evenes skal bli et attraktivt tjenestested.

-Evenes kommune legger til rette for nye boligområder. Barnehager og skoler er på plass og i leiren skal det bygges fritidsaktivitetsbygg som idrettshall, velferdsbygg og spisemesse.

Nedbygget i årevis

Da basen ble bygget under den kalde krigen ble det investert store beløp på den militære del av flyplassen. Basen fikk luftvern, men faste flyskvadroner fikk aldri tilhold der. Evenes ble beredskapsbase og mottaksstasjon for alliert hjelp.

Full operasjonell status for de norske flyene er planlagt til 2025. Da skal F-35A kunne løse hele bredden av oppdrag de er pålagt.

Da den kalde krigen var over ble den daglige driften ved flystasjonen avsluttet. Rullebanen på nesten 3000 meter ble i flere år nesten ikke brukt av militære fly. Luftvernavdelingen og personellet ble flyttet andre steder.

Bygningene og infrastrukturen ble stående. Nå blir disse og flere nybygg gjort klar for en ny tid med hektisk aktivitet med både F-35A kampfly og P-8A Poseidon maritime overvåkingsfly samt regelmessige besøk av allierte fly.

Motorvedlikehold på Rygge

Det er Lockheed Martin og motorprodusenten Pratt & Whitney som er hovedleverandører for F-35A-flyene. Kongsberg er hovedleverandør for missilet Joint Strike Missil som skal være del av bevæpningen på de norske flyene. Raufoss-bedriften Nammo er  hovedleverandør for Apex-ammunisjonen til flyets kanon.

Kongsberg Aviation Maintenance Services AS er av Pratt & Whitney utpekt til å være en av fem globale vedlikeholdverksteder for flytypens F135 motorer. Nytt verksted og dele- og motorlager med ansvar for europeiske F-35 skal bygges på Rygge utenfor Moss.

-         For Kongsberg er kontrakten er svært gledelig. I over 40 år har bedriften overhalt F100-motorene til Luftforsvarets F-16-fly.  Nå ser Kongsberg fram til å fortsette samarbeidet med Pratt & Whitney med F135-motorene i det nye verkstedet på Rygge, sier administrerende direktør Atle Wøllo ved Kongsberg Aviation Maintenance Services. Ved anlegget på Rygge skal de ansettes både teknikere, mekanikere og logistikkpersonalet.

Den norske ordren på 52 fly koster 68 milliarder 2015-kroner inkludert utstyr og trening. Per juli 2020 hadde bestillingen tilbakeført produksjonskontrakter til norsk industri for i overkant av 7,5 milliarder kroner. Denne kontraktsummen ventes å øke i årene framover.

Her en oversikt over forskjellene mellom de tre F-35 variantene: