Flyttingen av skvadronen til Evenes er en dramatisk feilvurdering (Red.)
Kritisk situasjon for maritime patruljefly
16/06/2017 By Kjetil Stormark
Uten umiddelbare tiltak vil Forsvarets maritime overvåkingskapasitet i nord i løpet av få uker og måneder bli så svekket at det vil føre til bortfall av kritisk viktige etterretningsleveranser til NATO. Det forteller forsvarskilder.
Av KJETIL STORMARK / kjetil@aldrimer.no
Driftssituasjonen på Andøya flystasjon er ekstremt krevende, forteller en rekke forsvarskilder med inngående kjennskap til virksomheten til 333 Skvadron på Andøya.
Årsaken er begynnende personellflukt etter det politiske vedtaket om å flytte den såkalte MPA-kapasiteten (maritime patrol aircraft, red.anm) fra Andøya til Evenes.
Situasjonen blir ikke mindre krevende, ved at Andøya skal driftes minst fem år til.
– Det første P-8 Poseidon-flyet kommer til Norge i 2022. I forkant av det og frem mot 2025, vil det bli en gradvis avvikling av Andøya og etablering på Evenes, sier fungerende stabssjef Torgeir Berg i Luftforsvaret.
Massiv jobbjakt
Rundt 10-11 personer har så langt sagt opp sine stillinger siden beslutningen ble tatt. Et stort antall ansatte ved flystasjonen søker imidlertid aktivt stillinger utenfor Forsvaret.
Den vanskelige driftssituasjonen kan derfor raskt gå over til å bli kritisk, sier flere kilder. Andøyposten/vol.no, som først omtalte personellflukten, skrev onsdag at personell fra flystasjonen i økende grad er å finne på søkerlistene til stillinger i Andøy kommune og Andøya Space Center (ASC).
Og allerede sliter Luftforsvaret med å opprettholde leveransene av flyvninger, der blant annet Etterretningstjenesten er en viktig kunde. Derfor forsøker Forsvaret nå å hente inn pensjonister for å fylle hullene i turnuslistene. Andre kilder forteller at ansatte ved luftvingen som når aldersgrensen for å kunne gå ut i AFP, nå forsøkes overtalt til å fortsette i sine stillinger.
Bekrefter
Konsekvensen av personellmangelen kan bli dramatisk. Forsvaret vil kunne få problemer med å levere på det viktigste oppdraget som Norge er gitt av NATO: Å ha kontroll på den russiske Nordflåten, og i særdeleshet ubåtene.
Forbundsleder i Norges offisersforbund, Torbjørn Bongo, bekrefter overfor Aldrimer.no at det er en kritisk situasjon.
— Jeg opplever situasjonen som kritisk. Den røde varsellampen lyser, sier Bongo og legger til: — Jeg frykter at situasjonen innen relativt kort tid, på mindre enn seks måneder, vil kunne medfører en meget redusert aktivitet for operativ flyging for MPA. Årsaken er personellmangel i ulike ledd i produksjonen.
Også Andøy-ordfører Jonni Solsvik beskriver situasjonen som svært alvorlig.
— Enkelte forsøkte å latterliggjøre undersøkelsen kommunen gjorde blant de ansatte, som viste faren for kompetanseflukt. Nå får de bevis for at dette holdt stikk. Det mest alvorlige er følgene dette kan få for leveransene av maritim etterretning til USA og NATO, og våre forpliktelser overfor alliansen, sier Solsvik til vol.no.
Kjent for Forsvaret
«Forsvarsstaben er godt kjent med situasjonen på Andøya. Saken håndteres av Luftforsvaret», skriver pressevakt ved Forsvarsstaben, oberst Sven H. Halvorsen, i en epost til Aldrimer.no. Halvorsen legger ved en ferdigskrevet uttalelse fra Luftforsvarsstaben. Her bekrefter kommunikasjonssjef Stian Roen at Luftforsvaret nå rekrutterer pensjonerte mannskaper for å få kabalen til å gå opp ved 333 Skvadron.
