Personellflukt fra 333 skvadron - NRK

Frykter personellflukt fra Andøya vil få konsekvenser for landets sikkerhet

Forbundslederen i Norges Offisersforbund frykter personellflukt fra Andøya kan gå ut over viktige etterretningsleveranser til NATO. – Situasjonen er kritisk, mener han.

Et av forsvarets Orion P-3 overvåkningsfly på rullebanen på Andøya. De viktige oppdragene flyene gjennomfører, frykter Bongo det vil bli mindre av frem mot 2022.

FOTO: ARKIV / TORBJØRN KJOSVOLD / FORSVARET

Andreas Nilsen TrygstadJournalist

Markus Thonhaugen@markusteeJournalist

 Publisert 19.06.2017, kl. 18:35

Vedtaket om å flytte de maritime overvåkningsflyene fra Andøya til Evenes har medført både frustrasjon og usikkerhet blant personell på flystasjonen.

Siden beslutningen ble tatt har 10–11 personer sagt opp sine stillinger, og flere ansatte søker aktivt stillinger utenfor Forsvaret, skriver aldrimer.no.

Uten umiddelbare tiltak vil maritim overvåkingskapasitet i nord i løpet av få måneder kunne bli så svekket at det vil gå ut over viktige etterretningsleveranser til NATO, hevder forsvarskilder overfor nettstedet.

Frykter for sikkerheten

Forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisersforbund er blant dem som mener situasjonen er kritisk, og at Forsvaret innen halvt års tid vil kunne få problemer med å levere på overvåkning og etterretning i nord.

– Vår evne til å gjennomføre operative flyvinger og utføre overvåkning og kontroll i Barentshavet kan på sikt bli betydelig redusert, sier han til NRK.

I verste fall vil det kunne få betydning for sikkerheten både i Norge og for NATO knyttet til militær aktivitet i Barentshavet, fortsetter han.

At Andøya skal driftes minst fem år til i en gradvis avvikling gjør ikke situasjonen mindre krevende.

– Det at vi får en redusert overvåkning og en dårligere situasjonsforståelse vil være alvorlig både for Norge som nasjon og for NATO som militærallianse. Vi er helt avhengige av å ha kontroll med hva som rører seg.

Frustrerte ansatte

Ifølge Bongo er det snakk om 10 til 15 personer som vurderer å si opp sine stillinger. Frustrasjonen henger ifølge ham sammen med at personellet føler de ikke er hørt, og ikke har fått gode nok tilbakemeldinger om årsaken til flyttingen av flystasjonen.

Han tror situasjonen bekymrer både den norske militærledelsen, men også militærledelsen i NATO og andre allierte land.

– Varsellampene lyser. Jeg forventer at både den militære og den politiske ledelsen i Forsvaret tar dette på alvor og at det iverksettes tiltak for å ta vare på den kompetansen som vi har.

Følger situasjonen

Forsvarsdepartementet opplyser overfor NRK at de følger situasjonen nøye, og viser til et svar Forsvarsministeren har gitt Stortinget.

Her skriver forsvarsminister Ine Eriksen Søreide at Forsvarets evne til å ta vare på personellet og deres kompetanse vil være en «kritisk suksessfaktor gjennom hele omstillingen av Forsvaret i årene som kommer».

Videre at det i løpet av 2017 vil utarbeides en konkret plan som også skal sikre operativ tilgjengelighet på maritim overvåkning.

– Forsvaret vil iverksette nødvendige tiltak for å sikre fortsatt høy operativ leveranse fra Andøya, og at dette gjøres ved å ta i bruk nødvendige virkemidler for å sikre at vi beholder de personellkategoriene som er påkrevet for operative leveranser.

Samtidig erkjenner hun at det ved enhver omstilling vil være en «risiko for midlertidig tap av kompetanse».