NASAMS - Journalist Jan-Petter Helgesen har vært hos Kongsberg og rapporterer

 

Nasams redder liv i Ukraina

 

Det norsk-amerikansk utviklede luftvernsystemet Nasams eller Norwegian /National Advanced Surface to Air System fungerer veldig bra. Det har etter to til tre måneders drift reddet mange liv i Ukraina.

KONGSBERG

Jan-Petter Helgesen

Markedssjef Hans Christian Hagen for Division Integrated Defence Systems ved Kongsberg Defence & Aerospace A.s sier til tidsskriftet Norges Forsvar at de gode resultatene fra forsvaret i Ukraina sprer seg til medarbeiderne og staben på Kongsberg. De ansatte er stolte over å ha deltatt i utviklingen over mange år av et så effektivt forsvarssystemsom virker etter sin hensikt og redder liv.

-         Systemet er i Ukraina kommet til sin rett. Det virker og fungerer som planlagt mot angripende russiske fly, helikoptre, kryssermissiler og droner, sier markedssjef Hagen.

 Etter et russisk missil - og droneangrep 13, november i fjor utalte USAs forsvarsminister Lloyd J. Austin III at Nasams så langt hadde hundre prosent suksess når det gjelder å bekjempe innkomne kryssermissiler.

I et annet angrep 23. november blir det hevdet at Nasams lyktes i å skyte ned 73 av 90 innkomne russiske kryssermissiler.

Ukraina er den trettende internasjonale kunden som tar Nasams i bruk i sitt luftvern. Offisielle brukere utenom Norge og USA er Spania, Nederland, Finland, Litauen, Bulgaria, Australia, Oman, Ungarn og Indonesta. Nylig bestemte også Canada å kjøpe et batteri fra amerikanske lagre og donere dette til ukrainerne.

-         For delprodusenten Kongsberg er det ikke minst positivt at amerikanerne har valgt å benytte Nasams i sitt luftvern. Her har det blant annet vært del av forsvaret av området rundt hovedstaden Washington DC siden 2005, fortsetter Hans Christian Hagen.

Det amerikanske forsvarsdepartementet i Pentagon foreslo i fjor høst å inngå en produksjonskontrakt om luftvernsystemet med amerikanske Raytheon for omkring 1,2 milliarder dollars. I systemet blir missilene og utskytingsrampene produsert av Raytheon, mens kommando- og kontrollseksjonene og utskytningsrampene utvikles og produseres av Kongsberg Defence & Aerospace.

Arbeidet med å utvikle Nasams startet på Kongsberg ved slutten av 1980-årene i samarbeid med Luftforsvaret og amerikanerne. Norske forsvarsmyndigheter fant at behovet for moderne luftvern kunne løses ved å benytte det standard AIM-120 Amraam luft- til - luft missilet til utskyting fra bakken. Norge ble den første nasjon som bestilte systemet og tok det i bruk i 1997.

Senere er luftvernet utviklet og forbedret. Ny teknologi er tatt i bruk for å møte nye trusselbilder, påpeker Hagen.

Norge er blant de eldste brukerne av systemet i dag, men modernisering og oppgradering gjør at forsvaret rundt flystasjonene Ørland og Evenes er hevet til Nasams III -nivå.

I systemet er Kongsberg Defence & Aerospace ansvarlig for å produsere den avanserte og flyttbare kommando- og kontrollenheten. Samarbeidspartner Raytheon i USA produserer missilene og flyttbare utskytingsramper også kalt launcher.

En utskytingsrampe inneholder seks avfyringsklare missiler. Disse kan bli skutt mot forskjellige mål samtidig.

I en bataljon kan det være opptil 12 utskytingsramper med til sammen 72 missiler. Samtlige kan bli skutt mot individuelle mål i løpet av få sekunder. Antatt rekkevidde for missilene til målet oppgis til mer enn 20 kilometere.

Utviklingen av luftvernsystemet går stadig framover, sier markedssjef Hagen. Nasams 4 - utgaven blir i stand til å skyte tre forskjellige mål med tre ulike missiler samtidig fra samme rampe. Utskytingsrampene ser derimot temmelig like ut sammenlignet med de tidligere utgavene.  Missilene som benyttes blir blant annet kortholdmissilet AIM-9X Block 1 Sidewinder med infrarødt siktemiddel.

Videre kan rampene lades og skytes med AIM-120 Amraam som er hovedmissilet i Nasams-systemet. I tillegg kan systemet lades med det nye Amraam Extended Range med aktivt søkehode som på forgjengeren. Kraftigere rakettmotorer gjør at rekkevidden på missilet økes med mer enn halvannen gang i forhold til forgjengerne. Høydedekningen er forbedret enda mer.

I Norge har mange forsvarseksperter etterlyst en langtrekkende versjon av systemet som hittil ha vært tenkt mot mål innen kort- og mellomlang rekkevidde.. Hans Christian Hagen opplyser at en slik utgave kan være aktuell dersom noen kjøpere ønsker Nasams 5-versjonen.

-         Teknologien er tilgjengelig. Kapasiteten er også til stede. Systemet kan derfor bestilles allerede i dag, sier han og understreker at Kongsberg ikke sitter stille og venter på eventuelle ordrer, men utvikler produktet på kontinuerlig grunnlag.

Dagens Nasams-systemet kan ikke brukes mot innkomne taktiske og ballistiske missiler. Det må andre virkemidler til for å makte å sette slike angripere ut av spill. Vi ser på slike løsninger basert på Nasams arkitekturen, sier Hagen.

Nasams-systemet kan ha et potensielt kundegrunnlag på omkring 30 land. I Kongsberg-gruppen totalt er det i dag en ordrereserve på 60 milliarder kroner, opplyser markedssjef Kyrre Lohne for staben ved Kongsberg Defence & Aerospace. Omsetningen for 2022 antar han vil passere 30 milliarder kroner.

 Konsernet består av 12.300 lokalt ansatte. Det er etablert i 40 land. Fabrikken ble grunnlagt av den daværende danskekongen i mars 1814 og het Kongsberg Våpenfabrikk inntil det ble slått akkord i 1987.'

Et Nasams-missil blir avfyrt mot et eventuelt mål. Foto: Kongsberg Defence & Aerospace.