«I enkelte perioder benyttes det pensjonert personell for å dekke oppdukkende behov. De har god kunnskap og den rette kompetansen som vi ser etter», skriver Roen. Han svarer unnvikende på spørsmålet om den svekkede bemanningssituasjonen nå skaper usikkerhet og bekymring rundt framtidige leveranser av MPA-overvåking i nord.
«Vi har fokus på å levere i henhold til oppdraget vi er gitt. Vår evne til å ta vare på personellet og beholde, utvikle og rekruttere riktig kompetanse er en kritisk suksessfaktor for å lykkes med å løse oppdragene», skriver Roen, men legger til:
«I en overgangsperiode mellom gammelt og nytt system kan det være perioder med lavere aktivitet enn normalt.»
Les mer: — Tar situasjonen på største alvor
Frustrasjon og usikkerhet
Mens Bongo beskriver situasjonen ved Andøya flystasjon å være «preget av frustrasjon og usikkerhet», går andre kilder enda lenger.
— Det er en ekkel og uggen stemning ved flystasjonen nå, sier en kilde i Andøya-miljøet.
Bongo utdyper.
— Debatten og vedtaket om nedleggelse av Andøya flystasjon og flytte MPA-virksomheten til Evenes har gitt både frustrasjon og usikkerhet. Frustrasjon fordi mange føler at de faglige argumentene ikke blir lyttet til eller oversett. Og det er usikkerhet ifht hva vedtaket vil bety for den enkelte. Dette har ført til at flere enn normalt har sluttet og og søkt seg jobber sivilt eller andre steder i forsvaret. Det gjør også at det blir vanskeligere å rekruttere nytt personell til tjeneste ved stasjonen, fordi det vil bety at man da velger seg en usikker fremtid, sier Bongo.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Han reagerer på at Forsvaret ikke har gjort nok for å motvirke den personellflukten som det var all mulig grunn til å frykte.
— Gitt vedtaket som er gjort burde Forsvaret iverksatt massive tiltak for å ta vare på kompetansen og samtidig sikre nyrekruttering, sier forbundslederen.
General til flystasjonen
Onsdag var personellavdelingen fra Forsvarsstaben tilstede på flystasjonen for å orientere om den videre prosessen. Forsvaret har i sine kalkyler lagt til grunn at 90 prosent av personellet ved flystasjonen vil følge med til Evenes og at 10 prosent trolig vil slutte. Men lokalt hevdes det at det trolig blir motsatt: 90 prosent vil slutte og bare 10 prosent følger med til Evenes.
På grunn av det dramatiske budskapet skal sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland, etter planen til flystasjonen fredag for å snakke med de ansatte.
Det er usikkert hva slags budskap generalmajoren har med seg i bagasjen.
Manglende tiltak
Norges Offisersforbund mener både Forsvarsstaben, men kanskje særlig Forsvarsdepartementet, må bære ansvaret for den situasjonen som er oppstått.
— Først og fremst mener jeg at vedtaket var feil, og var bygget på et feilaktig grunnlag. Men når det var først gjort, skulle Forsvaret iverksatt tiltak umiddelbart for å kompensere for ulempene. Dette har i praksis vært fullstendig fraværende. Ansvaret ligger på Forsvarsstaben. Men også Forsvarsdepartementet har sin del av ansvaret ved at de har gitt Forsvarsstaben svært begrenset anledning til å bruke virkemidler for å kompensere, sier Torbjørn Bongo.
— Må på banen
Han mener situasjonen nå krever at både forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen snarest kommer på banen. Det holder ikke med sjefen for Luftforsvaret alene.
Til det er situasjonen blitt for alvorlig.
— Statsråden og Forsvarssjefen må begge på banen, og snarest iverksette et bredt spekter av tiltak. Både for å ta vare på kompetanse og sikre nyrekruttering. Vi skal tross alt fly Orion fra Andøya i ganske mange år ennå, sier Bongo og slår fast:
— Begge bør snarest reise til Andøya for å lytte til personellet som er berørt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.