BLI MED I AVINORS QUIZ OG VINN
EN FIN PREMIE!
Nå kan du lese deg opp på flyplassenes spennende
historie: I desember blir det flyplass-quiz i Avinors nyhetsbrev! Følg med,
både i dette nyhetsbrevet og neste, så har du muligheten til å vinne en fin
premie før jul.
This page is only available in Norwegian
Flyplassene knytter oss sammen
Flyplassene
er landets viktigste knutepunkter, og flyrutene er verdens viktigste
transportårer. De knytter byene våre sammen og forbinder landet vårt med resten
av verden. Millioner av mennesker bruker norske flyplasser hvert år - for
å treffe venner og familie, for å komme seg til jobben, for å komme seg hjem,
for å ta en etterlengtet langhelg, eller for endelig å legge ut på den store
drømmereisen.
Noen
av våre egne flyplasser har allerede rukket å bli over 100 år gamle.De bærer på
mye historie, talløse anekdoter, mange fun facts og noen
ikke-like-fun-facts. Les
deg opp på dem her, og ta dem med deg til quizen i desember.
100 år med avganger
Noen
av flyplassene som fortsatt er operative i Norge i dag har vært åsted for
avganger og landinger i over 100 år, selv om ingen av dem for så lenge siden
kunne kalles flyplasser i den moderne betydningen av ordet. Men litt etter litt
utviklet de seg fra jorder og gressletter med (mer eller mindre) egnede forhold
for flygning, til stadig mer moderne flyplasser – med rullebaner og
kontrolltårn, asfalt og betong, hangarer og helgeturer, radarer, flygeledere og
charterturer.
Mange
av flyplassene som er operative i Norge i dag var i utgangspunktet forbeholdt
militær virksomhet. I det hele tatt er flygningen og flyplassenes utvikling
tett forbundet med forsvaret. Gardermoen, for eksempel, var opprinnelig en
ekserserplass for kavaleriet, og militær virksomhet i området kan spores helt
tilbake til 1740. Allerede i 1912 lettet det første flyet fra Gardermoen, og
snart var det slutt på kavaleriøvelsene. Hester måtte vike for propeller, og
kavaleriet måtte gi plass til en stasjon for militære flygninger. Det tok noen tiår
før både rullebaner og sivile flyplasser så dagens lys, men da utviklingen
først kom i gang, skjøt den fart for alvor.
Fast dekke på Stavanger lufthavn, Sola
Norges
eldste sivile flyplass er Stavanger lufthavn, Sola. Arbeidet med den ble en
sterk pådriver for utviklingen av norsk luftfart og norske flyplasser. Sola ble
åpnet i 1937, og var Europas andre flyplass med fast dekke på rullebanen. Før
den tid var nemlig normen å lette og lande på vannet, eller på et område som
var stort nok, flatt nok, og som ikke bød på altfor store meteorologiske
utfordringer. Flygingens og flyplassenes tidlige historie bærer med andre ord
preg av både risiko og risikovilje. Man hadde både lettet og landet fly flere
andre steder i Norge en god stund før 1937, men på Sola ble det mange måter
offisielt: Norsk luftfart var et faktum – og herfra gikk det bare én vei.
Verden tar til vingene
På
mange måter kommer omrisset av det 20. århundre tydeligere til syne på
flyplassene enn noen andre steder: Den teknologiske utviklingen;
virkelighetsforståelsen som ble utfordret på nytt og på nytt for hvert tiår som
gikk; tilsynelatende ubrytelige barrierer som stadig ble forskjøvet og brutt.
Dampmaskinen
og toget revolusjonerte produksjon og transport. Bilen erstattet hest og vogn,
fikk oss raskere fra A til B, og ga oss større personlig frihet. Elektrisiteten
gjorde hjemmene våre lysere og varmere, livene våre lettere å leve og komforten
mer komfortabel. Men den virkelige omveltningen kom da menneskene lettet, tok
til vingene, og fløy.
17.
desember 1903 fløy Orville Wright 37 meter – 37 meter som gjorde verden en hel
del mindre. Noen timer senere tok broren hans, Wilbur Wright, av fra den
gresslagte, provisoriske rullebanen, og fløy 260 meter. Lengden på Orville
Wrights tur er til sammenligning under en tusendel av turen mellom Vadsø og
Kirkenes, som er Norges korteste flyrute i dag. Den turen er rundt fem mil
lang, og innebærer ca syv minutter i lufta – en bragd som ville fått
Wright-brødrene til å måpe, men som vi tar som en selvfølgelighet, og som er
noens foretrukne vei til jobben.
Flyverbaronen
Nordmenn
har helt siden vikingtiden hatt rykte på seg for å være vågale,
grenseoverskridende og offervillige. Den stereotypien skulle også etter hvert
bekreftes av de norske flypionerene. Men det første mennesket som tok til
vingene her til lands var en svensk baron ved navn Carl Cederström, også kalt
flyverbaronen. Det skjedde på Etterstadsletta, der 30 000 nordmenn hadde samlet
seg på Norges aller første flyplass for å få med seg mirakelet. Han ble hyllet
som en helt etter bragden, og skal selv ha hatt følgende å si om de mildt sagt
oppspilte nordmennenes reaksjon:
«Norrmännens
entusiasm hotade övergå till vansinne. De revo kläderna av min kropp för att ha
dom till åminnelsesbitar».
Så
ble også nordmennene helt tydelig bitt av basillen – og snart nok fløy vi selv.
Kort tid etter begynte også de organiserte flyplassene å dukke opp.
Norges aller første flyplass
Kjeller
flyplass var den aller første. Den ble anlagt på et jorde rundt gården Kjeller
ved Lillestrøm i 1912 – bare ni år etter at Wright-brødrene gjennomførte
verdens første motoriserte flyvning. Det gjør den til en av verdens eldste
flyplasser. Kjeller finnes fortsatt den dag i dag, og er fremdeles relativt
beskjeden. Likevel kan ikke dagens forhold på Kjeller sammenlignes med
flyplassen som lå der da polfarer, oppdagelsesreisende og våghals, Roald
Amundsen, som første nordmann tok internasjonalt flysertifikat der i 1914 – 11
år etter at Orville Wright fløy sine 37 meter.
I
grove trekk var det som gjorde jordet rundt Kjeller gård til en flyplass
nettopp det faktum at fly av og til tok av eller landet der. Først senere ble
det anlagt rullebane. Den var ikke fire kilometer lang eller laget av betong
eller asfalt, slik moderne rullebaner gjerne er, men kun 100 meter lang og
laget av planker. Om noe kan kalles norsk luftfarts spede begynnelse, er det
dette: En 100 meter lang stripe av planker på Lillestrøm.
Følg
med i neste nyhetsbrev for resten av historien!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.