Jeg vil nok en gang benytte anledningen til å foreslå en gjenoppståelse av kystartilleriet utstyrt med flyttbare NSM, spesielt langs Finnmarkkysten. (Red.)
Vellykkede norske
presisjonsvåpen
Salget av de
norskproduserte og høyteknologiske missilsystemene Naval Strike Missile som
tidligere het Norsk Sjømålmissil og det luftbærende Joint Strike Missile fra
Kongsberg Defence & Aerospace har i vinter nådd nye høyder.
KONGSBERG
Jan-Petter Helgesen
Salgssjef
Hans J. Kongelf i Missiledivisjonen ved Kongsberg Defence & Aerospace
opplyser til Norges Forsvar at de to missilsystemene hittil er solgt til 11
land. Norge og Japan har valgt å bevæpne sine Lockheed Martin F-35-kampfly med JSM-missilet,
mens de øvrige landene, inkludert Norge, satser på NSM-missilet som sine angrepsvåpen
mot sjømål - enten fra skip eller land. I det norske Sjøforsvaret ble missilet
innført i 2012 og brukes i dag fra de fire gjenværende fregattene og seks kystkorvetter.
Et av de nyeste
kjøperlandene av NSM er Storbritannia. De fremmet en hastebestilling i vinter.
Ordren betyr
at britene får den ønskede kvoten levert så raskt som mulig fra norske lagrene.
I Norge blir de eksporterte missilene erstattet med nye kjøp fra Kongsberg,
sier salgssjef Kongelf.
Salget av de
avanserte sjømålsmissilene er på flere milliarder kroner. Utenom de 11 landene
som foreløpig har tegnet seg på kundelisten, legger ikke Kongelf skjul på at mange
flere nasjoner er aktuelle for kjøp av de norske sjømålmisseilene.
Selv har
salgssjefen bakgrunn fra tjeneste på MTB i det norske Sjøforsvaret. Den gang
var de hurtiggående båtene blant annet bevæpnet med det mindre og norskproduserte
sjømålsmissilet Pingvin fra Kongsberg som regnes som forgjengeren til NSM. Dette
missilet ble trukket fra Sjøforsvaret da den siste motortorpedobåt av
Hauk-klassen ble lagt i bøyene i 2008.
-
Pingvin
er fortsatt et effektivt våpen. Det brukes den dag i dag med stor effekt i
flere utenlandske mariner, fortsetter Hans E. Kongelf.
Sentrale egenskaper
på kryssermissilet Naval Strike Missile er lav radarsignatur. Dette skyldes
formen på skroget av det 3,96 meter lange missilet. I stedet for å ha rund form
som flere av konkurrentene, har Kongsberg valgt å produsere sitt produkt med
rektangulær form og kanter. Dermed brytes radarstrålene på en helt annen måte
enn om skroget var rundt i formene som på eldre amerikanske Boeing Harpoon-missiler.
Overlegen manøvrering
Videre mener
Kongsberg Defence & Aerospace at deres produkt har en overlegen
manøvreringsevne i forhold til konkurrentene på sin ferd mot målet. Underveis vil
laseren som sitter i det stabiliserende hodet på missilet peke ned på sjøen og
beregne bølgehøyden slik at prosjektilet kan fly like over overflaten i høy sjø
uten selv å havne i vannet.
Dette
sammenstilles med den bildedannelsen fra et bildebibliotek som den infrarøde søkeren
benytter. Missilet gjenkjenner dermed målet og styrer mot det. Sammen med manøvreringsevnen,
gjør sensorevnen og regneferdigheter at missilet gjenkjenner målskipet.
Samtidig blir brannrøret tent. Missilet blir dermed i stand til å trenge
gjennom forsvarerens luftvern.
Salgssjef
Hans J. Kongelf opplyser at stridshodet på NSM veier 120 kilo. Dette er betydelig
mindre enn på de opprinnelige utgavene av Harpoon. Fordelen med et lettere
stridshode er imidlertid at missilet får et svakere radaravtrykk og dermed
vanskeligere å oppdage under angrep.
-
Nå
har også våre konkurrenter innsett fordelen med et lettere stridshode.
Rapporter tyder på at Harpoon er i ferd med å redusere vekten av deres stridshode
fra 200 til 120 kilo. Årsaken er å forbedre evnen til ikke å bli oppdaget på
radar, sier Kongelf.
Et annet
poeng er at NSM skroget bare har to vinger i motsetning til andre sjømålsmissil
som har fire vingesett. Med bare to vinger blir NSM vanskeligere å oppdage på
radarskjermene og dermed verre å stanse for forsvarerne.
Salgssjefen
er stolt over at en norsk bedrift har klart å produsere et høyteknologisk missil
i verdensklasse. 11 nasjoner har foreløpig kjøpt våpenet og flere antar han vil
følge etter. Kjøperne er Norge, Polen, Malaysia, Canada, Tyskland, Nederland,
Romania, Spania, Storbritannia, Australia og USA som har kjøpt NSM til både
sitt mobile kystvern og for bruk fra fartøyer. Det amerikanske kjøpet skjer via
samarbeidspartneren Raytheon Missiles & Defenc i USA..
Utviklet i
Norge
Kongsberg
startet utviklingen av NSM-prosjektet tidlig på 1990-tallet. Deltakere utenom
Kongsberg var Forsvarets forskningsinstitutt og Sjøforsvaret. Samarbeidet
mellom de involverte partene har hele tiden vært smidig og godt.
-
At
produktet er så avansert at stormakten USA kjøper det i store mengder 20 til 25
år etterpå, er vi ved Kongsberg veldig stolte av, understreker Kongelf.
I det
amerikanske forsvarsbudsjettet for 2023 legges det også opp til at amerikanerne
kan anskaffe ytterligere 1250 flere NSM fra Kongsberg og den amerikanske
partneren Raytheon.
NSM regnes
også for å være et billig våpen. Listeprisen for et missil er på mellom 25 til 30
millioner kroner.
Våpenet
regnes som flerbruks. Ifølge Kongsberg er det eneste femte-generasjons presisjonsvåpen
med en rekkevidde på over 100 nautiske mil eller 185 kilometer.
For det
luftbærende JMS er testing i full gang. Våpenet er sluppet fra F-35 uten at motoren
er blitt satt i gang. Prøvene har hittil fulgt det fastsatte programmet.
Missilet er aktuelt for kjøp av flere brukerland av F-35. Utenom det norske
luftforsvaret er våpenet kjøpt av Japan for bruk i F-35. I vår har også USA signalisert
kjøp av JMS til sine kampfly av samme type.
For det nye,
norske overvåkingsflyet av typen Boeing P-8 er JSM eller NSM ikke aktuelt. Her
er Harpoon utpekt som det aktuelle sjømålsmissilet.
FAKTA
Naval Strike
Missile
Type:
Lavtflygende presisjonsvåpen
Rekkevidde:
185 kilometer
Stridshode.
120 kilo
Hastighet:
Høy subsonisk
Lengde: 3,96
meter
Vekt: 410
kilo
Produsent:
Kongsberg Defence & Aerospace
Fire
av salgssjefene fra selgergruppen av NSM-missilet til Kongsberg Defence & Aerospace
med modeller av et NSM-missil og F-35 på bordet foran.. Foran fra venstre: Ståle
Mortensson og Hans J. Kongelf. Bak fra venstre Stein Engen og Lars Johan
Fleisje. Foto: Jan-Petter Helgesen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.